Elleve punkter om Listhaug og veien videre


Faksimile fra NRK.no

1. Sylvi Listhaug måtte dras slepende til beklagelse i Stortinget. Hun måtte dras slepende ut av statsrådskontorene. Gjennom år har hun gjort norsk politisk debatt til en barnehage. Når stortingsflertallet opptrer som voksne og sier at nok er nok, går hun rett i offerrollen og sutrer.

2. Hun legger ut en lang patosfylt oppdatering i samme stil som alltid, hvor hun nå ofrer seg av hensyn til partiet, regjeringen, nasjonen. Og ikke minst "ytringsfriheten".

3. Det er selvsagt ikke en del av ytringsfriheten at en statsråd skal kunne si hva hun vil uten å risikere mistillit av Stortinget. Det et tvert imot en grunnleggende del av parlamentarismen - av demokratiet vårt. En grunnleggende norsk og vestlig verdi om du vil. Jeg er i likhet med Listhaug ikke statsråd. Betyr det at noen har angrepet min ytringsfrihet på groveste vis?

4. Listhaug blir på pressekonferansen i dag utfordret på hvem som har angrepet hennes ytringsfrihet. Svaret er noe a la "Folk som sammenligner retorikken med den til Breivik."

I tillegg kommer støttespillerne hennes som politianmelder de som antyder at det finnes rasister blant dem (Helt nytteløst selvsagt).

Hva nå denne gjengen er for, er det ikke ytringsfrihet.

5. I hele Solberg-regjeringens levetid har Frp drevet en bevisst dobbeltkommunikasjon. De har snakket med en moderat stemme til Høyre, Venstre og deres potensielle velgere. Den gamle høyresiden har svart med å angripe aktører som omtaler Frp på måter de selv gjorde for kun få år siden, som da Solberg irettesatte Heikki Holmås for å omtale Frp som høyrepopulistiske.

Samtidig har Frp med aktører som Listhaug m.fl. kontinuerlig kommet med utspill som fungerer som hundefløyter opp mot de mest rabiate rasistiske miljøene vi har her i landet, samt fordommer som eksisterer i bredere miljø, men som politisk prosjekt ville ekskludert et parti basert på denne basen fra regjeringsdeltagelse.

6. Dersom denne avgangen skal få noen varig verdi må det være ved at vi nå har dratt opp en grense. En grense for hva vi aksepterer av en politiker som skal sitte i maktposisjon i Norge. Det må bety at vi innskrenker Frps anledning til å ri to hester på en gang.

7. Men i stor grad avhenger dette av resten av høyresiden. Dersom de fortsetter å svare ut all kritikk med "jeg ville ikke brukt de ordene…" og lignende unnamanøvre fra å diskutere innholdet i politikken, og det konspiranoide og ytterliggående verdensbildet den underbygger, vil Frp i stor grad kunne fortsette.

Listhaug har lansert at hun vil fortsette sitt prosjekt fra Stortinget. Derfra kan velgerne kaste henne om tre år, men hun kan sikkert bli sittende lenge. Selv om det ikke vil bli en like prominent post som statsrådsposten, kan hun fortsette å sende lissepasninger til sine høyreekstreme internettkrigere også derfra. Og Frp kan forsøke å få andre statsråder til å ta lignende roller.

8. KrF har nå skjerpet seg. Men Høyre og etter hvert Venstre har gått svært langt i å normalisere og unnskylde synspunktene til aktører som Listhaug. Det er svært farlig. Når høyreekstreme aktører har kommet til makten er det gjerne nettopp i allianser med mer "moderate", i situasjoner hvor retorikk og politikk gradvis har blitt flyttet i stadig mer ytterliggående retning.

Høyresida må rydde opp i eget hus!

9. Venstresida på sin side må løfte fram den økonomiske politikken på en mye bedre måte. Litt av Listhaugs suksessfaktor er å få alt til å handle om seg, og dermed handler alt om innvandring. Når hun ikke lenger er statsråd er man forhåpentligvis ikke nødt til å gi henne like mye oppmerksomhet, og man kan løfte fram andre saksfelt.

10. Her har dessverre særlig Arbeiderpartiet vært tafatte. Vi kan se på tre gråhårede sosialdemokrater. George Papandreou valgte sentrumsveien. Jeremy Corbyn dro partiet tydelig til venstre. Jonas Gahr Støre må velge hvem han vil følge etter.

Det første veiskillet går rundt EUs tredje energimarkedspakke og energitilsynet Acer. Nytt engasjement til venstre eller Pasokifisering? Igjen valgte dessverre Ap Pasok-veien, og går inn for å tilslutte seg nok en tilpasning til EUs markedsløsninger. Det blir krevende å bygge et annet flertall med et så svakt Ap.

Ap må også skjerpe seg!

11. Rødt er den store vinneren her. Med én representant på Stortinget har partiet felt en statsråd. Synliggjøring og en tydelig politisk profil har sendt partiet over sperregrensa på flere målinger den siste uka. Partiets kommunikasjon gjør det også tydelig at det forstår at jobben ikke er over med dette. Mitt (noe forutinntatte) tips: Dette er en politisk aktør å følge med framover.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering