Illusjonen om den gyldne fortiden


Kronikk i Adresseavisen 5.2.2018. I versjonen under har jeg beholdt et par avsnitt jeg måtte kutte for å komme under 5500 tegn, samt lagt ved kildeliste og lenker i form av sluttnoter.

Illusjonen om den gyldne fortiden

Det er ikke vanskelig å peke på problemer i vår samtid. Det er både viktig og riktig. Det oppstår likevel et problem når vi rendyrker det negative i vår egen tid og glorifiserer fortiden.

Ett fellestrekk mange konservative bevegelser har er en ide om en gylden fortid - en fortid da det meste var bedre - gjerne et mer eller mindre eksplisitt tilbakeblikk mot tradisjonelle kjønnsroller og familieforhold, klassestrukturer og religiøse tradisjoner i en mer etnisk ren nasjonalstat.

Som de fleste ideer eksisterer også denne i mer og mindre ekstreme varianter. For å illustrere de mer ekstreme kan man jo peke på at et et fellestrekk i mange moderne fascismedefinisjoner er nettopp denne ideen, der fascismen kjennetegnes av en ultranasjonalisme som gjennom et voldelig oppgjør med en innbilt dekadanse i det moderne samfunnet vil skape en nasjonal gjenfødelse[1]. Selv om fascismen også er en moderne og tidvis også antikonservativ strøming, ledsages denne gjenfødelsen gjerne av en ide om en gullalder - en tid hvor nasjonen *ikke* var dekadent og som gjenfødelsen delvis peker tilbake mot.

Denne ideen som både ekstreme og mindre ekstreme høyrekrefter i varierende grad bygger på, vokser ikke ut av ingenting. Den har grobunn i noen systematiske skjevheter i både hvordan vi framstiller, og husker, fortiden og nåtiden.

Evolusjonsbiologen Dag Hessen bruker for eksempel mye av innledningen til sin nyeste bok på å beskrive en del mekanismer som gjør at vi ser mørkere på verden av i dag enn det er grunnlag for i mer tørre fakta.[2]

Nyhetsmedier som de fleste av oss baserer mye av vårt verdensbilde på, trykker i mye større grad dramatiske og negative historier om krig, nød, drap og annen uetisk oppførsel, enn den gjør det motsatte. (Det er vel slike ting som gjør at vitser som "En kristen, en muslim og en ateist gikk inn på en bar. De satte seg ned, tok en øl og hadde det hyggelig sammen, for det er det man gjør når man ikke er et rasshøl." fungerer.)

I tillegg peker Hessen på at vi har evolusjonært utviklede tendenser til å gi negativ informasjon prioritet, siden å overse potensielle farer (man kan sikkert bruke det klassiske eksemplet med en sabeltanntiger) vil kunne sette overlevelsen i fare på en større og mer umiddelbar måte enn om man går glipp av mer nøytral eller positiv informasjon.

Når verdensbildet kommer fra en akkumulert rekke av anekdoter er det dermed mye som tyder på at vi får et betydelig mørkere bilde av samtiden enn det som kan forsvares ved å se på mer tørre fakta.

Riktignok finnes det viktige tendenser som går i negativ retning. Det er få tendenser til at klimagassutslippene er på vei ned globalt, og de sosiale ulikhetene har økt mange tiår i strekk.

På områder som krig, sult, og helse har vi derimot gjennomgående sett positive utviklingstrekk. Det har jevnt over neppe noengang vært bedre å være menneske enn i dag.[3]

Denne effekten hvor nåtiden systematisk ser mørkere ut enn den er, har derimot en slags tvillingeffekt når det gjelder våre minner om fortiden. Denne effekten er bekreftet i mye psykologisk forskning og kalles gjerne "Fading Affect Bias".[4]

Det er nemlig ikke tilfeldig hva vi husker, hvor godt vi husker ulike ting eller hvilke følelser vi knytter til minnene våre om fortiden. Tvert imot viser det seg ganske systematisk at minner knyttet til negative følelser i fortiden svekker seg mye raskere enn andre knyttet til positive følelser.

Hvorfor det er slik har forskere fundert på, men noe av svaret ligger muligens i at en gruppe som ikke har det slik, er de blant oss som sliter med depresjoner. Å legge vonde følelser og minner bak seg, gir oss rett og slett bedre psykisk helse, og det er nok i de fleste tilfeller et fortrinn og i hvert fall en medvirkende årsak til at hjernen er skrudd sammen slik den er.

Men i tillegg til at vi har det litt bedre med oss selv gir også slike psykologiske tendenser oss et bilde av fortiden som er mer positivt og glansfylt enn hva det er grunnlag for. De bidrar dermed til å gi fortiden et gyllent skjær. Det er dermed heller ikke alltid helt tilfeldig at mange trekker fram sin egen barndom, ungdom og tidlige voksentid som en slik "gyllen periode", slik f.eks. Halvor Fosli gjør i en ellers undergangspreget tekst hos Minerva fra oktober 2017.[5] Her skriver han at "nordmenns livsverden i la oss si perioden fra 1960 til 2000 var et høydepunkt for en særegen, norsk høykultur". Fosli er født i 1961.

I virkeligheten var selvsagt ikke alt så rosenrødt på 60-tallet. Spedbarnsdødeligheten lå f.eks. rundt 20 per 1000 fødte.[6] Det er på det nivået land som f.eks. Algerie, Marokko, Kazakhstan, og Egypt ligger på i dag, og langt over land som Argentina, Mexico, Thailand eller Fiji, som ligger rundt 10. I Norge ligger tallet i dag på ca 2,5.[7] Tilsvarende utvikling har vi hatt for de fleste sosiale indikatorer.

Individuelle friheter vi i dag tar som en selvfølge, var heller ikke på plass på 60-tallet. En ting er at seksuelle minoriteter ble undertrykket. Homofili var forbudt fram til 1972 og en psykiatrisk diagnose fram til 1977. Færre husker kanskje at også ting som samboerskap var ulovlig fram til 1972.

Heller enn et kulturelt høydepunkt kan vi kanskje si at i hvert fall starten av denne perioden var en periode hvor mange levde (eller døde alt for tidlig) i en snever og undertrykkende kultur. (Den siste delen av perioden skal jeg kanskje ikke snakke for høyt om, da den sammenfaller med min egen oppvekst, men vi hadde jo absurde ting som skateboardforbud fram til 1989.)

Til sammen gir disse to effektene - et overdrevent negativt blikk på vår samtid og et rosenrødt blikk på fortiden - en potensielt skummel virkning. De passer nemlig som hånd i hanske på mer og mindre ytterliggående konservative og høyremiljøers arketypiske fortelling om et samfunn som var i harmoni, men som nå er i forfall. Syndebukkene for forfallet har jo variert noe, men ender gjerne opp i en eller annen miks av passende minoritetsgrupper kombinert med "indre fiender" representert ved en femtekolonne fra den politiske venstresiden, om det nå er sosialister, sosialdemokrater eller "kulturmarxister".

Det gir ytre høyre et gratis dytt, og det gir alle oss som vil motvirke slik propaganda en ekstra jobb. Heldigvis finnes det studier som peker mot at det nytter å komme med faktainformasjon.[8] La oss forsøke det - både når det gjelder påstander om nært forestående sivilisasjonssammenbrudd, og om hvor fantastisk fortiden var.

Noter:

[1] Se f.eks. en definisjon av Roger Griffin, her: https://web.archive.org/web/20080910055552/http://ah.brookes.ac.uk/histo...
[2] Hessen, Dag (2017) Vi - Samarbeid fra celle til samfunn. Cappelen. s. 14-15.
[3] Kjelsberg, Ronny (2017) Teknologi og vitenskap. Universitetsforlaget. s. 105-110
[4] Se f.eks. Walker, W. Richard og Skowronski, John J. (2009) The Fading affect bias: But what the hell is it for? Applied Cognitive Psychology. Volume 23, Issue 8. Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/acp.1614/abstract
[5] Fosli, Halvor (2017) Norsk høykulturs nedgang og mulige fall. Minerva 13.10.17. Hentet fra https://www.minervanett.no/norsk-hoykulturs-nedgang-mulige-fall/
[6] SSB (2003) 100 år med redusert spedbarnsdødelighet. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/100-aar-med-redusert-...
[7] CIA World Factbook (2017) COUNTRY COMPARISON :: INFANT MORTALITY RATE. Hentet fra https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/20...
[8] Wood, Thomas og Porter, Ethan (2017) The Elusive Backfire Effect: Mass Attitudes' Steadfast Factual Adherence. SSRN. Hentet fra https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2819073

Les avisversjonen ved å klikke på faksimilen under:

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering