En kort historie om kilten


Baksidetekst i Klassekampen 15.5.2017.

Mange går sikkert rundt med oppfattelsen av at kilten er et tradisjonsrikt skotsk klesplagg som har dype røtter i hundrevis av år med skotsk nasjonal kultur. I likhet med svært mange andre ideer om nasjonal kultur og historie er nok det feil.

Kilten i den form vi kjenner den i dag dukket ikke opp før i første halvdel av 1700-tallet. Bruken av den i historiske filmer som Braveheart er dermed en historisk bommert på ca. 500 år (det samme gjelder forøvrig de blåmalte ansiktene, men i motsatt retning). Enda verre blir det jo av at mange historikere fastholder at den ble oppfunnet av engelskmannen Thomas Rawlinson i 1727.

I utgangspunktet ble kilten bare brukt på høylandet i Skottland. Et stort fortrinn den hadde var at den krevde mindre stoff enn alternative klesplagg, og den ble dermed billigere. Men det gjorde også at den ble sett ned på av de mindre fattige delene av Skottland, og ikke fikk verken særlig status eller utbredelse i overklassen eller på lavlandet.

I 1745 landet derimot Prins Charles Stuart i Skottland, samlet støtte fra de katolske klanene og førte en skotsk-dominert hær mot England for å ta tilbake tronen. Forsøket var godt, men mislyktes. Som en motreaksjon satte den engelske staten igang en kampanje for å undertrykke skotsk kultur. Siden kilten i 1745 hadde blitt tilstrekkelig etablert på høylandet, ble den eksplisitt nevnt i lovverket og forbudt.

Når kilten ble forbudt av den mislikte engelske staten, ville selvsagt alle skotter plutselig begynne å bruke den. Som røde toppluer hertillands i 40-45 ble den øyeblikkelig et symbol på skotsk identitet og motstand mot undertrykkelse. Og det fortsatte den å være også etter at forbudet forsvant og helt fram til i dag, hvor den er blitt til en del av de skotske nasjonale mytene. Hadde det ikke vært for forbudet, hadde den sannsynligvis vært glemt i dag.

Det ligger en lærdom her, for den som ønsker å bekjempe bestemte kulturelle eller ideologiske strømninger ved å forby klesplagg. Det virker sjelden etter hensikten. Om ikke hensikten er å bygge opp under et verdensbilde av, og forsterke kulturelle konflikter selvsagt. Da funker det kjempebra.

Litteratur:
Richard Shenkman (1993) Legends, Lies and Cherished Myths of World History. HarperCollins
Hugh Trevor-Roper (2008) The Invention of Scotland Myth and History. Yale University Press

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering