6 positive og 3 negative ting med det franske presidentvalget


Vi tar de gode nyhetene først:

1. Både Macron og Melenchons suksess bidro til å frata Le Pen oppmerksomheten som følger med å være "det nye store spennende som skjer". FN ble bare en av tre bevegelser som gjorde overraskende framskritt og gjennombrudd i valgkampen.

2. Melenchons suksess viser at det er realistiske muligheter for å gi misnøyen med den nyliberale økonomiske politikken Frankrike og EU har ført en tydelig venstredreining. Sist bevegelser til venstre for sosialistpartiet fikk slike resultater var på starten av 80-tallet i PCF's eurokommunistiske periode.

3. At det endte med et showdown mellom Macron og Le Pen var tross alt et betydelig framskritt fra hvordan det så ut for få måneder siden hvor Fillon og Le Pen var favorittene. Nå ble valget mellom en Tony Blair-liberalist og en nyfascist. Med Fillon ville valget vært mellom en nyfascist og en Maggie Thatcher-nyliberalist som forsøte å konkurrere med nyfascisten i fremmedfiendtlige utspill. Det ville tross at vært et par hakk verre.

4. FN gjorde det jevnt over dårligere enn målingene, både i første og andre valgomgang. Med 21,3% i 1. omgang var hun bare et hestehode foran Fillon og Melenchon på hhv. 20 og 19,6%. I andre omgang fikk hun 33,9% mot Macrons 66,1. Macron fikk altså dobbelt så mange stemmer som Le Pen. Tapet ble ikke den "seier tross alt"-fortellingen hun hadde forberedt seg på som en boost til neste valg. FN ble også mindre enn hjemmesitterpartiet som mønstret 12 millioner stemmer mot Le Pens 11. I tillegg kommer de 4 millionene som stemte blankt.

5. Sosialistpartiet gikk mot venstre i sin nominasjonsprosess med valget av Hamon. Selv om det var for lite for sent og Melenchon tok over svært mange av velgerne i sluttspurten, viser det et tydelig ønske om venstredreining fra grunnplanet. Det kan gi politiske utslag også i framtida, selv om høyresida etter alt å dømme enten vil forsøke å legge skylde for det dårlige resultatet på Hamon, eller også desertere en masse til En Marche.

6. Melenchon hadde en vanskelig jobb med å både hindre en Le Pen-seier for enhver pris samtidig, som han måtte posisjonere seg for å kunne overta rollen som en kanal for deler av frustrasjonen med feilslått politikk. Han gikk så langt han kunne i å si at han kom til å stemme Macron, uten å si det helt eksplisitt, og sendte ut en spørreundersøkelse til sine støttespillere om andre rundt, hvor det å stemme på le Pen var det eneste alternativet som ikke var med. Han framstår som en taktiker som kan lykkes med en vanskelig men livsviktig jobb. FN må isoleres, men frustrasjonen kan og må få mer konstruktive utløp.

Så til de mørke skyene som truer på horisonten:
1. På tross av at FN gjorde det dårligere enn antatt, gjorde de det fortsatt svært bra. Det er også bekymringsfullt med den relative støtten FN har blant de med lavest inntekt og blant unge. Det tyder på at Le Pen klarer å framstå som et alternativ for mange av ofrene for den feilslåtte økonomiske politikken i eurosonen, og støtten blant ungdommen gir mulighet for en livskraftig bevegelse i mange tiår framover. Det er altså ingen grunn til å avskrive FN mot framtidige valg.

2. Macron vant valget. Han kommer sannsynligvis i stor grad til å videreføre Hollandes mislykkede politikk. Mens Hollande gikk til valg på et brudd med EUs kuttpolitikk, men videreførte den da han kom i posisjon, har Macron i det minste vært ærlig på hva han gikk til valg på. Men konsekvensene kommer til å bli det samme. Mange vil tape når økonomien liberaliseres ytterligere og velferden kuttes, og det er nettopp dette jordsmonnet nyfascismen gror godt i.

3. Det er nødvendig å isolere politiske krefter som FN. Den isolasjonen har dessverre blitt brutt. For 15 år siden fikk Le Pen senior omtrent samme antall stemmer i 1 og andre runde. Junior økte betydelig med nesten 13 prosentpoeng. Det betyr at hun har lyktes med å gjøre FN mer stuerein hos velgerne. Når gangen er mindre tydelig er det flere som ikke kjenner igjen lusa. Det har dessverre også gitt politiske utslag. I motsetning til populære (men ahistoriske intellektuelt uredelige) "hesteskoteorier" har støtten kommet fra "moderate" konservative. Ikke bare har hun stukket av med mange av Fillons velgere, men hun fikk støtte i andre runde fra den utslåtte kandidaten Nicolas Dupont-Aignan for det lille "normale" konservative partiet Debout la France. Le Pens innflytelse går altså ikke bare gjennom potensialt økt oppslutning, men også gjennom at andre høyrepartier begynner å åpne for samarbeid som DlF, og at de (som Fillon) begynner å etterape deler av retorikken hennes.

Det er altså åpent hvordan Frankrike vil utvikle seg i tiden framover. Avgjørende for om FN vil kunne slås for godt eller om de vil kunne komme enda sterkere tilbake er at a) venstresiden kommer opp med et klart og tydelig alternativ til kuttpolitikken som kan få folk i jobb og bygge opp igjen en velferdsstat og b) at andre høyrepartier slutter å tilnærme seg FN og slik gir de makt og innflytelse. Retrousser vos manches!

PS. 43% av de som stemte Macron gjorde det pga. motstand mot Le Pen. Bare 16% på grunn av det politiske programmet hans (IPSOS). Det finnes dermed et godt grunnlag for å mobilisere på motstand mot både Macron og Le Pen i tiden som kommer.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering