Kremlologi på trøndersk


Faksimile fra Adresseavisen 10.3.

Mange lurer på hva som egentlig har skjedd bak lukkede dører i Arbeiderpartiet i Trøndelag de siste par ukene. Jeg har ikke sittet bak dørene og lyttet, men i mangel av klart tale utad, kan man kikke litt på nyansene i hva de enkelte aktørene sier.

Demokratisk sentralisme
Begrepet kremlologi stemmer fra den kalde krigen, den gang sovjetiske politikere holdt kortene ekstremt kort til brystet utad. Da ble det en egen vitenskap å forsøke å utlede informasjon om interne maktkamper og skifter i posisjoner innad i Kreml, på bakgrunn av relativt sparsommelige detaljer. Det kunne være hvem som stod hvor på offisielle bilder, eller små nyanser i ordbruken som signaliserte til de mer eller mindre innvidde hvilken vei vinden blåste, eller hvem som var uenige med hvem.

En del av årsaken til dette er selvsagt at Sovjetunionen i seg selv var et ganske lukket samfunn. En viktig årsak var nok likevel fenomenet "demokratisk sentralisme", som er et bærende element i det som gjerne kalles den "leninistiske partimodellen".

De fleste tenker kanskje at et statsbærende parti trenger en noe annen modell enn et forbudt parti som blir forsøkt undertrykket av myndighetene, men forbausende mye besto (i hvert fall i teorien) fra den partimodellen Lenin bygde opp før bolsjevikene tok makta i 1917 til lenge etterpå. Demokratisk sentralisme innebærer i teorien at man i et politisk parti, har en åpen og demokratisk debatt internt, men at man etter beslutninger er tatt, står samlet utad. I Sovjetunionens tilfelle var i hvert fall sentralismen ivaretatt, selv om det kanskje var så som så med demokratiet. Dette fraværet av diskusjon som var tilgjengelig for allmennheten var det som nødvendiggjorde kremlologien for å forsøke å finne ut hva som foregår.

Også i Norge, selv om vi har mange partier, foregår mange av de viktigste politiske prosessene og diskusjonene innad i partiene. Og her er det svært varierende hvor åpne de er. Min subjektive erfaring er at det mest demokratisk-sentralistiske partiet i Norge i dag, antageligvis er Arbeiderpartiet. Der er det en utbredt kultur for at "vi diskuterer og voterer, men når vi har bestemt oss, står vi alle bak det".

Det gjør det vanskelig for mange som ikke følger politikken svært tett å skjønne hva som foregår, for eksempel i saken rundt Trondheim, Sør- og Nord-Trøndelag Arbeiderparti og (den nå forhenværende) lederkandidaten og eiendomsutvikleren Rune Olsø. Og dersom man tenker at åpenhet og kunnskap om politiske prosesser er viktig i et demokrati er jo det litt synd. Jeg vil derfor i det følgende forsøke meg på litt "kremlologi på trøndersk" med bakgrunn i de ulike oppslagene fra Adresseavisa de siste dagene.

Grønn strek er satt
Vi kan begynne med oppslaget hvor Rita Ottervik og flere andre Ap-politikere blir intervjuet om saken hvor Olsø hadde inngått en avtale om utvikling av et område Arbeiderpartiet tok ut av såkalt "grønn strek" (varig vern av landbruksjord).

Ottervik uttaler da til Adresseavisen at "Jeg vet at denne type avtaler ikke er ulovlig, og at flere jobber slik, men jeg misliker dem sterkt og mener de er noe svineri." Med en slik språkbruk vet selvsagt Ottervik at hun kommer på forsiden påfølgende dag.

Kremlologi: Otterviks posisjon i partiet er trygg. Så lenge hun fortsetter å vinne valg kan ingen rokke ved hennes posisjon. Likevel er hun påpasselig med å få ryggen fri mot anklager om å bryte med den "demokratiske sentralismen", og presiserer at "jeg kjenner ikke detaljene i avtalen og uttaler meg generelt", noe som ble forsterket i senere referanser til intervjuet og brukt av Olsø og hans støttespillere til å framstille det som om Ottervik slett ikke hadde ment å kritisere Olsø.

Dersom vi kontrasterer Otterviks uttalelser med Trond Giskes i samme sak blir det interessant:

Først skriver Adresseavisen at Giske svarer at "det han som politiker må ta stilling til er om habilitetsreglementet er fulgt, og det regner han med at Rita Ottervik har svart at det er."

Her ser vi han både avviser problemet, og legger et visst press på Ottervik når det gjelder å gjøre det samme. Når han blir konfrontert med Otterviks uttalelser, svarer han "- Jeg har ingen kommentar. Jeg forstår at Adressa er klaget inn til PFU for deler av dette sakskomplekset. Vi får avvente den behandlingen."

Ikke bare avviser Giske problemstillingen, men han trekker inn Olsøs PFU-klage og bygger dermed aktivt opp under hans framstilling av saken.

Kremlologi: Arbeiderpartiet er gjerne et parti som tradisjonelt er kjappe med å ofre aktører som blamerer seg på et eller annet vis slik at det har potensiale for å gå ut over partiet. Dersom noen lurer på hvorfor Olsø har blitt sittende i ulike tunge verv selv etter flere saker i samme gata tidligere, trenger man kanskje ikke kikke lenger enn til Giskes utsagn. Når Aps nestleder går så tydelig ut på hans side, er det klart han har en maktposisjon i partiet som er mye større enn de ulike vervene han har hatt gjennom årene i seg selv gir uttrykk for.

Tilsvarende er det tydelig å lese fra uttalelser fra mange andre tunge Trondheimspolitikere, og fra AUF at de forsøker å aktivt støtte Olsøs framstilling heller enn Otterviks i denne saken, selvsagt uten å åpent kritisere Ottervik. Dette bygger opp under denne forståelsen. Ap i Trondheim har dermed kanskje det NKP i sin tid kalte et "annet sentrum".

Det kom til konfrontasjon på Aps gruppemøte 13. mars. Det endte med at Ap gikk inn for å stramme inn reglene, og Olsø søkte om permisjon. Ordknappheten rundt hva som foregikk på det møtet er et svært godt eksempel på den demokratiske sentralismen.

Forsøkene på å fortsatt ha bred front utad er det samme. Et godt eksempel er uttalelsene til Adresseavisa i forbindelse med møtet.

Her er det nok for den innvidde åpenbart at det har stått et hardt slag bak de lukkede dører hvor Ottervik og Olsø har stått på hver sin side, og hvor Ottervik, gitt utfallet, vant slaget. På de eksterne uttalelsene er det derimot tilsynelatende harmoni, men det er ikke vanskelig å lese en viss bitterhet når Olsø uttaler:

"Jeg har alltid vært opptatt av å følge bystyrets regler hele tiden. Det har jeg også gjort i denne saken, til punkt og prikke. Nå foreslås det nye regler. Der det er slik at hvis man er ansatt i privat næringsliv, og gjennom jobben som ansatt må møte kommunen i ulike beslutningssaker, så kan man ikke lenger sitte i bystyret, selv om man følger habilitetsreglene."

Følgende utveksling er også interessant:

"- Ordføreren påpeker at det er Staur-avtalen som har vært med på å svekke tilliten til hele det politiske miljøet i Trondheim. Kommentar?
- Ja, det er ikke tvil om at Adressas fremstilling har svekket tilliten til bystyret på en måte som har skapt både spørsmål og usikkerhet."

Her framstiller Olsø det som om Ottervik deler hans syn om at det er avisens framstilling som skaper problemer der det ikke er noen i seg selv.

Olsøs støttespiller, Geir Waage er opptatt av to ting: Å framstille Olsø i et best mulig lys, samt å vise enhet utad. Det skjer på denne måten:

"Rune var selv på gruppestyremøte i dag tidlig, og han stiller seg bak at vi har et slikt register og at vi innfører forbudet også."

Samtidig sier han i en annen sak at det er "Modig av Rune Olsø å be om permisjon nå".

En modig mann, utsatt for et umenneskelig press, men fortsatt var håpet der om at han skulle bli ny Trøndelagsleder for Ap:

Waage svarte kort og godt slik til Adresseavisen:

"- Tror du Olsø blir valgt til fylkesleder til helgen?
- Ja."

Olsø selv var litt mer forsiktig men bekreftende:

"- Stiller du som leder for Trøndelag Ap fremdeles?
- Ja, jeg stiller jo opp, jeg har sagt ja til valgkomiteen. Det har ikke forandret seg."

Kremlologi: Det har brutt ut åpen konflikt mellom de to maktsentrene i Ap i Trondheim. Olsø og han støttespillere tapte kampen i bystyregruppa, og må føye seg og stille på geledd utad, men de tror fortsatt på seier mot fylkesårsmøtet. Her har VG faktisk en kommentar som antyder innsikt i de interne prosessene:

"Forholdet mellom ordfører Ottervik og Olsø betegnes som «profesjonelt».
Det har også vært undring blant folk i miljøet over at gudfar Giske tilsynelatende har holdt sin hånd over Olsø. Den siste uken skal alt ha handlet om «RO vs. RO» (R. Ottervik mot R. Olsø), og folk har valgt side mellom de to."

Et interessant poeng med vedtaket i Trondheim Ap, er at det setter uttalelsene til en del av Olsøs støttespillere i dagene før i et merkelig lys. Ap-nestor Olav Huseby skriver f.eks. i innlegget "Ja til Olsø, nei til høyrekreftene":

"At noen ønsker å stenge folk som jobber i privat næringsliv ute fra politikken selv om de følger reglene, er prinsippløst og ville gjøre demokratiet vårt fattigere."

Men rett etterpå var altså dette Arbeiderpartiets offisielle politikk, som Olsø offisielt stilte seg bak. Her er alle som sagt enige utad.

Men Arbeiderpartifolket i Nord-Trøndelag, hvor det nok har murret lenge, følte seg nok ikke like bundet av sørfylkets demokratiske sentralisme. Fire politikere gikk dermed åpent ut imot å sitte i noe styre sammen med Olsø.

Joar Håve, sier rimelig rett ut at han frykter å møte represalier og miste posisjoner internt i partiet ved å gå ut mot Olsø:

"- Ja, jeg tenker at det kanskje ikke styrker min fylkespolitiske karriere, for å si det sånn. Dette får nok konsekvenser, men det må jeg leve med, sier Håve."

Kremlologi: Å gå ut mot Olsø kan ødelegge den politiske karrieren din i Ap i Trøndelag. Når de så at Olsø tapte maktkampen i Trondheim, så likevel nordtrønderne sitt snitt til å ta den åpne kampen også om styremakten i Trøndelag.

Den første reaksjonen fra Sør-Trøndelag, om å utsette valget, kunne på overflaten se ut som en enighet med nord, men om man ser hva nestleder Ståle Vaag sier blir det litt mer tvetydig:

"Vaag sier at de to fylkespartiene er nesten likestilte i antall utsendinger ved helgens fylkesårsmøte, noe som ikke er representativt for den reelle styrken mellom nord- og sørfylket. Han sier at ved fremtidige årsmøter vil dagens sørfylke være langt sterkere representert, blant annet på grunn av størrelsen til Trondheim Arbeiderparti.
- Det ville blitt veldig feil om vi skulle gått for et valg av fellesstyre med denne fordelingen, sier Vaag."

Kremlologi: Dette kan selvsagt leses som en dårlig fordekt trussel. "Dersom dere lager bråk nå, kommer vi til å overkjøre dere i neste runde."

Men nå så tydeligvis både Olsø og hans støttespillere at løpet var kjørt. På kvelden tirsdag 14.3 gav Olsø beskjed om at han ikke lenger stilte som lederkandidat. Et tapt slag i Sør, og opprør i Nord gir betydelig sjanse for at kampen vil tapes, og full indre krig går ikke an i et valgkampår. Olsø tar likevel ikke noe selvkritikk i forbindelse med tilbaketoget:

"sannheten er at jeg har fulgt reglene og at det ikke finnes grunnlag for Adressas usanne insinuasjoner. Den brede støtten jeg har fått fra kommunepartiene og fra et samlet AUF i Trøndelag varmer derfor, og jeg er takknemlig over å ha et flertall i ryggen i Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Men for Ap må fokuset fremover være på valget mellom bedre skoler, trygg eldreomsorg og god distriktspolitikk"

Tore O. Sandvik sine uttalelser til Adresseavisen i samme sak er også interessante:

" Om Olsøs valg om å trekke seg som lederkandidat, svarer Sandvik:
- Jeg synes det er en klok beslutning.
- Har du rådet Olsø til dette?
- Jeg vil ikke gå inn på hva jeg har gitt av råd, men jeg vil understreke at slike prosesser har godt av å bli løst ved at folk snakker med hverandre, og ikke om hverandre i media, sier Sandvik."

Kremlologi: Sandvik sine muligheter til å bli Fylkesordfører i et samlet Trøndelag, øker naturligvis betydelig med en nord-trøndersk fylkesleder. Slik sett vil det passe hans framtidige politiske muligheter godt at Olsø ikke blir fylkesleder. Men det kan han selvsagt verken si eller antyde, ja knapt tenke. Med disse små korte kommentarene gjør han to ting: Han sier at Olsø ikke bør være fylkesleder på en måte som på overflaten høres ut som ros av Olsø ("en klok beslutning" betyr nødvendigvis at det var uklokt å fortsette kampen om ledervervet, slik Olsø ville bare dagen før). Samtidig kommer Sandvik med et spark til nordtrønderne som ikke forholdt seg til Aps rest-leninisme: man snakker ikke "om hverandre i media". Her posisjonerer Sandvik seg som en uavhengig og klok kandidat som balanserer ulike fløyer i partiet - et klokt valg som en samlende fylkesordfører. Ikke dum, denne Sandvik.

Men hva med saken?
Det var en kort gjennomgang av hva som foregår bak Kremls murer i Trøndelag. Jeg har jo ikke skrevet så mye om selve saken, så la meg kort oppsummere. Jeg mener den type rolleblanding av business og politikk vi har sett fra Olsø er uryddig. Om det er formelle regelbrudd eller bare feil etter mitt syn på etikk og ryddighet, vil kanskje tiden vise.

(OPPDATERT: Kommuneadvokatens notat sier om ikke annet at dette slett ikke bare bunner i noen "heksejakt" mot Olsø, men at dette faktisk ser svært problematisk ut.)

Det jeg derimot tror Olsø har rett i, er at dette ikke gjelder bare ham. Det er andre politikere som kan havne, og sikkert har vært, i lignende dobbeltroller uten at det har blitt tilsvarende mye bråk. Slik sett kan man si det er en smule hykleri her, men jeg tror også det er to andre viktige grunner til at det reageres ekstra på Olsø. Det ene er at han har en både formell, men ikke minst uformell maktposisjon få andre politikere i Trøndelag har kunnet matche. Det andre er at han representerer Arbeiderpartiet. Selv om jeg personlig ikke har all verdens illusjoner om Ap, er det nok mange andre med et annet syn. F.eks. Høyres eksistensberettigelse er jo nettopp å putte mest mulig penger i lommene på ymse kapitalister, og høyrepolitikere som opererer på vegne av mektige næringsinteresser i jobben sin på privaten har jo dermed en jobb som passer hånd i hanske med Høyres politikk. Ap tenker mange fortsatt på at skal være et parti som jobber for folk flest og mot sterke pengeinteresser. Men det er nok lenge siden Ap så at dette var interesser hvor det faktisk var en motsetning. Likevel, reageres det nok sterkere her, på samme måte som det ville blitt en ekstra reaksjon på en KrF-politiker som fyllekjørte. (At Frp-politikere gjør det har vi jo blitt så vant til at det knapt er en nyhetssak.)

Så dett var dett. Håper gjennomgangen ga noe innsikt.

NB! Husk å kjøpe boka også da:

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering