I fred och frihet...

Jeg er kort intervjuet i dagens Klassekampen i forbindelse med NTNUs stadige lefling med "åpne kontorlandskap" som løsning for arbeidsoppgaver som krever ro og konsenttrasjon.

I motsetning til hva den gamle svenske slägeren om "Öpnna landskap" antyder, gir det nemlig ikke fred og frihet, men ufred og ufrihet med dårligere arbeidsmiljø som konsekvens, for ikke å snakke om mye mindre effektiv oppgaveutførelse. Klassekampen siterer meg på følgende:


Dersom du er litt interessert i hva slags forskning jeg peker på, kan jeg gi noen eksempler fra ulike medieoppslag de siste årene:

Stig Rusti:
"- Våre funn tyder på at man satt på spissen risikerer opp mot 30 prosent mindre effektivitet. Veldig mange bedrifter ser utelukkende på besvarelser. Vi kikket på om besparelsene ved en omlegging er reelle. Man kan kanskje halvere husleien og øke bunnlinjen, men vår konklusjon er at vinningen raskt går opp i spinningen, sier han til E24."
http://e24.no/jobb/forsker-slakter-aapne-kontorlandskap/22677795

Analyse Danmark:
60 prosent av alle ansatte i åpne kontorlandskap opplever nedsatt konsentrasjon, mens 35 prosent opplever at de gjør feil på jobben.
http://ledernett.no/danskene-slakter-%C3%A5pent-kontorlandskap

Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo har doktorgrad på kontorarbeidsplasser:
"- Det er unisont negativt. Det er vanskelig å finne positive effekter på trivsel, produktivitet eller økt samarbeid blant arbeidstagerne. Den allmenne oppfatningen er jo at landskap fører til økt samarbeid og økt tilflyt av informasjon, men det er dessverre ikke gjort noen forskningsfunn som tyder på at dette faktisk medfører riktighet. Snarere tvert imot."
http://www.aftenposten.no/norge/Fungerer-ikke-205235b.html

"I Pejtersens arbeid og i den forskningen han kjenner til, er det særlig den negative tankegangen som gjør seg gjeldende.
Ansatte i kontorlandskap hadde flere problemer med inneklima, støy og konsentrasjon. Jo større kontorene var, jo større var problemene. Til gjengjeld var det ikke markante forskjeller på de ansattes opplevelse av sosial støtte og tilbakemelding."
http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/267961

Truls Gjestland, støyforsker ved SINTEF, sier til Kvinneguiden at han har store motforestillinger mot å jobbe i et åpent kontorlandskap:
"- For høyt støynivå nedsetter den mentale yteevnene og gjør det vanskelig å konsentrere seg, sier Gjestland.
Denne diskusjonen problematiserer forhold knyttet til spredning av virus, støv, muggsporer med mer gjennom ventilasjonssystemet. Studier på området finner en sammenheng mellom kontorlandskap og større hyppighet av slimhinnesymtomer og symptomer knyttet til sentralnervesystemet.

I tillegg finner man, ifølge studier, en generell sammenheng mellom helsestatus og kontortype, der personer i mellomstore og små landskap hadde dårligst helse mens personer som arbeider på cellekontor har best helse. "
http://www.dagbladet.no/tema/apne-landskap-er-til-for-a-spare-penger/630...

Positivt for rutinepreget arbeid, negativet for konsentrasjonskrevende arbeid:
http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3610/thesis.pdf?sequence=1

NTNU-rektor Gunnar Bovim uttaler i det samme intervjuet at "Det er ikke svart hvitt, det er nyansert" når det gjelder hva slags arbeidsplasser som gir en campus som er god å arbeide på. Med bakgrunn i det kan det høres ut som at han antyder at forskningen spriker på feltet (selv om det selvsagt er en så rund formulering at den gir rom for såpass mange tolkninger at den gir retrettmuligheter overfor enhver konfrontasjon...).

Uansett ligner det litt på påstander jeg har møtt tidligere i diskusjoner om landskap. Aktører som har kommet inn i ulike roller har plukket fra enkeltstudier eller rapporter, som gir et mer positivt bilde av kontorlandskap enn det som er presentert over. For de finnes - i alle fagfelt hvor det gjøres mange studier vil du få et visst sprik i resultatene.

Derfor er det viktig å se på hvor helheten, eller hovedtyngden i et fagfelt peker, når man skal gjøre sine konklusjoner. Å gjøre det motsatte - å komme til konklusjonen først, av f.eks. økonomiske hensyn, for så å plukke ut enkeltundersøkelser som støtter opp under den konklusjonen - kalles "cherrypicking". Det er grovt vitenskapelig uredelig.

Det er ingen tvil om hvor hovedtyngden av forskning peker på dette feltet, og jeg håper at en campusprosess på et norsk universitet ikke vil bli styrt gjennom vitenskapelig uredelighet. Det vil være en fallitterklæring for de idealene universitetet skal være bygget på.

Dersom flyttingen fra f.eks. Dragvoll innebærer utstrakt bruk av landskap, er det dermed ingen tvil om at de negative konsekvensene av campusprosessen vil bli betydelig større og mer konkrete enn de skisserte positive. I så fall burde man heller bli der man er.

NTL Sentralforvaltningen har også laget en ressursside: https://medlem.ntl.no/orgledd/side?p_org=4593&p_menu_id=180974&p_submenu...

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering