Farlig retorikk


Tilgi henne ikke, for hun vet nok hva hun gjør: Erna Solberg forsøker aktivt å sause sammen venstresidas motstand mot nyliberalisme med høyreradikalisme.

Markedsliberalere og høyreekstreme har en felles interesse - å forsøke å kneble venstresidas kombinasjon av nyliberalismekritikk, antirasisme og feminisme.

I følge Adresseavisen 30.1 sa Ap-nestleder Hadia Tajik bl.a. følgende til Trondheimskonferansen som ble avholdt den helgen:

"Jeg har en innrømmelse: Jeg har ingenting imot utlendinger. Faktisk er mange av mine venner og min familie utlendinger. Så jeg er ikke av dem som er mot EØS."

I etterkant har Tajik avkreftet uttalelsen, og uttrykt at uttalelsene om hhv. utlendinger og EØS ikke hadde noen sammenheng i hennes innlegg. Statsminister Erna Solberg har på sin side ikke avkreftet sin uttalelse hvor hun sier "– Jeg er engstelig for den debatten vi ser på høyresiden. Men jeg er like engstelig for det som skjer på venstresiden og i fagbevegelsen."

Dette er en veldig uheldig retorikk. Både markedsliberale og høyreekstreme har en interesse av å koble motstand mot "fri"handelsavtaler med nasjonalisme og fremmedfiendtlighet. De markedsliberale for å kunne utdefinere skeptikerne, de høyreekstreme for å kunne dra folk som er skeptiske over i sitt ideologiske landskap. Dersom denne retorikken får bre seg, setter den hele samfunnet i en utrolig farlig skvis. Det er denne oppskriften som kan gi oss Trump-tilstander.

Det er nemlig historisk venstresida som har frontet kampen mot EU, EØS og andre internasjonale avtaler som undergraver demokrati og sosiale rettigheter i Norge. Og dette har vi gjort kombinert med antirasisme og internasjonalisme. Dette burde drevne politikere som både Solberg og Tajik er, vite. Solberg burde også forstå det potensielt farlige i retorikken hun spiller på. Jeg tror ikke noen av sentrumspartiene H og Ap er tjent med at Frp overtar kritikken av frihandel fra SV, Rødt mm.

Heri ligger også bakgrunnen for mye av min kritikk mot folk på venstresida som løfter fram motsetningsparet "global/nasjonal" som sentralt. De spiller rett inn i dette tankegodset. Steinar Nygaard etterlyser f.eks. i Klassekampen 1.2 (i et innlegg hvor han forøvrig beklager seg over min gjengivelse av andre samtidig som han blufritt gjengir mine påstander feil) konteksten for min kritikk av begreper som "globalist". Den stod tydelig forklart allerede i kronikken min 28.2: Alt-right og andre nyfascistiske bevegelsers forsøk på å etablere nettopp "globalist vs. nasjonalist" som den viktigste politiske motsetningen i vår tid til erstatning for høyre-/venstreaksen. Det er i sammenheng med denne motsetningen jeg kritiserer bruken.* Det er konteksten. Går vi i den retningen, har vi ikke lenger noen venstreside. Og det er ikke retorikk. Det er politikk.

Venstresiden har på sin side i flere tiår utarbeidet en grundig, velfundert faglig og politisk kritikk av den ideologien som danner grunnlaget for de prosessene som har skapt økende økonomiske ulikheter og utfordret demokratiske strukturer både nasjonalt og internasjonalt de siste tiårene. Den ideologien heter nyliberalisme.

Nygaard viser dermed nok en gang en merkelig blindside, noe han også demonstrerer i sitt forsvar 4.2 av Pål Steigan mot anklager (denne gang fra andre enn undertegnede) om å være en Trump/Putin/Assad-supporter. Her tar han til orde for nyanser og en motstand mot primitiv enten-eller tenking. Det er det ikke vanskelig å være enig i på et overordnet nivå. Problemet til Nygaard oppstår igjen i møte med empirien. En gjennomgang av f.eks. hva Steigan har skrevet om Trump under valgkampen, viser at samtlige tekster ensidig handler om å avdramatisere, og å trekke fram positive sider ved Trumps presidentskap (motsatt for Clinton). Det eksisterer altså ingen tosidighet hos Steigan. Han er fullstendig ensidig og forutsigbar. Men igjen er altså dette feil Nygaard konsekvent finner bare hos de som kritiserer ham.

Venstresiden - vi som slåss mot privilegier og for økonomisk og sosial likhet - vi må møte disse ideologiske utfordringene fra både markedsliberalister og nyfascister ved å være enda tydeligere på vår politikk: Mot handelsavtaler som øker de sosiale ulikhetene og flytter makt vekk fra folkevalgte organer. Mot alle former for rasisme og diskriminering.

----
* Andresen bruker f.eks. begrepsparet i sammenheng med en diskusjon om "globaliseringens tapere" (jf. Bauman). Som jeg påpekte i den fulle versjonen av min opprinnelige kronikk, var "globalisering" noe vi som var aktiv i motstanden mot denne utviklingen, f.eks. i Attac allerede for over 15 år siden innså var et lite brukelig begrep. Det sauset nettopp sammen ting som teknologisk utvikling, innvandring og frihandel. Vi benyttet derfor begrepet "nyliberalismen" som jeg kommer til i hovedteksten, og som nettopp peker på den ideologien som jobber for noen eliters berikelse på bekostning av det store flertallet på jorda. Andresen går derimot ikke til denne venstreposisjonen, men hopper i stedet rett i virkelighetsbeskrivelsen til ytre høyre med "globalister" som fiende.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering