"Svakt argument, hev stemmen", Nygaard?

Innlegg i Klassekampen 27.1.2017

Johan Nygaard kommenterer 26.1 i likhet med flere andre min kronikk om nyfascistiske bevegelser og venstresiden fra 28.12, nesten en måned på overtid.

Med så lang tid til rådighet hadde jeg forventet noe mer substansielle kommentarer. Mye av innlegget hans består av ulike karakteristikker om hvor "forvirret" undertegnede er, min "primitive" tenkning og mitt "personlige problem". Mest av alt synes innlegget dermed å være preget av den gamle tesen "svakt argument, hev stemmen". Slike karakteristikker er neppe spesielt interessante for Klassekampens lesere.

Jeg vil i stedet forsøke å svare ut det som ligner på politisk argumentasjon i innlegget. Nygaard kommer med sin lesning av Pål Steigan som antirasist. Som alltid bør man gå til empirien. Dersom man undersøker hvilke poster Steigan på sitt nettsted selv har lagt ut under emneknaggen "rasisme", handler de faktisk *utelukkende* om kritikk av forskjellige typer antirasisme. I Norge, etter 22. juli, hvor alle undersøkelser påpeker at rasisme er et alvorlig samfunnsproblem, er det altså kun antirasisme som oppleves som problem på det nettstedet. Da står ikke Nygaards teser seg mot empirien. Steigan kan altså kritisere antirasister på venstresida i årevis uten at Nygaard ser noe problem, men med en gang Steigan og meningsfeller selv kritiseres blir det "unødvendig splittende" for Nygaard. Som en vittig Mao-satiriker en gang sa: Det er selvmotsigelsene som driver historia framover.

Kampen mot rasisme handler ikke bare om organiserte og overbeviste rasister. Moderne psykologi og rasismeforskning er tydelige på at rasisme primært er noe vi gjør, og ikke er. Vi kan alle falle for rasistiske strukturer som er innbakt i både vår psyke og vårt samfunn. Skal vi bekjempe disse splittende mekanismene er første bud å være dem bevisst. Ensidig kritikk av antirasisme er det motsatte av dette. Rasismen er splittende. Antirasismen fører folk sammen på tvers av ytre kjennetegn og er en forutsetning for å knytte folk sammen der det betyr noe - å bygge klassesolidaritet.

Tilsvarende kommenterer Nygaard globaliseringsmotstand. Det er venstresida som konsekvent har drevet kampen mot en urettferdig globalisering som noen få tjener på. Det skal vi fortsette med. Ingen av organisasjonene som har stått i front i den kampen bruker derimot retorikken jeg har kritisert rundt "globalister" etc. Den kommer entydig fra ytre høyre. I den lengre versjonen av kronikken på Radikal Portal, diskuterer jeg "globalisering" mer inngående. Dette vet Nygaard, siden han har kommentert under også denne versjonen. Jeg har vist hvordan man kan skaffe seg dokumentasjon på hvordan denne retorikken brukes i mitt innlegg 25.1. Men det er kanskje opportunt å late som man ikke har lest når man sliter litt med å lage seg enkle poenger?

De politiske posisjonene og det ideologiske utgangspuntet til de nyfascistiske bevegelsene jeg gikk gjennom i min kronikk er godt dokumentert i faglitteraturen. Tilsvarende er det ingen tvil om at den retorikken jeg har kritisert hos enkelte på venstresiden primært finnes nettopp der. Nygaard mener altså at denne analysen peker mot at jeg har "personlige problemer". Uten at det skal bety all verden er det få, om noen, kronikker jeg har skrevet jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger på, fra folk på venstresiden som kjenner seg igjen i problemstillingene. Vi er i så fall altså mange med problemer. Men de er nok primært politiske, ikke personlige.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering