Ingen sverting, men triste fakta

Innlegg i Klassekampen 25.1.17

Kronikken min 28. desember har falt Øyvind Andresen tungt for hjertet (24. januar). Det er forståelig. Men når Andresen påstår jeg bedriver «brunsverting» er det feil. Jeg mener på ingen måte Andresen er noen fascist.

Med valget av Trump som amerikansk president er fascistiske og fascistoide miljø nærmere makta i vestlige land enn noen gang etter andre verdenskrig. Dermed er det behov for venstresida å skaffe seg kunnskap om disse nyfascistiske bevegelsene og ideene, og vurdere hvordan man skal møte dem – herunder hvorvidt det finnes tankegods blant dem som kan virke fristende på enkelte venstremiljøer. Dette var temaet for min kronikk, og det var på det siste punktet jeg brukte et kort tekstutdrag fra Andresen som eksempel.

Teksten hans er et beklagelig eksempel på hvordan begrepsbruk som kommer fra ytre høyre kan snike seg inn på venstresida. Presentasjon av den ideologiske hovedmotsetningen som «globalister vs. antiglobalister» er dessverre nettopp verdensbildet alt-right forsøker å fremme, og begrepene «globalist» og «globalisme» brukes i disse debattene av nettopp ytre høyre.

Dette kan enkelt dokumenteres ved å gjøre et søk på «globalist» på en søkemotor som ikke personaliserer resultatene. Det overveldende flertall av treffene som ikke er ordlister, nettleksikon et cetera er blogger, nettaviser eller gjengivelser av uttalelser knyttet til ytre høyre.

I dagens pågående politiske debatt brukes dermed «globalist» i overveldende grad om en person fra «den liberale eliten» som konspirerer mot vanlige folk – i en fortelling fortalt fra et nasjonalistiske ytre-høyre-ståsted.

Venstresida bør ikke ramle inn i eller støtte opp under disse tankebanene hvor arbeiderklassen skal alliere seg med nasjonalkonservative mot «liberale eliter». De nasjonalkonservative elitene er ikke mindre eliter enn de «liberale», eksemplifisert av milliardærgjengen i Trumps kabinett, og de er ikke bedre for arbeiderklassen – tvert imot er de mye verre for de delene av arbeiderklassen som er kvinner, seksuelle minoriteter eller ikke-hvite – det vil si flertallet av arbeiderklassen.

En venstreside som vil vinne fram må stå imot slike forsøk på å splitte arbeiderklassen, og framheve en kritikk mot et økonomisk system – ikke grupper av rike individer – som gjør at de som har penger tjener mer penger, og dermed også øker sin politiske innflytelse. Dette er kritikken som for eksempel Bernie Sanders tok utgangspunkt i. Han er den eneste som har lyktes med å bygge en enorm progressiv massebevegelse i USA i nyere tid.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering