Norsk skole - en klassemaskin

Det er mye snakk om den norske skolen. Det er for lite kunnskap, ungene lærer ingenting og tendensen er dalende. Jeg vil sette fokus på noe litt annet - at norsk skole reproduserer klassesammensetningen i samfunnet.

UTDANNING OG KLASSE
En ting man kan si om det norske skoleverket er at det regenererer samfunnsklasser i svært stor grad, og den sosiale mobiliteten innen skoleverket er svært liten. For å se dette, kan man f.eks. gjøre som Magnus Marsdal i denne gamle artikkelen og lese statistisk årbok. Jeg siterer:

"Sosiolog Marianne Nordli Hansens store studie av «Klasse og ulikhet i Norge» fra 1995 forteller følgende om tilstanden for norske 30-åringer anno 1990: Utdanningssystemet gjenskaper klasseforskjeller fra generasjon til generasjon. Blant folk med foreldre som var ufaglærte arbeidere, gjennomførte 14,7 prosent utdanning på universitetsnivå. Blant avkommet til den kulturelle overklassen (leger, advokater, arkitekter, professorer, redaktører, forfattere etc) var prosenten 71,6. Denne klasseavstanden var større i 1990 enn i 1980. Skolen er en klassemaskin."

Den sosiale mobiliteten i utdanningssystemet er altså minkende. Hva er så årsaken til dette? Det er nok flere ting, men jeg vil peke på et moment som jeg mener kan være underkommunisert i forhold til hvorfor arbeiderklassebarn blir skoletapere, nemlig pedagogikken.

LÆRINGSTRADISJONER
Min påstand er at det finnes forskjellige læringstradisjoner i forskjellige samfunnsklasser, og at det norske skoleverket (og andre) er tilpasset middelklassens læringsstrategi - ikke rart all den tid alle som jobber i skolen kulturelt kommer fra en slik tradisjon, og det ikke er strategier for å motvirke det.

Det norske skoleverket og middelklassen har i hovedsak har en fra-teori-til-praksis-pedagogikk. Denne vil mange kjenne igjen fra mattetimen (noen som meg med glede, andre med gru). Læreren utleder en sammenheng som elevene så skal forstå og bruke til å løse mer eller mindre praktiske problemstillinger.

I arbeiderklassen har det tradisjonelt vært annerledes. Den gamle mester-svenn-tenkemåten har vært rådende. Man begynner med å løse praktiske problemer (reparere ymse deler på bilen f.eks.), og jobber seg derifra opp til en teoretisk forståelse på et høyere nivå (hvordan bilen fungerer og de forskjellige delene jobber avhengig av hverandre).

UTDANNINGSREFORMER
Uten at jeg har forsket på dette, har jeg en mistanke om at f.eks. reform 94 i VGS svekket denne læringsmåten på yrkesfag, at fjerningen av klassedelingstall på grunnskola har svekket den der, og at senere reformer i høyere utdanning som har gjort høgskoler og universiteter mer like, har svekket den også der. Antagelig er fra-teori-til-praksis mer økonomisk på kort sikt (forelesninger i storgrupper), men jeg tror altså det bidrar til å gjøre arbeiderklassen til skoletapere.

Nå tror jeg samtidig det er en del i de poengene mange kommer med i dagens kunnskapsdebatt (vi må ha mer kunnskap, disiplin og faglig fokus i skolen). På den andre siden tror jeg det er et problem med det kapitalistiske samfunnet i det stadiet det nå befinner seg at det gjør slike grep vanskelige.

ER KAPITALISMEN PROBLEMET?
Vi er nå i forbrukersamfunnet, hvor kapitalens krav til økt produksjon og dermed økt forbruk for å opprettholde og øke profitten har skapt et enormt fokus på nettopp forbuk, og det å være "livsnyter" blir fremmet som ideal. Dette er ikke et samfunn som evner å stille særlig med krav og fremelske en viss selvdisiplin overfor seg sjøl.

I konkurranse med underholdningsindustrien taper skolen kampen om oppmerksomheten og tida. I tillegg vil jeg påstå det blir nærmest umulig å stille masse krav til elevene innenfor skolens vegger all den tid det ikke stilles krav til dem ellers i samfunnet, noe jeg tror det i mindre og mindre grad gjør.

Jeg tror ikke dette på sikt er gunstig for kapitalismen. Kapitalismen trenger utdanna folk. Jeg tror dette er en indre motsetning i kapitalismen som nok ikke vil knekke den i seg sjøl, men som den vil kunne slite litt med ei stund. Vi kan nok forsøke å dempe skadevirkningene på forskjellige måter, men vi må i så fall kjempe mot markedsøkonomien som hele tida vil
1) Ha unga våre til å gjøre alt mulig anna enn å gå på skole (se film spille data gå på shopping osvosv.) og
2) Kutte ned på offentlige utgifter for å frigjøre mer kapital til profittgivende virksomhet. Dette vil også gå ut over utdanning (mer storgruppeundervisning, mindre undervisn. tilpassa arbeiderklassen) med en opsjon til overklassen om å kjøpe sine barn inn på privatskoler.

Dette må vi sjølsagt kjempe mot også innafor kapitalismen, men jeg tror ikke det blir bare enkelt.

AVSLUTNING
Så til slutt - dette er sjølsagt en forenkla analyse som trekker ut noen poeng for å få fokus på dem. Det brukes mange forskjellige pedagogiske metoder rundt omkring, og skolen endres stadig, men jeg er likevel skeptisk. Tallene viser at det ikke funker for arbeiderklassen.

I tilegg tror jeg det er noen ting i forhold til klassetradisjonene innen utdanning/pedagogikk/kommunikasjon som partiene på venstresida også kan ha i tankene når de forsøker å kommunisere politikk overfor folk her i landet (kommuniserer de kanskje av og til et radikalt innhold på en borgerlig måte?).

Skolen er ikke bare en klasseskole. Det er atskillig verre enn som så. Den skreddersyr barna til det samfunnet de skal tjene, de skal slave for.

Grenseløs: Jeg vil vel påstå at den i stadig mindre grad makter det også. Jeg tror kapitalismen vil mangle nøkkelpersonell til å drive den videre etterhvert om det skal fortsette slik...

Noen få kommentarer finner du også på dette nettstedets appendix: http://www.blogging.no/blog.php/isfjeld/post/18805

En kort og grei analyse. Egnet for blogg, men poengene burde interessere akademia også.
Kampen mot arbeiderklassen har ofte fordekkede former.
Mange av dem som ødelegger for arbeiderklassen oppfatter ikke engang at det er det de faktisk gjør.
De blir derfor i forsvarsposisjon når vi sier så :)

Gullars:
vel, noen KAMP mot arbeiderklassen er det vel neppe snakk om. Jeg tror ikke dette er en bevisst kampanje med konspiratoriske aner fra "overklassen".

Det er mere et uheldig utslag av at de som har bestemt og tenkt omkring norsk skole nok sannsynligvis har middel, eller overklasse bakgrunn selv, og at de dermed ikke SER eller FORSTÅR problematikken.

Som nevnt over - jeg tror en løsning vil tvinge seg frem over tid. Dagens ordning vil neppe overleve i praksis i mange år.

Vil dere lære mer om dette så kan jeg anbefale alt arbeidet utgitt av John Taylor Gatto. Han kritiserer den amerikanske skolen som muligens er værre en vår egen, men vestens skolesystem er modellert etter amerikanerenes.

Finnes en del av han på google video. Han har også egen hjemmeside hvor han har gjort tilgjengelig sin viktigste bok.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering