Mens alle venter på den vanskelige andreboka mi (som omhandler spørsmål om vitenskap, teknologi og samfunn og kommer på Universitetsforlaget på nyåret), fikk jeg før sommeren en forespørsel om å bidra til et annet bokprosjekt, som ble lansert i dag.

Fra forlagets presentasjon av boka. (NB! Tittelen "Røde Ritas Regime" var ikke undertegnedes forslag, men innspill om "i beste fall lyserosa" ble brutalt avvist av redaktøren.)

Mitt bidrag til denne boka tar for seg forholdet mellom bystyreflertallet i Trondheim, og kanskje først og fremst Arbeiderpartiet og fagbevegelsen.

Når det ble et nytt flertall i Trondheim i 2003 var det ikke først og frem på grunn av Arbeiderpartiet. Det var et massivt og viktig arbeid som ble gjort av LO og andre fagforeninger som satte sine egne saker på dagsorden og drev sin egen valgkamp. Det var heller ikke Ap som gikk fram, men i stor grad SV.

Men selv om det var LO og SV som i stor grad skapte det nye flertallet, har vi sett at det er Ap som har høstet gevinstene, og hevet seg opp til rundt 40% de siste valgene.

Jeg sett litt på både konsekvenser av og årsaker til nettopp det.

En konsekvens av Aps sterke stilling er at maktbalansen mellom LO og Ap i Trondheim er forskjøvet. Det er åpenbart at Arbeiderpartiet føler at de trenger LO mindre nå enn de gjorde i 2003 og 2007. Det får nok svært tydelige politiske konsekvenser.

En ting er at Ap utvider alliansen stadig lengre mot høyre. Krf ble sluppet inn, og etterhvert også partiet som LO nasjonalt i 2013-valgkampen omtalte som Norges mest fagforeningsfiendtlige parti (Venstre) - At det skulle bli inkludert i alliansen som styrer ‘radikale Trondheim’ er selvsagt ikke noe ønske fra fagbevegelsen.

En annen ting er politikken. Vi ser at Ap svarer "nei" til flere av fagbevegelsens krav over tid. På motsatt side kan det se ut til at fagbevegelsens tolkninger av Aps svar blir mer velvillige. Og i arealpolitikken har de staket ut en helt annen kurs, som vi ser veldig tydelig i saken om Nyhavna. Der går de gjentatte ganger over hodene på samarbeidspartiene sine også, og og får flertall med H og Frp.

Arbeiderpartiet er åpenbart ikke like opptatt av å være på lag med fagbevegelsen i Trondheim i dag som for ti år siden.

Opprinnelig framstod Trondheim som et rødgrønt fyrtårn, og ble løftet opp internasjonalt, bla. i svenske Aron Etzlers bok Trondheimsmodellen. Kronen på verket i hans fortelling var hvordan "modellkommunemetodikken" med trepartssamarbeid erstattet New public management og kunstige markeder i offentlig sektor. Men denne samarbeidsavtalen er nå avviklet i Trondheim og i Administrasjonsutvalgets protokoll fra 1. mars 2016 slås fast at “styringsgruppa i trepartssamarbeidet legges ned som eget møteforum."

Fra nå av skal samarbeidet håndteres i et utvidet Administrasjonsutvalg, men det blir på et mer overordnet og mindre forpliktende nivå. Det som var kronen på verket fra fagbevegelsens side er kanskje redusert til en femtiøring.

Utviklingen peker på at Ap både i politikken og i valg av samarbeidspartnere er på full fart inn mot sentrum. Sentrum er som kjent det Reiulf Steen i sin bok "Ørnen har landet" etter Aps katastrofevalg i 2001 beskrev med ordene "sentrum, hva er det, annet enn et midlertidig oppholdssted for politikere som har mistet orienteringsevnen?”

Men på tross av manglende orienteringsevne ser vi altså at Ap har fått mye av æren for det rødgrønne prosjektet - i hvert fall i uttelling når det gjelder stemmer, selv om det i stor grad var LO og SV som gjorde jobben som førte til at det blir etablert? Det finnes det nok mange mulige svar på, men jeg synes media er et interessant spor å se på.

Tone Sofie Aglen skrev en interessant masteroppgave for en del år tilbake om regjeringsslitasje - hvorfor regjeringer har en tendens til å bli kastet. En av hennes konklusjoner var at media tenderte til å være mer kritiske til posisjon enn til opposisjon. Jeg tror det er noe som ikke gjelder på samme måte lokalt. Jeg tror partiet som har frontfiguren - dette tilfelle ordføreren, som klipper snorer, åpner skoler osv. får mye gratis i offentligheten. Og dermed får mye av æren for det positive som skjer. Det hjelper selvsagt heller ikke på når mediemangfoldet i Trondheim er så som så.

Jeg er uenig med en del av medforfatterne her om mye (noen av dem kommer jo fra både H og Frp) - ikke minst om privatisering, noe som tas opp mange steder i boka. Men noe jeg tror vi er veldig enige om er å løfte den politiske debatten i Trondheim. Både bredden i flertallskonstellasjonen og brede forlik som miljøpakken, gjør at mange avgjørelser blir tatt i lukkede rom, og at den politiske debatten i byen ikke blir så stor og åpen som den burde vært.

Boka er i butikkene fra i dag, så løp og kjøp.

Fra media:
NRK: https://www.nrk.no/trondelag/slipper-bok-om-otterviks-styre-i-trondheim-...
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL01019616/11-1...
Adresseavisen: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/10/11/Otterviks-maktposisjo...
Adresseavisen(bak mur): http://www.adressa.no/pluss/meninger/2016/10/11/Elsket-av-f%C3%A5-beundr...
Midtnytt:

Glem heller ikke den første boka jeg gav ut. Selv om papiropplaget er utsolgt, er det fortsatt noen ebøker igjen: http://marxisme.no/forlaget/products-page/e-boker/e-bok-sosialisme-pa-no...