Kunnskapsløs kunnskapsinstitusjon?

Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på dette fra NTNUs innkjøpsreglement av en kollega:

En ting er at det kan oppleves som stivbeint regelrytteri. Det verste for meg er likevel noe annet.

For de av oss som har lest forskning på miljøeffekten* av økologiske produkter vs. konvensjonelle landbruksprodukter (eller evt. som så forrige episode av Folkeopplysningen), er det ganske pinlig når et universitet, sogar med "teknisk-naturvitenskaplig hovedprofil" pålegger kjøp av "økologiske kaker" med begrunnelse i miljøprofil.

Det har neppe vært noen med noe naturvitenskapelig fagkunnskap om temaet inne før denne beslutningen ble tatt. Å ikke konsultere fagmiljøene virker dessverre å være regelen heller enn unntaket i mange saker i akademia, fra kontorløsninger til tellekanter. Slik sett er det et symptom. Kunnskapsinstitusjonene (samt politikerne som styrer sektoren, selvsagt) benytter seg i utstrakt grad av kunnskapsløse beslutningsprisesser.

Hvordan havnet vi her? Jeg kan bare spekulere, men jeg kan mistenke at det i det minste til en viss grad er korrelert med at institusjonene nå styres mer fra toppen og nedover, mens de tidligere var demokratisk styrte fra bunnen og opp. Det er ikke urimelig å tenke at det bidro til noe mer bakkekontakt, og på et universitet betyr det også mer kontakt med forskningen og kunnskapsstatusen på ulike felt.

Fotnote:
* Legg særlig merke til følgende setning fra den lenkede artikkelen: "Målt på produktbasis, var utslippene fra økologisk jord imidlertid 41 kg CO2-ekvivalenter høyere per tonn." Dvs. at å velge økologiske produkter kan føre til større klimagassutslipp.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering