På trykk i Klassekampen 4.5. (Mitt tilsvar til Pål Steigans innlegg fra 30.4.) Jeg koster på meg noen fotnoter i denne nettversjonen.

Pål Steigan er ikke så glad i å snakke om kildekritikk 30. april. Han vil heller snakke om boka jeg ga ut i 2014, om at jeg lever i Kardemomme by, og at jeg forsvarer folk som Hillary Clinton og Francois Hollande. Stråmenn, tror jeg dette kalles.

I Steigans verden tror du enten på Kardemommeby eller en verden der myndigheter stadig lar sivile bli drept under «falske flagg» for å fremme sine politiske agendaer.

Slik fungerer heldigvis ikke virkeligheten. Det finnes nok av virkelige maktstrukturer som fortjener et kritisk søkelys. Panama-papers og Vimpelcom-saken er to eksempler. Steigans problem er at han ikke evner å skille mellom slike og spekulativt sludder. Derfor er det ikke Steigan og likesinnede som graver fram dette virkelige snusket. De er opptatt med «møkkagraving» på feil jorde.[1]

Nå forsøker Steigan å trekke seg fra sine påstander om terrorangrepene i Paris og Brussel. Det er bra, men han unnlater hendig å nevne at han eksplisitt slo fast at «IS er det falske flagget» – det vil si at noen andre enn islamistene i IS egentlig står bak. Og han sier altså at vestlige etterretningstjenester sitter på kunnskap som gjør at de kunne stoppet angrepene, men at de likevel ikke gjør det.

Det er visst vanskelig for Steigan å finne feil i min kritikk. Han forsøker ikke engang å rettferdiggjøre sin kobling av et utsagn fra Hollande til «Fondation Jean-Jaurés», og det kommer klart fram fra min artikkel at konspirasjonssiden «globalresearch» var hovedkilden i en såkalt «gjesteblogg», selv om han selv også bruker kilder av tilsvarende kvalitet.

Vi er nemlig på internett nå. Der hvem som helst kan skrive hva som helst, og desinformasjon spres like lett som informasjon. Da er kildekritikk det viktigste man gjør. Dessverre er søkemotorer som Google optimalisert slik at lenker bidrar til å løfte fram tvilsomme nettsteder enda mer. Vi har dermed alle en plikt til å ikke spre lenker til slike nettsteder.[2]

Vill spekulasjon om onde bakmenn kan man drive med til Dovre faller, men uten troverdig dokumentasjon endrer det ikke verden en tøddel.[3] De som vil forandre verden bør avstå fra å bruke useriøse kilder, dra de lengre enn det er grunnlag for, og lefle med konspirasjonstenking. Det gjør nemlig kritikken enkel å avvise. Steigans virksomhet er dermed ødeleggende for kritikk av både maktmennesker og maktstrukturer.

Noter:
[1] Se også Bjørgulv Braanens kommentarartikkel 3.5. http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentI...
[2] Steigan har rett i at jeg på et slikt grunnlag ikke anbefaler bloggens hans. Han forsøker å framstille dette som sensur. Det er uvanlig sutrete fra en som har vært i mye politisk hardt vær.
[3] I denne sammenhengen kan man også minne om den polsk-britiske sosiologen Stanilsav Andreskis berømte sitat fra 1973. Det står seg godt: "So long as authority inspires awe, confusion and absurdity enhance conservative tendencies in society. Firstly, because clear and logical thinking leads to a cumulation of knowledge (of which the progress of the natural sciences provides the best example) and the advance of knowledge sooner or later undermines the traditional order. Confused thinking, on the other hand, leads nowhere in particular and can be indulged indefinitely without producing any impact upon the world."