Hvor jævla vanskelig er det?

Hvis man vil være feminist uten å være rasist er det bare en ting å gjøre - å vurdere sexisme på samme måte uansett hvilken etnisk/kulturell/religiøs bakgrunn overgriper og offer har.

Jeg har registrert at det er enkelte etter gruppeovergrepene i Köln nyttårsaften som påstår at det har vært massive tilløp til å “unnskylde” og “relativisere” overgrepene med bakgrunn i overgripernes etniske bakgrunn. Om så hadde skjedd er det liten grunn til å være uenig med Bjørnar Moxnes i at det ville vært et klassisk tilfelle av “misforstått antirasisme”.

Jeg har likevel ikke sett mye av det. Det jeg derimot har sett er at mange har benyttet den store oppmerksomheten disse overgrepene har fått til å forsøke å skape oppmerksomhet rundt overgrep mot kvinner mer generelt. Er det “relativiserende” i betydning at det nedvurderer alvorligheten av det som skjedde i Köln? Er det feil å gjøre det? Jeg vil si tvert om - for enhver som ser på seg selv som feminist, er det en plikt å benytte en slik sak til å sette oppmerksomheten på overgrep mot kvinner - noe som skjer ofte og alle steder i samfunnet, men dessverre ellers sjelden får den oppmerksomhet det fortjener.

Men da kommer vi til årsakene til overgrepene. Det som kommer igjen fra kritikerne er påstander om at man forsøker å glatte over den “kulturelle” bakgrunnen til overgrepene. Det må man selvsagt ikke gjøre.

Som alle samfunnsfenomener er vold og overgrep mot kvinner sammensatt. Vi kan se på mange ulike elementer som bidrar. Kjønn er jo den aller tydeligste predikatoren. De aller aller fleste som begår overgrep mot kvinner er menn. Et annet viktig element er selvsagt alder Og så må vi selvsagt nevne patriarkatet. Patriarkalske strukturer finner vi i de fleste samfunn, som en arv fra en annen tid. Et typisk norsk eksempel er da en undersøkelse fra 2007 som viste at 50 % av norske menn mente at kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep.

Dette betyr selvsagt ikke at alle kulturer er like. Ulike kulturer er kvinneundertrykkende på ulike måter. I enkelte land går kroppspresset på tildekking - i andre land på slanking og plastisk kirurgi. At du har ulike typer patriarkalske strukturer betyr selvsagt heller ikke at ikke noen kulturer totalt sett er betydelig mye mer patriarkalske enn andre. Og på tross av at den siste sveitsiske kantonen ikke ga kvinner stemmerett før langt ut på 90-tallet, er det rimelig å anta at en god del kulturer i Midtøsten og Nord-Afrika (for å ta et par aktuelle eksempler) jevnt over er enda noen hakk mer patriarkalske enn de fleste Vesteuropeiske. Hvis man utelater dette momentet fullstendig fra en diskusjon om overgrep mot kvinner, gjør man åpenbart en feil. Da utelater man ett moment som kan være viktig for å forklare overgrep.

Hvis man isolerer problemstillingen til å bare handle om disse kulturforskjellene, gjør man derimot en mye større feil. Da utelater man alle de andre faktorene som bidrar til overgrep - altså det aller meste av årsaken. Dersom man er genuint bekymret for overgrep mot kvinner, er det det siste man må gjøre. Det framstår dermed som enkelte som fokuserer ene og alene (eller nesten bare) på dette, egentlig ikke er det, men heller vil bruke dette som en brekkstang for å fremme en helt annen politisk agenda.

Kroneksemplet på dette finner vi i lanseringen av det som visstnok skal være en arabisk tradisjon med gruppeovergrep ved navn “taharrush gamea”, slik det notorisk uetterrettelige HRS blant annet gjorde i Morgenbladet 22/1. Når dette begrepet dukket opp gjorde jeg et nettsøk på det. Det var ikke mulig å finne referanser til det konkrete begrepet fra før 1.1.2016. Det er litt spesielt for en gammel tradisjon. Påstandene om at dette er et slags tradisjonelt arabisk “spill” har spredt seg fra høyreekstreme nettsider og ut i mainstreammediene. “Begrepet” er rett og slett de arabiske ordene for overgrep og gruppe i en bestemt translitterasjon. Det er like lite en gammel arabisk tradisjon som gruppevoldtekt er en gammel norsk tradisjon bare fordi det er mulig å skrive om det med norsk språk.

At overgrepene likevel også kan ha med patriarkalske strukturer i arabisk kultur å gjøre er et annet spørsmål, men som Bjørnar Moxnes også påpeker i Dagbladet 12. januar, er det altså mange med alternative agendaer. De vil ha en innvandringsdebatt, uten å egentlig være interesserte i overgrepsdebatten. Mange stemmer som tidligere har vært tause i feministiske spørsmål, roper nå høyest av alle.

Som vi innledet med: Hvis man vil være feminist uten å være rasist er det bare en ting å gjøre - å vurdere sexisme på samme måte uansett hvilken etnisk/kulturell/religiøs bakgrunn overgriper og offer har.

Sylvi Listhaug var tydelig på å betone kulturforskjeller etter overgrepene i Köln, og sa til NTB at

– Vi vet at mange som kommer hit, har et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge. De kommer fra samfunn der kvinner undertrykkes, der man ikke har likestilling.

I eksemplet hvor annenhver mann i Norge mener kvinner som flørter åpenlyst selv er ansvarlig hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep, sa partiets daværende nestleder Jan Arild Ellingsen til VG at “Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut.”

Den enkelte får hver vurdere hvor de føler grensen for hykleri går, og hvem som framstår å være genuint opptatt av å bekjempe holdninger som rettferdiggjør og unnskylder overgrep.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering