Podemos tar regien og setter PSOE i sjakk

Podemos-leder Pablo Iglesias gikk i går ut og erklærte at Podemos var villige til å gå inn i en regjering med PSOE og det tradisjonelle venstrepartiet UI. Det er på mange måter det perfekte politiske grepet for å få Spania ut av den fastlåste politiske situasjonen landet nå er i, og samtidig få en plattform som kan begynne å ta et oppgjør med den høyreorienterte politikken PP har kjørt med backing fra EU-systemet.

Iglesias forslag trekker veksler på den koallisjonen som nå har makta i nabolandet Portugal på nettopp en anti-kutt-plattform. Ved å dra med seg venstrepartiet UI vil de også tilsammen i oppslutning utgjøre en større blokk enn PSOE prosentvis fra valgresultatet (men ikke i seter i parlamentet pga. valgsystemet), og Podemos vil framstå mer i sentrum for alliansen.

Et samarbeid med PSOE har også en forhistorie fra lokalvalgene da PSOE valgte venstresiden og hjalp til å sette inn radikale ordførere i Madrid og Barcelona. Meningsmålinger etter valget vil også gjøre det svært vanskelig for PSOE å takke nei til Podemos invitt.

For det første har nå Podemos nå gått forbi PSOE etter valget og er nest størst på meningsmålingene.

For det andre viser en måling at spanjolene ikke ønsker et nyvalg, og at en koalisjon Podemos/PSOE er den klart mest populære med 37.8 % som støtter den. Det betyr at ikke bare Podemosvelgerne, men også det overveldende flertall av PSOEs velgere ønsker en løsning som ligner den Iglesias har foreslått.(Se: https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_next_Spanish_gener... )

Det er godt mulig dette er en utløsende faktor for Iglesias utspill. Han har tidligere vist seg som en mesterlig taktiker, og her spiller han på lagmed folkemeningen. Om PSOE ikke går med på Iglesias forslag vil de bli straffet hardt av sine egne velgere. Og de er de som ser ut til å ville tape mest på et nyvalg uansett. Iglesias har satt PSOE i en situasjon hvor de i realiteten ikke har noe valg, om de vil unngå den så mye omtalte Pasokifiseringen.

PSOEs Pedro Sanchez forsøkte å vinne tid gjennom å uttale seg positivt, men si at PPs Rajoy først måtte forsøke å danne regjering. Dette har derimot Rajoy nå avvist, og ballen er definitivt i Sanchez hjørne. Og han har i realiteten bare ett sted å spille den.

Det eneste usikkerhetsmomentet er at en venstrekoalisjon må skaffe seg støtte fra katalanske og baskiske separatister som ligger på vippen. Disse har tradisjonelt lite å hente fra PSOE, men antagelig enda mindre fra PP, så det bør være mulig, slik jeg skisserte rett etter valget.

OPPDATERT:
Spanske og europeiske eliter har nok sett mye av det samme som vi har påpekt i artikkelen over, og de forsøker nå etter beste evne å legge press på PSOE-leder Pedro Sanchez. Hans egne rivaler internt i PSOE forsøker å bruke hans forsiktige tilnærminger til Podemos for å forsøke å velte ham. Som Bloomberg skriver:

Sanchez is both the leading candidate to become prime minister, and also vulnerable to a potential coup by party rivals after posting the worst election result in his party’s history last month.

“The people circling Sanchez can smell blood in the water,” Jose Ignacio Torreblanca, head of the Madrid office of the European Council on Foreign Relations, said in a telephone interview. “A Socialist-Podemos alliance is very short in terms of numbers and unstable due to the strong electoral outlook of Podemos.”

Men det er ikke bare den interne opposisjonen i PSOE som legger inn press. Elitene i EU har alltid vært svært bekymret over Podemos. En ting er Syrizas valgseier, for Hellas er tross alt en liten og svak økonomi. På tross av sine problemer er Spania et av de største og viktigste landene i Europa. Som Yanis Varoufakis svarte kort og konsise i et intervju med El Mundo nylig, når han ble spurt om en av hovedårsakene til måten Europa bahandlet Hellas på iforhandlingene var å hindre veksten til Podemos:

Of course.

Men de lyktes bare delvis. Selv om Podemos bare ble tredje største parti, og et halvår tidligere hadde sett ut til å konkurrere om plassen som størst, kom de på offensiven igjen før valget og har fortsatt veksten etterpå. Flertallet til høyresida forsvant, og PSOE står som forklart over ikke i en stilling hvor de kan diktere politikken til en evt. koalisjon.

Derfor forsøker nå EU-elitene det de kan (uten å bli tatt i å direkte intervenere i et medlemsland) i å presse på for en "storkoalisjon" mellom PP, PSOE og Ciudadanos. Som NewEurope skriver:

The European Commission warned Madrid that Spain is economically “vulnerable” to political instability,El PAÍS reports. Vulnerability may be expressed in loss of investors’ confidence in the Spanish economy, decelerating growth and/or pricing a political instability premium in the country’s cost of refinancing its debt. In promoting a commitment to economic reforms and stability, Brussels hints to the benefits of a grand coalition, local analysts understand.

Det ville gjøre EU lykkelig, sikre fortsatt nyliberalisme og økte sosiale ulikheter for spanjolene, men det ville også bidra kraftig til den nevnte Pasokifiseringen av PSOE. Sanchez står derfor overfor et svært vanskelig valg. Han bør nok, som antydet over, først og fremst lytte til de som har valgt ham inn i parlamentet.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering