Utdannings- og forskningskutt gir økt byråkratisering

Regjeringspartiene H og Frp har sammen med støttepartiene V og KrF vedtatt å “hjelpe” staten med å “avbyråkratisere seg”. Det gjør de rett og slett med å skjære flatt 0,6% av budsjettene i hele statlig sektor årlig. Her spiller de naturlig nok på fordommer som finnes i deler av befolkningen om en byråkratisk og ineffektiv offentlig sektor.

Dette kuttet rammer alle statlige virksomheter likt, uavhengig av om de er arbeidsintensive og uavhengig av potensialet for effektivisering. Det gjør at dette også er et tydelig kutt i forskning og utdanning. Dette innebærer f.eks. for NTNU oppunder 30 millioner kroner årlig. I motsetning til regjeringens lovede satsinger på forskning og høyere utdanning, vil dette over tid tvert imot bli et alvorlig angrep på forskningsfriheten.

Regjeringen kommer nemlig ikke med et eneste byråkratiseringskutt. Det er ikke en eneste reduksjon i de tingene som skal rapporteres opp til departementet. Tvert imot kommer nye krav. Et eksempel er at NTNU nå må utrede å opprette en egen internrevisjon midt i fusjonsarbeidet. Hva det vil koste er uvisst, men det er tydelig byråkratiseringstiltak. I tillegg er de byråkratiske tellekantmodellene hvor midler fordeles etter bl.a. publiseringspoeng og studiepoeng blitt utvidet.

Over tid vil dette bety en reduksjon i grunnfinansieringen av forskning. Regjeringens “satsning” på forskning kommer gjennomgående gjennom systemer som Norges Forskningsråd, ulike EU-programmer og strategiske satsninger. Det disse har til felles er at det er andre enn forskerne selv definerer hva det skal forskes på.

Dette er dermed et brudd på den grunntanken som har ligget under forskningen på universiteter i Norge - nemlig at forskningsmiljøene selv, de som sitter med den beste fagkunnskapen på sitt felt, er de som best kan avgjøre i hvilken retning det er mest fruktbart å rette forskningen nå. Nå må forskere tvert imot bruke en økende andel av sin forskningstid til å skrive søknader.

Man kan kalle dette mye, men man kan ikke kalle det en “avbyråkratisering”. Utviklingen i høyere utdanningssektoren går i en retning hvor stadig mer tid brukes på byråkrati, og regjeringen fortsetter og akselererer denne utviklingen.

Den pågående strukturreformen vil om man skal lene seg på tilgjengelig forskning også føre til mer byråkratisering. Det er nemlig en svært markert sammenheng: jo større universiteter - jo større andeler av ressursene brukes på administrasjon. Dette er ikke spesielt unaturlig. Store organisasjoner fordrer at flere prosesser blir formaliserte og man får flere nivåer å forholde seg til. Det blir det selvsagt rapporter og protokoller av.

Og offentlig ansatte er ikke late. Gjentatte undersøkelser har vist at vitenskapelig ansatte på universiteter og høgskoler i snitt bruker opp mot ti timer utover normalarbeidsdagen hver uke i ubetalt ekstraarbeid for å gjøre unna forskningsarbeid de ikke rekker i løpet av en normalarbeidsdag. Når regjeringen nå øker presset ytterligere, vil ansatte enten måtte løpe enda fortere eller redusere tilbudet som blir gitt til studentene. Det gir oss en svakere og mindre robust (!) forsknings- og utdanningssektor. Det er arven som denne regjeringen etterlater seg i universitets- og høgskolesektoren.

Innlegg i Klassekampen 18.12.15.

Innlegg i Adresseavisen 21.12.2015

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering