Korsets seier


Baksidetekst i Klassekampen 1.12.2015.

Et plutselig snøfall gjorde at jeg i kveldingen her måtte sette i gang den operasjonen alle Ekte Mannfolk™ må gjennomføre anslagsvis 120-130 ganger i løpet av livet. Ja, jeg snakker selvsagt om å skifte dekk på bilen.

Dette to-ganger-om-årlige ritualet gir næring til både kropp og sjel. Mens musklene får styrket seg med bæring av hjul og løsning av harde hjulmuttere, symboliserer hjulmutterens stadige rundturer i det dekk tas av eller settes på livets sirkulære natur. Nok en sesong er over og en ny i emning. Nok en liten prosent av voksenlivet er passert siden sist. Nedtellingen pågår.

For mange som er vokst opp i en kristen kulturkrets representerer korset døden. (For de reelt kristne sikkert en del mer også.) For meg er det likevel et annet kors som symboliserer livets forgjengelighet - hjulkrysset. Slik en knyttet neve kan virke meningsløs uten en hammer i (jf. Ronny Ambjörnsson), virker et kors ganske ubrukelig uten koppnøkler i endene.

Så er det da altså dette korset jeg stirrer på, når jeg ser døden i møte, der en 40-50 år inn i framtiden (hvis jeg er heldig). For en ateist er nok dette det nærmeste man kommer bønn, knelende ved jekken, eller sittende på et dekk, med ærefrykt for livet og døden. Det er også tidspunktet hvor man gjør opp de enda litt større livssyklusene - Nei, dette dekket holder nok ikke en sesong til. Hvor mange dekkliv går det på et menneskeliv? 20? Færre? Hvor mange dekk har du kassert så langt i livet?

Samtidig er det også dette korset - hjulkrysset - som representerer den livskraften og vitaliteten som vi alle setter inn i vår standhaftige, men i siste instans nytteløse, kamp mot døden. Men midlertidige seiere får vi. Hver gang en gjenstridig hjulmutter løsner etter at musklene er presset til sitt ytterste, beviser vi at ungdommens kraft fortsatt er der, og at vi med den kan overvinne naturen, om aldri så midlertidig. Samtidig vet vi alle, at den dag kommer, da vi ikke lenger makter å løsne mutteren og må legge ned hjulkrysset og jekken for siste gang.

De siste årene har jeg sett en faretruende utvikling. Stadig flere unnlater å gjennomgå dette halvårlige retualet som setter livet i perspektiv. Nei, det er ikke den globale oppvarmingen som har gjort at folk kjører på sommerdekk året rundt. Folk drar rett og slett innom et bilverksted av alle ting, for å få gjennomført en så banal handling som å skifte dekk på bilen. Hva blir det neste? Matbutikker som installerer maskiner som skjærer opp brødet for folk? Folk som leier inn rengjøringshjelp til å ta rundvasken før jul?

Hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi ende opp med en befolkning som er helt ukjente med selv de enkleste fysiske gjøremål og som mangler kroppslig erfaring med den fysiske verden vi lever i. Vil vil også få en befolkning som ikke får forsont seg med livet og døden gjennom den jevnlige konfrontasjonen mellom korset med de fire koppnøklene og hjulmutteren. Det blir en befolkning med fattige liv.

Hei Ronny

Morsom kommentar, men tror ikke alle forstår ironien når du skriver : "Hva blir det neste? Matbutikker som installerer maskiner som skjærer opp brødet for folk? Folk som leier inn rengjøringshjelp til å ta rundvasken før jul?"

Eller ligger dere noen år etter der i der opp i Trønderlag?

Øyvind

Når man bruker ironi er det alltid noen som ikke vil skjønne det, men målet har aldri vært å bli forstått av absolutt alle :)

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering