Krustsjov, Sputnik og Donald i matemagiland

Etter at Egmont begynte å utgi en ny serie med det tradisjonsrike navnet “Beste historier (fra Donald Duck & Co)” har de i motsetning til den opprinnelige serien fra 80-tallet ikke gitt ut Barks-serier, men heller de beste seriene fra de “nest mest kjente” nyere serieskaperne. De fleste relativt nylig utgitt i andre formater.

Den siste utgivelsen skiller seg derimot litt ut. Den har tittelen “Lær matte med Donald” og er i all hovedsak en reutgivelse av “Donald i matemagiland” (her med tittelen “Donald i det matemagiske landet”) sammen med noen oppgaver og kortere historier.

Dette er en gammel amerikansk Dell-utgivelse, løselig basert på en tegnefilm fra 1959:

Tegneserieversjonen, som dette altså er en nyutgivelse av, kom i 1961.

Historisk er dette en interessant serie. Den representerer et element i en ganske intensiv US-amerikansk satsing på realfag i denne perioden.

Sovjetunionen sendte som kjent den første kunstige satellitten opp i verdensrommet i 1957, og gav med det USA det som i ettertiden er kjent som “Sputnik-sjokket”.

USA oppdaget plutselig at de var i ferd med å bli teknologisk underlegne Sovjetunionen - en tanke som nok hadde vært fjern for de fleste amerikanere fram til da. Nikita Krustsjovs periode som generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet (1953-1964) var i tillegg til den kanskje mer kjente destaliniseringen også preget av stor økonomisk vekst, teknologisk utvikling og framtidsoptimisme. Krustsjov mente Sovjetunionen kunne nå igjen og passere USA økonomisk og teknologisk innen 1980. Med de veksttallene Sovjetunionen så i denne perioden så det heller ikke umulig ut.

I denne konteksten må vi altså lese USAs sjokk når Sputnik kom, og den svært tydelige og bevisste satsingen på realfag som fulgte. Og i etterkant er det lett å se at det virket. Det velkjente romkappløpet er det tydeligste uttrykket for denne teknologiske rivaliseringen, og selv om russerne ledet lenge, med første satellitt, hund, mann og kvinne i rommet, var det amerikanerne som kom til månen.

Nå er det ikke sikkert “Donald i matemagiland” ene og alene var årsaken til det, men den er et interessant kulturelt uttrykk og tidsbilde. Hvorvidt en serie skapt for å skape engasjement hos amerikanske 60-tallsungdommer er egnet til å skape engasjement hos norske ungdommer i 2015 er derimot selvsagt et åpent spørsmål.

Selv husker jeg serien godt fra 80-tallet da den ble utgitt i den sk. kjempeboken “Donald den store”, men (noe som er vanskelig å erkjenne) 80-tallet ligger jo tidsmessig mye nærmere 60-tallet enn det gjør 2015, så min reaksjon er kanskje ikke så relevant?

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering