Hva gikk galt? - Extended cut

I pamfletten "Sosialisme på norsk" har jeg et kort kapittel om hva som gikk galt med de "sosialistiske forsøkene" i det 20. århundre. Jeg bruker relativt liten tid på det. Hovedpoenget er jo å få fram mulige alternative måter å strukturere økonomien på, men det er viktig å få fram de ideologiske og systematiske feilene som førte til menneskelige katastrofer.

Når jeg har holdt foredrag rundt pamfletten, har jeg innimellom spedd på med noen eksempler som ikke står i boka. Slik blir det jo gjerne i en litt mindre stringent muntlig framstilling. Men selv om de ikke er med i boka, kan de jo legges ut som en liten bonus her, så uten mer innledning, - Den kinesiske katastrofens årsaker:

Maos Kina var et brutalt diktatur, som stalinistdiktaturer jo var. Selv om de fleste som døde som følge av Maos politikk gjorde det av sult, manglet det heller ikke på direkte henrettelser av opposisjonelle. Opposisjon var forbudt og ble brutalt undertrykket. Dette ligger bak også en del av de andre ideologiske feilene til maoismen.

Den brutale disiplinen og straffereaksjonene som kunne bli avvikere til del, gjorde nemlig at konsekvensene av andre ideologiske feil ble større enn de ellers kunne blitt. Det gjelder særlig den antivitenskapeligheten som lå bak deler av sultkatastrofen under Det store spranget. Et talende eksempel er historien om såkalt "dypplanting av ris". Noen kom på ideen om at hvis man plantet risen dobbelt så dypt, kunne man plante den dobbelt så tett også, og få doblet avlingene på det samme arealet. (Dette minner forøvrig om Lysenkoismen i Sovjetunionen) Man skal ikke ha mye kjennskap til agronomi for å se det grunnleggende feilslåtte i denne logikken, men i Maos Kina ble det slått opp som en suksesshistorie i "Folkets Dagblad", og teknikken spredte seg.

At dette førte til at avlingene gikk ned, og ikke opp var det derimot få som turde å rapportere om. Ledere på lavere nivå som ikke oppfylte produksjonsmålene kunne som kjent gå ublide skjebner i møte. Dette gjaldt også generelt i landbruket. Konsekvensen av det autoritære partidiktaturet og kommandolinjene førte til at ledere på lavere nivå blåste opp produksjonstallene, og ledere på neste nivå gjorde likeså... På papiret så det dermed overhode ikke ut som noen sultkatastrofe var i emning for lederne på høyere nivåer. For å backe opp sine påstander sendte de selvsagt også mat ut fra kollektivbrukene. Konsekvensene ble at det ble fattigbøndene på nederste nivå det gikk ut over og som ble sittende og sulte. En sosial struktur som til forveksling ligner systemene Mao og hans menn påstod de sloss mot.

Denne antivitenskapeligheten kan vi også se i den fetisjistiske dyrkelsen av "folkets kraft" som gjennomsyret retorikken til Mao. Med hardt arbeid og engasjement kunne man overvinne alle mangler man ellers måtte ha. Inkludert i vitenskapelig kunnskap og ingeniørferdigheter. Denne tankegangen ligger blant annet bak tidenes største damkatastrofe. Da den dårlig konstruerte Banqiao-dammen brøt sammen i 1975 drepte den over 170 000 mennesker, og 11 millioner mistet hjemmene sine.

Mao hadde neppe noe mål om å drepe titalls millioner. Tvert om ønsket han å øke folketallet (ettbarnspolitikken kom med Deng), men han var også et offer for den livsfarlige ideologiske skråsikkerheten som får enkelte til å tenke at målet helliger middelet. Det bidro selvsagt også til mindre sensitivitet for knuste egg. Det skulle jo bli omelett.

Så kan man gjerne påpeke at Kinas politikk i perioder utenom Det store spranget, bidro til å løfte mange ut av fattigdom, men det har også skjedd andre steder, uten diktatur og undertrykkelse, og uten ideologisk genererte sultkatastrofer. Tanken om at man må velge mellom sosial trygghet og politisk frihet er både feilaktig og livsfarlig. Jeg for min del stiller strengere krav til folk som kaller seg sosialister enn til andre, ikke mildere. Enhver meningsfull betydning av sosialisme betyr betydelig mer frihet og demokrati. Maos Kina betød det motsatte. At noen som kaller seg sosialister ønsker å forsvare dette systemet kan ikke forklares i annet enn historieløshet eller ideologisk blindhet.

Det du ikkje nemner i dette innlegget, men som etter mi oppfatning må ha vore ei viktig årsak til at alle sosialistiske land vart diktatur, er forestillinga om den "vitskaplege sosialismen". Dersom sosialistisk samfunnsstyring er ein vitskap, er demokrati pr definisjon unødvendig...

Men det står derimot i boka :) Dette er som sagt et lite tillegg.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering