Debatten har gått høyt i grannlandet etter at journalister fra Expressen avslørte den høyreekstreme bloggeren Julia Caesar, bl.a. hyppig brukt av norske HRS og Document, som den tidligere DN-journalisten Barbro Jöberger.

At Jöberger sine holdninger er ytterliggående og høyreekstreme er ikke noe jeg gidder å bruke tid på å diskutere. Det bør holde å gjøre oppmerksom på at hun til og med henfaller til god gammeldags tidlig 1900-talls genetisk rasisme, i tillegg til å spre de ville konspirasjonsteoriene om muslimer som vi nordmenn etter hvert er blitt så smertelig godt kjent med.

Expressen har en grei oversikt over virksomheten her: http://www.expressen.se/kultur/hon-ar-julia-caesar/

En konspirasjonsteoretiker - mange konspirasjonsteorier
Nei, det interessante jeg vil peke på er et par andre punkter. Det viser seg nemlig at Jöberger, i tillegg til å ha falt for konspirasjonsteorier om skumle muslimer som forsøker å overta Europa, også har lallet seg inn i ville ideer om amalgamforgiftning og den velkjente “el-allergien”.

Jöberger er altså et tydelig eksempel på det som den andre studien jeg viser til her ( http://venstresida.net/?q=node/3750 ) viser, og det jeg tidligere har pekt på i denne amatørsosiologiske undergrunnsstudien ( http://venstresida.net/?q=node/3067), hvor jeg i konklusjonen skriver

Hva var så poenget med denne gjennomgangen? Poenget var å demonstrere at islamofobi ikke oppstår i et vakuum, og at det ikke oppstår alene. Mennesker som har tendenser til irrasjonell og konspirativ tenking på et område har det ofte også på andre. Dersom vi skal bekjempe både overtro og irrasjonelt hat er det ikke tilstrekkelig å bare ta opp kampen med nettkverulantene i debatten. Vi må også slåss for å gi rasjonell tenking og vitenskap en større plass i offentligheten, og vi må spre kunnskapen om vanlige menneskelige tenkefeil. Dessverre er både skoleverket og media for svake på disse områdene i dag.

”Ufarlig konspirasjonstenking?”
Et annet moment det er greit å ha med seg er at denne tenkingen ikke er ufarlig. Journalistene som har skrevet om Jöberger har i tråd med normal god journalistisk skikk, kontaktet henne for å forsøke å få hennes versjon før de skrev saken. Når de ikke fikk tak på henne på telefonen, besøkte de huset hennes. I Jöbergs konspiranoide verden er dette blitt til forfølgelse, noe hun har kommunisert ut til sine dessverre mange meningsfeller i høyreekstreme nettverk.

Det har i sin tur ført til at journalistene har mottatt en lang rekke trusler. Som Expressens journalist skriver i saken over:

Jag har vid upprepade tillfällen försökt att nå Barbro Jöberger, men hon har gjort sig otillgänglig. I stället för att öppet tala om sin roll som en av den högerpopulistiska nätrörelsens mest kända opinionsbildare har hon i sin söndagskrönika på Snaphanen påstått att jag och DN:s journalist Niklas Orrenius har förföljt henne, då vi oberoende av varandra har knackat på hennes dörr för att få kontakt, i enlighet med paragraf 13 i de pressetiska reglerna som slår fast att man ska sträva efter att ge personer tillfälle ett bemöta kritik.
I sin krönika hänger hon ut Orrenius telefonnummer, och vi har båda levt med hot och trakasserier sedan den publicerades.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan mine kritiske utspill mot deler av alternativbevegelsen har avfødt en hatefull respons som overgår det meste jeg har opplevd i politikken. (http://venstresida.net/?q=node/2154)

Dessverre er det også deler av det vi kanskje oftere tenker på som nettopp politikken som deler et irrasjonelt og konspirativt tankesett med nettopp deler av alternativbevegelsen. Mennesker som deler Jöbergers paranoid-konspiratoriske ideer om innvandring og islam er nettopp av denne typen.

Selv hjelpeaksjoner…
Det er derfor selv mennesker som nå står fram og ønsker å hjelpe til i den enorme humanitære katastrofen vi ser i Syria risikerer å bli møtt med dårlig skjulte (eller helt åpne) trusler.

(Bilde hentet fra Operasjon Askeladd https://www.facebook.com/OperasjonAskeladd )

Sak fra NRK: http://www.nrk.no/ostfold/hetser-de-som-vil-hjelpe-flyktningene-1.125305...

Samtidig planlegger andre å gå under jorda og lage væpnede militser:

(Også fra Operasjon Askeladd)

Er dette bare folk som er tøffe i trynet på nett, eller er det folk som faktisk planlegger å bygge opp væpnede militser? Det kan man jo aldri vite sikkert. Nynazistiske miljø drev jo med lignende ting på 80-tallet, men det kom aldri lengre enn til indre oppgjør før miljøene ble løst opp. I Sverige har derimot nynazister med ujevne mellomrom begått drap over flere tiår. Når det er snakk om våpen og eksplosiver og folk er lallet inn i konspirasjonsteorier om at vi er i (eller på randen av) en borgerkrig, skal det ikke mange som tar konsekvensene av tenkingen på alvor før følgene kan bli fatale.

Til slutt en liten egenopplevd sak: Det hender jo jeg er ute i offentligheten om spørsmål relatert til innvandring og lignende. Etter at jeg hadde dette innlegget på trykk i Dagbladet ( http://venstresida.net/?q=node/3746 ) oppdaget jeg noen dager senere at det hadde tikket en melding inn til meg på sosiale media fra en Frp-supporter ved navn Øyvind Gryttingslien:

Det er vel vanskelig å tolke dette som annet enn en dårlig skjult trussel. Jeg valgte å svare omtrent på samme måte som jeg gjorde et kommentarfelt her ( http://venstresida.net/?q=node/3418 ) :

Hei, Øyvind. Jeg så dessverre ikke denne hyggelige meldingen du hadde sendt meg før nå. Den havnet selvsagt i den irriterende "andre"-boksen min på Facebook, som jeg sjelden sjekker.

Siden du var så hyggelig å gi meg en tilbakemelding vil jeg gjerne gjøre det samme. Jeg vil at du skal vite det, at det er nettopp denne type tilbakemeldinger som bidrar til å motivere meg til å skrive enda flere slike innlegg.

Tusen takk!

Så jeg ble ikke så fryktelig redd, for å si det sånn. Men det betyr ikke at denne type tilbakemeldinger er uproblematiske. Det er et åpenbart forsøk på å true noen til taushet, og selv om det ikke virker på meg, kan det jo selvsagt virke på andre som føler seg i en mer utsatt situasjon.

Anonymisering
Aller sist litt om anonymisering. Jeg mener i prinsippet at mennesker som skriver ting i full offentlighet (og da mener jeg også det som etter loven defineres som offentlig - dvs. ting som når ut til over 20-30 personer), må ta høyde for at de kan bli konfrontert med det. Det er ytringsfrihetens pris.

På den annen side kan det selvsagt for enkelte handle om psykiatri, eller en offentliggjøring kan gå ut over barn eller andre som burde slippe en slik belastning. Det finnes derfor også argumenter for å sladde navnene på de som kommer med denne type tilbakemeldinger.

Jeg mener derimot ikke at mennesker som i større eller mindre grad er (eller gjør sitt beste for å bli) offentlige personer kan påberope seg noen slik beskyttelse. Jeg forbeholder meg også retten til å publisere dårlig skjulte trusler jeg selv mottar med fullt navn.