Konspirasjon og strategi

Den norske utgaven av den internasjonale månedsavisen Le Monde Diplomatique diskrediterte nok seg selv en smule for noen år tilbake, da de brukte deler av en utgave på aktører i det marginale miljøet som har bygget opp ulike konspirasjonsteorier rundt 11. september-angrepene.

Nå kommer avisen, som i mellomtiden har byttet redaktør, med et temanummer om konspirasjonsteorier som forsøker å dra opp noen grenselinjer mellom konspirasjonsteorier og de reelle maktnettverkene som selvsagt eksisterer her i verden, ikke ulikt det jeg gjorde i denne artikkelen fra 2013. Det er en positiv dreining og et prisverdig initiativ, for det er av avgjørende betydning for en effektiv samfunnskritikk at den er basert på kunnskap og fakta, og ikke fantasifulle og mer mytiske ideer.

Seksjonen om konspirasjonsteorier starter med en innledende kommentar av Frédéric Lordon. Lordon gjør noen viktige avklaringer. For eksempel peker han på skillet mellom å innse at maktnettverk finnes og at de har betydning, og konspirasjonsteoretikerens monomane insistering på at et bestemt nettverk styrer alt. Et eksempel her er Bildebergerkonferansen som eksisterer, men som bare er ett av en myriade av kontakter og møteplasser mellom mennesker med makt, og langt fra den viktigste.

Han tar til orde for en "ikke-konspiratorisk konspirasjonstenking", gjennom å "1) anerkjenne at det iblant finnes koordinerte og skjulte renkespill (som vi kan kalle konspirasjoner), og 2) nekte å gjøre konspirasjonen til den eneste forklaringen på alle hendelser og innse at den av alle mulige forklaringer er den minst interessante, ofte den minst relevante, og den man metodisk sett bør vende seg til sist - selv om den kan ha noe for seg." Det er ikke et dårlig program.

Han snakker også om hvordan "konspirasjonsteoretiker" brukes til å diskvalifisere aktører i den offentlige debatten. Det gjør det jo selvsagt. Hvorvidt det i noen større utstrekning brukes ufortjent er et helt annet spørsmål. Jeg opplever i liten grad det i norsk offentlig debatt. Aktører som har fått det stempelet har stort sett fortjent det, selv om unntak kan finnes. (Jeg mener f.eks. at aktører og debattanter bør tillates et feilgrep, enkelthendelser av dårlig tenking, uten å avskrives av den grunn - som Le Monde Diplomatique innledningsvis. Men når man opplever gjentatte eksempler på konspiranoid tenking fra den samme aktøren (Galtung, Rotmo etc.), da er løpet kjørt for min del. Enkelte er nok likevel strengere enn meg her.) Den franske debatten kjenner jeg selvsagt mye dårligere, så det er mulig Lordons poeng er bedre der - eller dårligere.

Punktet hvor jeg for alvor skiller lag med Lordon, er likevel et annet. Lordon ser på deler av konspirasjonstenkningen som et ledd i en positiv utvikling - en konsekvens av at ikke-eksperter tar tak i, og begynner å diskutere problemstillinger som tidligere var forbeholdt en liten elite. Han har dermed også et optimistisk syn på at videre debatt skal gjøre at disse kaster av seg de feilaktige forestillingene, og ender opp i en rasjonell samfunnskritikk.

Når han beskriver konspirasjonsmiljø som har dukket opp rundt den franske "loven av 1973" bl.a. gjennom en konspiratorisk video, "Money as Debt" av Paul Grignon, peker han på en lov som er ukjent for undertegnede og sikkert mange andre nordmenn, men på et problemkompleks rundt kontroll over pengesystemet, private banker og finansmiljø som er godt kjent også fra angloamerikanske konspirasjonsmiljø, og som dermed sikkert er mer kjente for norske lesere. I sine ytterkanter kobler enkelte aktører dette også til antisemittiske konspirasjonsteorier, som Lordon vel antyder når han skriver at "andre ser alle mulige hentydninger" ved henvisninger til "Rotschild" i disse debattene.

Men "midt i alt dette slagget" mener altså Lordon at vi kan se et lite "mirakel" av engasjement, "kaotiske, men i siste instans sunne" spørsmål rundt deler av finanssystemet, og en "intens polemikk", som han tror vil lede ut av konspirasjonståka:

"Alt dette har funnet sted midt i en grunnleggende uvitenhet, noen notoriske bommerter og åpenbart falske spor - nå begynner selv enkelte av de mest iherdige kritikerne av loven å forstå at de jager en spøkelseskanin. ... og uten et snev av sarksme kan vi her se et stadium i den dannelsesprosessen det er å modnes."

Her virker det som Lordon skriver seg inn i den Habermasiske diskursen om det rasjonelle mennesket som gjennom en åpen debatt kommer fram til de riktige svarene. (Sagt med de forenklinger som må til for å få det på en setning.)

Jeg mener man her grovt undervurderer hvor irrasjonelle vi mennesker er, og velkjente psykologiske mekanismer som gjør at vi er svært vanskelige å dra ut av denne type tenking. Som jeg beskrev i en tidligere tekst om temaet:

En interesse jeg har hatt, knyttet opp mot vitenskapelig metode, går på hva som gjør at folk ramler ut i konspirasjonstenkning. Færseth skriver ikke så mye om akkurat det, så la meg legge fram et forenklet og skjematisk teori. Jeg tror en forklaring kan lages av en psykologisk tretrinnsrakett ut i galskapen.

1. Trinn en kan man finne av det gamle munnhellet "det er ikke noe som er så farlig som _litt_ kunnskap". En annen versjon av dette kom jeg over i en episode av nett-tegneserien SMBC hvor de presenterte en graf. Langs x-aksen lå mengden kunnskap en person hadde om et emne, og langs y-aksen tilbøyeligheten til uttale seg skråsikkert om emnet. Kurven gikk raskt oppover, før den begynte å synke ned igjen nesten til null, for å gå over i en sakte lineær stigning. "Toppen" på starten ble betegnet som "mount stupid".

Et litt mer vitenskapelig navn på dette fenomenet er Dunning-Kruger-effekten.

2. Dersom du befinner deg i Mount stupid, og faller for et annet svært menneskelig psykologisk trekk før du kommer deg ut derifra - kan du bli fanget. Dette trekket er "mønstergjenkjenningen". Vi mennesker er nemlig det som ofte kalles "pattern recognizing animals" - vi er svært flinke til å finne mønstre - også der de ikke er. Antagelig fordi det er bedre å finne et for mye enn et for lite - i hvert fall i de miljøene menneskene har utviklet seg. Du kan da risikere å falle for en konspirasjonsteori fordi det rett og slett er svært menneskelig å se mønstre også der hvor det er ingenting annet enn tilfeldig støy.

3. Når du så har latt deg overbevise om en konspirativ oppfatning, kan det fort være vanskelig å snu. Et tredje psykologisk fenomen er nemlig det at du har mye lettere å ta til deg informasjon som støtter et syn du allerede har, enn informasjon som bryter med det. For de som husker tv-serien "Folkeopplysningen" gjorde de i en episode et eksperiment med noen representanter for hhv. KrfU og FpU om vin i butikk. Begge fikk lese ett innlegg som argumenterte for og et mot vin i butikk. KrfU ble selvsagt styrket i sitt opprinnelige syn når de leste argumenter for det, men de ble også styrket når de leste argumenter mot. Det samme skjedde med FpU.

Når vi har gjort oss opp en mening om en sak har vi mennesker altså en tendens til å la all informasjon om saken - uansett hva den sier - styrke vårt opprinnelige syn. Det ser slik sett mørkt ut for ideen om å "omvende konspirasjonsteoretikere".

Med bakgrunn i denne kunnskapen, ser jeg mørkt på ideen om at konspirasjonstilhengere kan omvendes og engasjementet kanaliseres i noe konstruktivt. I den grad man finner eksempler på dette, tror jeg nok eksemplene er mye større på de som tenker seg lenger og lenger inn i et hjørne, og ut i den stadig mer komplette galskap.

Konsekvensen av en slik erkjennelse blir en annen enn Lordons. Det betyr at heller enn å forsøke å "helbrede" konspirasjonsteoretikere i en dannelsesprosess, bør man forsøke å hindre at nye engasjerte ungdommer faller inn i slike irrasjonelle tankemønstre (eller eldre for den del - min subjektive erfaring er at eldre menn er tungt representert i disse konspirasjonsmiljøene). Det betyr at organiserte venstresidemiljø bør sette opp skott mot denne type tenking, noe jeg opplever at norske partier og organisasjoner i stor grad har gjort.

MER OM KONSPIRASJONSTEORIER:
KonspiraNorge – en kommentar http://venstresida.net/?q=node/3547
Konspirasjonsteorier http://venstresida.net/?q=node/3430
Ordbruk og ekstremisme http://venstresida.net/?q=node/3507
Gå utenom, sa Berg http://venstresida.net/?q=node/3517
Få realiteter, mye konspiranoia http://venstresida.net/?q=node/3516
Referanser og uttalelser til CV’en http://venstresida.net/?q=node/3418
Gal Tunge http://venstresida.net/?q=node/3238
Gruppetenking http://venstresida.net/?q=node/787
Nye og gamle rasister http://venstresida.net/?q=node/3496
Hva er ei sekt? http://venstresida.net/?q=node/2531
Jensens forvridde verdenssyn http://venstresida.net/?q=node/3204
Hvem er islamofobene? http://venstresida.net/?q=node/3067
Trur du på saga og eventyr? http://venstresida.net/?q=node/1049
9/11 ti år (og to dager) etter http://venstresida.net/?q=node/2622
Fornekterne http://venstresida.net/?q=node/3226
Hovedtale til de humanistiske konfirmantene på Røros http://venstresida.net/?q=node/3252
Konspirasjonsteorier... http://venstresida.net/?q=node/284

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering