Ytringsfrihet på arbeidsplassen

På fylkestinget 23.4 fremmet jeg følgende interpellasjon. Siden det er et viktig tema, og jeg har samlet en del dokumentasjon, legger jeg den ut også her.

INTERVJUET: Interpellanten blir intervjuet om ytringsfriheten, og får også et oppfølgingsspørsmål om ytringsfriheten som politiker i de politiske partiene. Fylkesordføreren kommenterer.

Ytringsfrihet på arbeidsplassen

På tross av at grunnloven slår fast at «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver», har den også i Norge sine begrensninger. De går bl.a. på trusler, injurier og enkelte typer grov hets, og er ikke veldig kontroversielle.

Det finnes likevel grupper som har noen ytterligere begrensninger u ytringsfriheten sin, og det er ansatte. Ytringsfriheten innen arbeidslivet er nemlig blitt utfordret ved en del tilfeller de siste årene. Flere ganger har ansattes ytringsfrihet når det gjelder sin arbeidsplass blitt møtt med arbeidsrettslige sanksjoner, gjerne under en bestemt tolkning av lojalitetsplikt. Den største ansattgruppen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune er ansatt i den videregående skolen. Da er det bekymringsfullt at det kanskje særlig er innenfor skoleverket vi har hatt flere saker hvor ansatte opplever sanksjoner mot å gå i offentlige debatter rundt skolen - en sentral samfunnsinstitusjon.

Noen eksempler
- I følge en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet i 2012 mente halvparten av landets rektorer at det er “er liten eller ingen aksept for å uttale seg kritisk i utdanningsdebatten”.
(http://www.nrk.no/trondelag/_-munnkurv-et-okende-problem-1.8697236 )

- På det samme tidspunktet ble en rektor på en skole i Stjørdal kalt inn på teppet av sin arbeidsgiver, Stjørdal kommune, etter å ha skrevet et leserinnlegg som kritiserte budsjettprioriteringene. Rektoren fikk en advarsel, som ble trukket tilbake da det ble offentlig oppmerksomhet om saken.
(http://www.nrk.no/trondelag/trekker-advarsel-mot-rektor-1.9580184)

- Rektor ved Kåfjord skole i Alta, fikk også munnkurv av kommunen i en sak om skolenedleggelse i 2013, og eksemplene er flere. (http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article8423739.ece)

- I en undersøkelse fra Respons Analyse i 2015, er problemet tilsynelatende betydelig forverret siden 2012. 67 prosent av rektorene og skolelederne sier at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan uttrykke seg kritisk i offentligheten til utdanningspolitikk og prioriteringer innen skolen. (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/To-av-tre-rektorer-Far-ikke-snak...)

- En undersøkelse fra Infact i 2014 som undersøker også andre yrkesgrupper, gir også bekymringsfulle resultater. Blant annet svarte 41,4 prosent av de spurte at den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere de siste årene. (http://www.dagsavisen.no/innenriks/tvinger-ansatte-til-%C3%A5-holde-kjef...)

Det er ikke bare rektorer som opplever at ytringsfriheten er truet i norsk skole. Også lærere møter reaksjoner når de som fagpersoner

- Sivilombudsmannens sak 2007/544 omhandler ytringsfriheten for en lærer ved forslag om nedleggelse av skole. Her kritiserer Sivilombudsmannen en rektors kommunikasjon til sine lærere blant annet på følgende vis:

Når grunnskolelederen i brev til A finner at det foreligger «særlig grunnlag» som kan begrunne begrensninger i ytringsfriheten i denne saken, og at kommunen derfor henstiller lærerne om å benytte «demokratiske kanaler», kunne det for mottakeren vanskelig forstås annerledes enn at hun etter kommunens syn ikke kunne ytre seg fritt i den konkrete saken. Enn mer gjelder dette rektors oppslag på skolen om at «[l]ærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: Fagforeninger, eller ved engasjement i politiske partier», og at «[s]kolen som arbeidsplass skal ikke brukes som kamparena». Oppslagene bygget på e-brevet fra grunnskolelederen.

Videre kritiserer Sivilombudsmannen følgende formulering i den gjeldende kommunes pressereglement:

«I egenskap av publikum og bruker av kommunale tjenester bør de ikke uttale seg om eget arbeidsområde, egen etat. I alle forhold må de ivareta sin lojalitetsplikt til kommunen.»

Og arbeidsreglementets §16:

«Arbeidstakeren kan, som publikum og bruker av de kommunale tjenester, uttale seg fritt. Han/hun bør likevel unngå å uttale seg innenfor eget tjenesteområde, og bør i sine uttalelser ikke krenke lojalitetsplikten.»

Dette mener Sivilombudsmannen er en ulovlig innskrenking av de ansattes ytringsfrihet, og kommenterer på følgende vis:

Det synes ikke å være grunnlag for å oppstille en så generell regel om den tilsattes ytringer om eget arbeidsområde, og den er i dårlig samsvar med pressereglementets formål, som kommunen viser til. Som nevnt ovenfor er det eksplisitt nevnt i NOU 1999: 27 at hensynet til allmennheten nettopp tilsier at fagpersoner får delta i ordskiftet. Videre er det i St.meld. nr. 26 (2003-2004) på side 109-110 påpekt at «arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte» og «lære seg toleranse for uenighet og kritikk». Jeg påpeker at det også kan være av det gode for kommunen. På side 108 i stortingsmeldingen pekes det bl.a. på at uttalelser fra underordnede undertiden kan bidra til at viktige fakta kommer på bordet, og sågar til at ledelsen får «relevant styringsinformasjon» som ellers ikke ville komme frem. Særlig i saker som har stor allmenn interesse kan underordnede derfor ha rettslig adgang til å gå imot kommunens syn i media - også på egne fagområder. Sitatene ovenfor fra presse- og arbeidsreglementene etterlater tvil om de ansatte i Y kommune har tilstrekkelig frihet i så måte. En passus om at ytringsfriheten må avveies mot lojalitetsplikten gir imidlertid ikke grunn til merknader fra min side.

(https://www.sivilombudsmannen.no/ytringsfrihet-for-offentlig-tilsatte/31... )

- I 2012 kritiserte seks lærere på Askøy kommunens konsulentbruk i skolen. De fikk i følge Bergens Tidende “munnkurv, og varsel om refs” for å ha brutt kommunens pressereglement. Her heter det at «ansatte skal opptre lojalt overfor politiske og administrative vedtak og ikke, når de opptrer på vegne av kommunen, gi vurderinger av politiske vedtak». (http://www.bt.no/jobb/Askoy-larere-fikk-munnkurv-2660637.html)

Her ser det ut som kommunen agerer på nøyaktig samme vis som Sivilombudsmannen kritiserte i 2007.

- I Trondheim fikk en lærer en skriftlig tilrettevisning i 2011 i etterkant av en konflikt om karaktersetting med sin rektor, hvor elevene (og læreren) fikk gjennomslag hos Fylkesmannen. I et avisoppslag etterpå uttalte læreren seg til media på følgende vis: ”Hun ønsker ikke å si så mye om saken, annet enn at hun er veldig, veldig lettet og glad over avgjørelsen”. Denne knappe uttalelsen ga grunnlag for en tilrettevisning, som ikke ble trukket tilbake før det (igjen) ble medieoppslag om saken.
(https://www.utdanningsforbundet.no/Fylkeslag/Sor-Trondelag/Trondsk/Lojal...)

Gjentatte ganger ser vi altså at ulike arbeidsgivere og kommuner har en forståelse av ytringsfriheten for lærere som tilsynelatende er i strid med lovverket.

- Problemstillingen gjelder selvsagt ikke bare innenfor skolen. Generelt har Sivilombudsmannen f.eks. i sak 2014/91 kritisert en kommune for å ha retningslinjer som kan tolkes i å gå for langt i å begrense ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen påpeker blant annet også her at “offentlig ansatte [har] et vidt spillerom for offentlig å gi uttrykk for sine meninger, også om forhold på eget arbeidsområde og egen arbeidsplass”.
( https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/regulering-av-ansattes-ytrin... )

Vurderinger
Juristen Kyrre Eggen, slår i en artikkel om nettopp ansattes ytringsfrihet fast at den nye Grunnlovens §100 fra 2004 sannsynligvis medfører en utvidelse av ansattes ytringsfrihet. Lovfesting av retten til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som ble tatt inn i arbeidsmiljøloven i 2007, trekker i samme retning. Eggen kommer også konkret inn på situasjonen til offentlig ansatte hvor han skriver:

“Det kan hevdes at offentlig ansatte i større utstrekning enn privat ansatte har en
lojalitet, ikke kun til virksomheten, men også til samfunnet som helhet. En konsekvens
av et slikt syn er at offentlig ansatte lettere enn privat ansatte bør kunne fremsette
kritikk av den virksomhet de arbeider i, uten å anses som illojale.“

(http://jura.ku.dk/njm/38/kyrre_eggen.pdf )

Sosiologen Rune Slagstad har ved flere anledninger og i flere sektorer beskrevet en økende konflikt mellom to ulike autoriteter - den tradisjonelle faglige autoriteten som i økende grad blir konfrontert med en ny “New Public Management”-orientert styringsideologi. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen denne konflikten også i de problemstillingene som diskuteres i denne interpellasjonen.

Et knippe eksempler koblet med noen spørreundersøkelser kan selvsagt ikke gi noe komplett bilde av virkeligheten. Likevel er eksemplene mange nok, og tendensen i undersøkelsene klar nok, til at man bør spørre seg om en uheldig kultur er i ferd med å spre seg i deler av norsk offentlig sektor. En kultur hvor en nordisk tradisjon med stor grad av frihet og autonomi på arbeidsplassen er i ferd med å erstattes av en mer angloamerikansk arbeidslivskultur hvor linjeledelse og styringsrett får større plass.

Samtidig som lovverket er endret mot mer ytringsfrihet for ansatte, virker tendensen i meningsmålingene som om mange ansatte opplever mindre mulighet og frirom til å ytre seg.

En ting er likevel loven. Noe annet er hva slags arbeidsliv man ønsker å ha, og hva slags arbeidsgiver man ønsker å være. Det er selvsagt ikke pålagt arbeidsgiver å sanksjonere strengt, selv ikke der hvor det kan være lovmessig hjemmel til det.

Dersom ytringsfriheten på arbeidsplassen underkommuniseres, og ytringer møtes med sanksjoner i arbeidsforholdet heller enn med åpen debatt, kan man skape en fryktkultur på arbeidsplassen som er svært uheldig. Dette er særlig kritisk på viktige samfunnsmessige områder som skole, hvor en fri og åpen debatt, hvor de som faktisk har den beste kjennskapen til det som foregår - som f.eks. lærere og rektorer - deltar aktivt, er en av de beste garantistene for at vi ikke får en uheldig utvikling i sektoren.

Sør-Trøndelag
Heldigvis har ingen av eksemplene ovenfor vært fra Sør-Trøndelag Fylkeskommunes virksomhet. Hvordan situasjonen oppleves av den enkelte ansatte i den videregående skolen i Sør-Trøndelag er heller ikke så godt å vite ut fra nasjonale tall. Det vi derimot kan gjøre er å se på våre egne retningslinjer. I STFK’s retningslinjer for bruk av sosiale medier står bl.a. følgende:

“Snakker du om jobben din i sosiale medier, så opptrer du som ansatt i Sør-Trøndelag Fylkeskommune”

Slike formuleringer minner om de som Sivilombudsmannen har kritisert i sakene over. Disse retningslinjene er egnet til å gi inntrykk av at man kun kan uttale seg om jobben sin som ansatt - dvs. på vegne av arbeidsgiver. Slike formuleringer er svært uheldige, og burde kanskje erstattes med formuleringer som presiserer nettop den tydelige retten ansatte har også til å uttale seg om sin arbeidsplass, herunder å kritisere arbeidsgiver, også som fagpersoner.

Uavhengig av den faktiske situasjonen i Sør-Trøndelag kan det være klokt å presisere den ytringsfriheten ansatte i Fylkeskommunen skal ha, og at vi som folkevalgte ønsker at våre ansatte skal være frie til å delta, som private fagpersoner, i den viktige offentlige debatten vi ønsker om vår virksomhet.

Forslag
1. Vil Fylkesordføreren støtte følgende forslag til vedtak i Fylkestinget:
Ansatte i Sør-Trøndelag Fylkeskommune oppfordres til å delta aktiv og frimodig i offentlig debatt om sine arbeidsområder og om Fylkeskommunens virksomhet. Ledere i Fylkeskommunen bør ikke møte slik offentlig debatt, det være seg på sosiale medier, i avisspaltene eller andre steder, med sanksjoner av arbeidsrettslig art. Uenigheter bør møtes med motytringer av ledere som har den samme rett til å ytre seg fritt, innenfor de rammer lovverket ellers setter.

2. Setningen “Snakker du om jobben din i sosiale medier, så opptrer du som ansatt i Sør-Trøndelag Fylkeskommune” tas ut av retningslinjene for bruk av sosiale medier.

Fylkesordførerens svar
...kan du lese som bildefiler på følgende lenker:
https://www.flickr.com/photos/venstresida/17243869321/in/photostream/lig...
https://www.flickr.com/photos/venstresida/17242688812/in/photostream/lig...
https://www.flickr.com/photos/venstresida/16621971554/in/photostream/lig...
https://www.flickr.com/photos/venstresida/17056653748/in/photostream/lig...

Jeg opplever svaret som gjennomslag for bekymringene uttrykt i interpellasjonen.

Fylkesordførerens forslag ble enstemmig vedtatt, mitt forslag som gikk noe lenger i tillegg fikk en utbryter fra Ap samt en fra SV i tillegg til min stemme.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering