Liberalisme Schmiberalisme


SLUTTRESULTATET: På tross av datakrasj. I klassekampen 14/6 2007

En kort innledende forklaring:
Har det skjedd deg, under arbeidet med en tekst, at du er nesten ferdig med et utkast, at datamaskinen låser seg fullstendig, at du vet at du ikke har lagret teksten, og at den eneste måten å få maskinen igang igjen er å trykke på kaldstart-knappen slik at du mister alt? Det skjedde meg under arbeidet med denne teksten.

Jeg er likevel ikke tapt bak en hestekjerre, så for at ikke teksten skulle være fullstendig tapt, tok jeg digitalkameraet mitt, og avfotograferte PC-skjermen. Å skrive av alt på nytt, det gidder jeg ikke. Jeg gidder heller ikke å finne et tekstgjenkjenningsprogram som jeg kan kjøre for å få ut teksten. Derfor legger jeg bildet direkte inn i under denne lille forklarende innledninga, og skriver det avsluttende avsnittet med ren tekst der bildet slutter. Dette gjør selvsagt at det er umulig for meg å redigere denne delen av teksten, og den blir derfor presentert som den var skrevet, uten å være korrekturlest, og uten å være skikkelig gjennomgått strukturmessig. Det kan nok også gå ut over lesevennligheten. Blir det for ille, så last ned bildet til egen pc og les det der. Nuvel – det du ser er det du får:

Liberalisme Schmiberalisme

Denne teksten er en kommentar til debatten som har gått omkring liberalismebegrepet i det siste - kanskje særlig i Morgenbladet men også i Klassekampen og Aftenposten. For et tilfeldig utvalg, se for eksempel disse tekstene: Liberal – ikke liberalist, Akademisk opprusting i Civita, Liberalisme for liberalister?, Kampen om det liberale, Liberal tenkning har ikke plass til barn, Liberal opprydning

Og her kommer det avsluttende avsnittet i artikkelen som ren tekst:

Dersom ideologi skal være noe folk i dette landet skal kunne kjenne seg igjen i, og få et engasjement for, må den bygges nedenfra og opp. Den må ta utgangspunkt i folks hverdag og problemer, og ikke i en høytsvevende definisjonskamp som deretter skal tres nedover samfunnet. Det har aldri fungert, og vil aldri fungere.

Jaja, what the hell... I'll bite.

Metode 1: OCR (Microsoft Office Document Imaging)

:p:s:nu ssjPJ2q4PJIfl P
LPMI Lp :LIUJ:: bo wAq J04 11flJI :53s S Ai LUiThJØU LL LJ4 S3U up JOA1 AjdsJ3djPw
1 ! UU WOSJ2 ‘d6.q wos sø isbu uw i ws
3JRA UU3 1UUP 1L4 OU
,pw JPAS S
a j LAP J :s - LP L1p JA JJ :i;p AP
I LiLSWPJJ. is [LJq JjLSJO4 bo ‘Ppu26P Ii sa [ iki LP)t• iaa6aq PA wo dwi 6 ZL1AUPA U3

Konklusjon: Ikke spesielt vellykket.

Metode 2: Touch (Typemonkey)

Med jevne mellomrom skjer det. Det dukker opp et moteord som hele skravleklassen MÅ besverge seg til. For noen tiår tilbake var alle sosialister. Nå skal alle være liberale.

Like selvfølgelig er det da at det blir en vanvittig kamp om hva begrepet skal fylles med. Markedfundamentalistene har selvsagt sin agenda, og forsøker febrilsk å framstille markedsliberalisme som en naturlig forlengelse av det å være verdiliberal. Skravlere som synes det er noe vulgært med denne materialismen vil naturligvis svare med lange artikler omkring hvordan det å være liberal i verdispørsmål er noe helt annet enn å være liberalist i økonomien.

Og så har vi den gående. Begrepskampen. Når alle vil fylle det seneste moteordene med sitt innhold blir det selvfølgelig et ganske tynt og innholdsløst begrep til slutt, og det blir en debatt få mennesker utenfor skravlekassen egentlig bryr seg om. Men denne klassen bryr seg i gjengjeld nok for hele befolkninga. Det er ikke grenser for hvor VIKTIGE disse diskusjonene er. Disse diskusjonene som aldri vil komme seg utenfor spaltene til Morgenbladet og Klassekampen. Det er ikke måte på hvilke ringvirkninger de vil få for det norske samfunnet.

Det kan virke som om skravleklassen lever i den villfarelsen at de faktisk har innflytelse over samfunnsutviklinga i Norge og verden. Det kan virke som om de enkelte andre også tror det. I det minste er enkelte høyrepopulister (uten å nevne navn) flinke til å skylde på "elitene" i samfunn og kultur (men ikke næringsliv) når noe er galt (og det ikke er en innvandrer i nærheten). Det kunne selvsagt ikke vært lenger fra sannheten. Katedralen er tom folkens - ingen går i kirka lenger. Børsen har makta alene. Men det virker foreløpig som om landets meningsbærere har vondt for å finne taustigen som kan hjelpe dem ned fra elfenbenstårnet, for deretter faktisk å GJØRE noe med saken.

Det er banalt, men det må sies: Liberalisme er meningsløst som begrep, dersom man ikke samtidig tar innover seg et maktperspektiv hvor den enes frihet nødvendigvis er den andres ufrihet. Man må altså spørre seg: Frihet for hvem? og Frihet til hva? Frihet som i NKPs avis "Friheten"? Liberal som i de ultraliberalistiske nettstedet "Liberaleren.no"?

Konklusjon: Vil man ha noe gjort, får man gjøre det selv.

Hahaha... Godt å se at heller ikke du har fritidsproblemer rlunder :) Dette muliggjør da for meg å lime sammen de to delene, og redigere litt til vi har en endelig tekst (i ren tekst) som jeg nå legger inn i denne kommentaren under. Jeg tenker vi lar det opprinnelige ligge over som det ligger. Det er jo en viss charme over hele episoden!

LIBERALISME SCHMIBERALISME

Med jevne mellomrom skjer det. Det dukker opp en moteideologi som hele skravleklassen MÅ besverge seg til. For noen tiår tilbake var alle sosialister. Nå skal alle være liberale.

Like selvfølgelig er det da at det blir en vanvittig kamp om hva begrepet skal fylles med. Markedfundamentalistene har selvsagt sin agenda, og forsøker febrilsk å framstille markedsliberalisme som en naturlig forlengelse av det verdiliberale. Skravlere som synes det er noe vulgært over all denne materialismen vil naturligvis svare med lange artikler omkring hvordan det å være liberal i verdispørsmål er noe helt annet enn å være liberalist i økonomien.

Og dermed har vi den gående. Begrepskrigen. Når alle vil fylle det seneste moteordet med sitt innhold blir det selvfølgelig et ganske tynt og innholdsløst begrep til slutt, og det blir en debatt få mennesker utenfor skravleklassen egentlig bryr seg om. Men denne klassen bryr seg i gjengjeld nok for hele befolkninga. Det er ikke grenser for hvor VIKTIGE disse diskusjonene er. Disse diskusjonene som aldri vil komme seg utenfor spaltene til Morgenbladet og Klassekampen. Det er ikke måte på hvilke ringvirkninger de vil få for det norske samfunnet.

Det kan virke som om skravleklassen lever i den villfarelsen at de faktisk har innflytelse over samfunnsutviklinga i Norge og verden. Det kan forøvrig virke som om de enkelte andre også tror det. I det minste er enkelte høyrepopulister (uten å nevne navn) flinke til å skylde på "elitene" i samfunn og kultur (men ikke næringsliv) når noe er galt (og det ikke er en innvandrer i nærheten). Det kunne selvsagt ikke vært lenger fra sannheten. Katedralen er tom folkens - ingen går i kirka lenger. Børsen har tatt makta alene. Men det virker foreløpig som om landets meningsbærere har vondt for å finne taustigen som kan hjelpe dem ned fra elfenbenstårnet, for deretter å faktisk GJØRE noe med dette.

Det er banalt, men det må likevel sies: Liberalisme er meningsløst som begrep, dersom man ikke samtidig tar innover seg et maktperspektiv hvor den enes frihet nødvendigvis er den andres ufrihet. Man må altså spørre seg: Frihet for hvem? og Frihet til hva? Frihet som i NKPs avis "Friheten", eller liberal som i ytre høyre-nettstedet "Liberaleren.no"?

Dersom ideologi skal være noe folk i dette landet skal kunne kjenne seg igjen i, og få et engasjement for, må den bygges nedenfra og opp. Den må ta utgangspunkt i folks hverdag og problemer, og ikke i en høytsvevende definisjonskamp som deretter skal tres nedover samfunnet av landets kronikkforfattere. DET har aldri fungert, og vil aldri fungere.

Se der.. sammen er vi sterke! :)

Og den 14/6 2007, var sannelig teksten på baksida av Klassekampen. Sett på maken :) Sosialister gjør det sammen!

Great success!

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering