Snarveier i strukturdebatt

Kunnskapsdepartementet har som kjent kommet med kraftige signaler om færre institusjoner innen høyere utdanning. Jeg skulle egentlig vært på møte med departementet i Molde 18.9 om framtidig struktur i Midt-Norge. Dessverre ble jeg, som mange andre, sittende fast på en flyplass pga. tåke. Strukturdebatten bør likevel ikke forsvinne i tåkela, og det er enkelte prinsipielle problemer med departementets utgangspunkt.

Institusjonsstørrelse er en av mange elementer som har betydning for hvordan universiteter og høgskoler skjøtter sitt brede samfunnsoppdrag. Det må med i diskusjonen, men dersom det blir hele diskusjonen, kan man risikere å kaste mange babyer ut med badevannet. For distriktshøgskoler - å utdanne kvalifisert arbeidskraft til sitt lokale næringsliv. For de større universitetene - å utdanne de kandidatene vi har et stort behov for noen få av.

Begrunnelsene for institusjonsendringer er i stor grad faglig kvalitet. Løsningene er derimot institusjonelle. Enhver ser verden fra sitt ståsted. Det er ikke rart om Departementet, og kanskje også ledelsene på institusjonene tenker organisatorisk. Er det mulig at det
faglige - som vi ansatte på institusjonene jobber med, og som er det det hele handler om her: utdanning, forskning og utvikling - blir litt neglisjert i diskusjonene?

Vi i NTL mener departementet burde kikke mye grundigere på mulige modeller for faglig samarbeid, som kan bedre kvaliteten ved institusjonene, helt uavhengig av løsninger på institusjonsnivå. Gi høgskolene bedre tilgang til de nasjonale forskerskolene - opprett
gjerne flere, og se på andre muligheter for denne type faglig samarbeid. Kan mindre læresteder f.eks. inngå et faglig samarbeid med større hvor de mindre har bachelorprogrammer, og sluser studentene videre til masterprogrammer på de større? Disse faglige spørsmålene må vi faktisk diskutere.

Mangfoldet er en styrke ved det høyere utdanningssystemet vårt. Mange har pekt på problematiske sider ved at universiteter og høgskoler har blitt mer like hverandre i tiden etter kvalitetsreformen. Det er viktig at vi ikke nå gjør grep som svekker mangfoldet ytterligere -
både i fag, og i pedagogiske tilnærminger. Framtiden er vanskelig å spå, men den kommer sannsynligvis til å endre seg stadig hurtigere. Et mangfold i både fag og padagogiske tilnærminger gjør oss bedre rustet til å møte endringe.

HiST er en relativt stor høgskole og klarer seg fint på egen hånd. Den kan sikkert klare seg fint i andre konstellasjoner også. Det er likevel viktig at framtidige prosesser videre baserer seg på gode faglige vurderinger, og en helhetstenking, og verken på snever akademisk prestisje, eller på overforenklede ideer om “robusthet”.

Innlegg i Høgskoleavisa 2/10 2014

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering