Noen bokoppdateringer

Som de fleste har har fått med seg, ga jeg ut ei lita bok her tidligere i år. - En liten pamflett er det vel riktigere å si. Jeg har oppdatert sida som er dedikert til boka med de presseoppslag, innlegg foredrag etc. som har vært. Jeg synes likevel tiden nå er inne for en liten oppdatering hvor jeg kan ta for meg litt av det som har skjedd.

Boka - og debatten rundt den - er (sikkert ikke overraskende) blitt blandet sammen med Rødts programprosess, som den kom ut midt inne i. Likevel handler boken slett ikke om den prossessen, og den handler heller ikke om Rødt. Den handler rett og slett om hvilke økonomiske mekanismer og måter å styre samfunnet på, som kan vise til suksess. Og så har jeg (selvsagt) et par innledende kapitler som sier litt om hvorfor vi trenger et alternativ til kapitalismen, og om hva som gikk galt, rent ideologisk, med komintern-kommunismen.

Så jeg håper den kan være interessant for alle som nettopp ser behovet for alternativer til dagens system, uavhengig av partitilhørighet. Slik sett var det jo hyggelig at SV’s Snorre Valen fikk flettet inn “Les Sosialisme på norsk av Ronny Kjelsberg” i 1. mai-appellen han holdt før meg på Antikvariatet i Trondheim. (Endelig fikk jeg flettet inn den reklamen et sted.) Jeg håper mange SV’ere tar ham på ordet, sammen med folk fra MDG, Ap og ymse uorganiserte.

Du kan som kjent kjøpe boka i utvalgte bokhandler. Øverst kan du se et par bilder fra Tronsmo i Oslo og universitetsbokhandelen på NTNU Dragvoll i Trondheim.

Gitt temaet forventet jeg ikke noe salg på Kjell Hallbing-nivå, men jeg må si meg positivt overrasket over at den kom inn på Tronsmos ti på topp-liste uka den ble sluppet. Det har også gått såpass bra i etterkant at forlaget begynner å gå tomt. (Men partiet har fortsatt noen eksemplarer på lur, så bare bestill, forlaget klarer nok å huke tilbake noen eksemplarer om det knipes. Og eboklageret går aldri tomt.) Så har jeg jo sikret meg en liten bunke selv, også, så det er fortsatt mulig å få tak i et eks. eller ti fra forfatteren.

Ellers har det vært noen små tilbakemeldinger i løpet av den politiske debatten. Det er sikkert greit for alle som leser denne bloggen (og boken) å være klar over at den er skrevet av en småborgerrevisjonistisk reformist-versting, som er håpløst fortapt i liberale holdninger og lefler med Gramsci og “eurokommunismen” (fritt etter noen innlegg i Klassekampen, Friheten og på bloggen - se faksimiler):

Det er altså kommet noen små tilbakemeldinger som jeg ikke har fått lagt inn på selve boksida. Et par er mer morsomme stikk, som Jens Kihls harselas over “levende hvite menn” som skriver debattbøker. Til det er det vel ikke annet å gjøre enn å knytte nevene og skrike ut Dags Solstads ord til verden: Jeg vil ikke være en hvit mann! Også har vi VGs minileder selvsagt, om at ytre venstres framtidsvisjoner aldri har vært fantastiske. Deinn reiv, som vi sier i Trøndelag, og da er det en mager trøst om den jevne VG-leder er verre.

Omsider kom det også en omtale av boka i tidsskriftet Rødt, som utgis av samme forlag som boka. Jeg er normalt skeptisk til slike finansielle bindinger, men denne gangen får jeg gjøre et unntak. Jeg er også skeptisk til å kommentere bokanmeldelser fra forfatterens side, men jeg skal gjøre noen få unntak for Kari Celius positive omtale i Rødt nr 3 2014, siden det kommer fram en del spørsmål og momenter der som jeg har sett/hørt også i andre sammenhenger. Kanskje burde noen flere av premissene for boka vært bedre klargjort i forordet, men jeg kan kort kommentere hvorfor jeg har eller ikke har skrevet ulike ting her på bloggen uansett.

Det første poenget handler om det jeg skrev innledningsvis: Selv om Rødts programprosess var utgangspunktet for at jeg skrev boka, er den ikke tenkt å handle om Rødts programprosess (eller Rødt overhode), eller å begrense seg til tema som er relevant for den. Når det gjelder det nye prinsipprogrammet er pamfletten kanskje ikke mer enn en dokumentasjon med noteapparat på følgende setning: “Det finnes ikke en ferdig definert og fastlagt sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer og modeller i kontinuerlig samspill og konflikt med hverandre. Mange av disse kan bidra til å utvikle et framtidig sosialistisk Norge, og må bygge på en utvidelse av demokratiet.”

Celius kritiserer også bruken av tittelen “Sosialisme på norsk” med at det var “betegnelsen på en intern debatt i SV, dratt i gang av partiets høyrefløy”, og at det vil farge manges oppfatning av teksten. Det er selvsagt mulig. Slagstads debatt, som jeg har lest det meste av, tar opp noen av de samme momentene, men handler også om mye jeg ikke tar opp. Selv om han åpenbart hadde noen viktige poeng i sitt oppgjør med den mer dogmatiske marxismen som eksisterte den gang (jeg skal kanskje skrive mer om det seinere en gang), hadde han blant annet også noen naive og nærmest økoanarkistiske forestillinger om lokalsamfunn. Jeg er summa summarum verken enig eller uenig med Slagstad, men mitt prosjekt i 2014, er ikke hans fra 1979.

Så er det selvsagt slik at hvem som må ha sagt noe for 20-30 (eller 100 eller 150) år siden, ikke kan brukes til å avgjøre om en påstand er riktig eller ikke. Den må gis en selvstendig vurdering på bakgrunn av den beste kunnskap vi sitter på i dag. Så jeg knytter meg ikke til Slagstads prosjekt, men jeg lar heller ikke være å bruke en svært god tittel bare fordi den er brukt før.

Celius stiller også spørsmål om Gerhardsen-sitater, og mener de peker mot at jeg ønsker meg et sosialdemokratisk samfunn av 60-tallstypen. Her kan jeg berolige: Slett ikke. Min bruk av Gerhardsen kan jeg likevel si noe om. Det er et bevisst pedagogisk grep av flere årsaker. Det ene er å synliggjøre hvor annerledes norsk økonomi så ut for kun få tiår siden - å avmystifisere (og avradikalisere) standpunkter som i realiteten er svært så moderate. Synspunkter som stod midt i det statsbærende partiet i landet da jeg ble født, må man nå omtrent til Rødt for å finne. Det er en viktig og kanskje for mange oppsiktsvekkende innsikt. I hvert fall for de fra min generasjon, og de som er yngre. Det er selvsagt også et grep for å vekke de som måtte lese pamfletten fra et mer sentrumsorientert ståsted. Til sist, så finnes det selvsagt elementer også i Norges fortid som kan peke mot et sosialistisk samfunn, i kombinasjon med svært mye annet fra vår samtid og framtid (det er jo i hovedsak nettopp dette boka handler om).

Så bemerker Celius at jeg ikke skriver noe om veien til et sosialistisk samfunn, i betydning kamp og strategi. Det er helt korrekt (og helt bevisst). Formålet med boka har i hovedsak vært å beskrive ulike økonomiske løsninger som kan fungere som alternativer til kapitalismen, og ja - i likhet med det meste som skrives er den et skrivebordsprodukt (selv om den så framt mulig peker på praktiske erfaringer med og kilder til løsningene som skisseres). For den som vil lese litt mer om hvordan man jobber politisk og strategisk for å oppnå politisk makt i et samfunn av vestlig type, vil jeg anbefale Antonio Gramscis fengselsnotatbøker (surprise), for det er en komplisert materie. Det mest direkte jeg har skrevet om slike spørsmål i det siste, er kanskje en tekst om parlamentarisk vs. utenomparlamentarisk arbeid for Radikal Portal: http://radikalportal.no/2014/08/14/ministersosialister-og-plenvandrere/

Jeg har også hele veien vært klar på at ideologiske feilskjær langt fra er den eneste årsaken til at ting gikk galt med “sosialismen for det 20. århundre” (det skriver jeg konkret øverst på s 19 i pamfletten), men igjen har jeg gjort en avgrensning - kapitlet handlet om ideologi, og jeg begrenset meg derfor i den sammenheng til det ideologiske. Å ta opp hele “hva gikk galt”-problematikken i full bredde, ville nok kreve en egen liten utgivelse.

En annen ting Celius påpeker at jeg ikke skriver noe om, er realismen i “sosialisme i ett land”. Det er også helt korrekt. I likhet med alle historiske og samfunnsmessige grunner til at Sovjetunionen forfalt helt fra utgangspunktet, er det et stort og komplekst tema, som jeg vurderte til “beyond the scope of this text” (som det bruker å stå). Jeg kan vel kort anføre følgende: Det er i dagens verden med handelsavtaler som legger sterke begrensninger på det enkelte lands økonomiske politikk, vanskelig å se for seg at et enkelt land skulle kunne bryte av i en radikalt annen kurs alene uten å møtes med krøplende økonomiske sanksjoner. På den annen side er det uansett vanskelig å se for seg at en radikal stemningsbølge som ville muliggjøre en slik kursendring skulle oppstå isolert i et land som Norge. En radikal bølge ville nok i så fall strømme gjennom hele Europa (minst). En forutsetning for at vi skal komme oss dit fra dagens situasjon, er å synliggjøre at alternativer finnes, og at de er realistiske. Det er blant annet dette jeg har forsøkt å gjøre med denne pamfletten.

Kjøp den her: http://marxisme.no/forlaget/products-page/boker/sosialisme-pa-norsk/

PS. Ebokversjonen er i pdf, som gjør det lett å lese på en vanlig PC, men den er også laget slik at teksten brekkes om fint i en ebokleser - se her et eksempel fra en gammel Sony PRS600:

PPS. Boka er del av en serie. Samle alle:

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering