Nå er jeg prinsipielt motstander av kjedebrev og pyramidespill - også om de ikke inneholder penger (eller tyggegummi), og også om de spres på Facebook, men jeg gjorde et unntak for å anbefale 10 bøker - skjønnlitterære denne gangen som på et eller annent vis har påvirket meg.

Nå er jeg ikke så lettpåvirkelig, så jeg må selvsagt legge lista lavt. På den annen side var jeg selvsagt lettere påvirkelig i yngre år, så jeg har laget en egen bolk med ymse smusslitteratur og pulp fiction jeg leste i barn/ungdommen. Jeg har her også lagt inn en kort parentes om hva påvirkningen kan ha gått ut på.

Forøvrig: Om du vil ha 9 ikke-skjønnlitterære bøker, se her: http://venstresida.net/?q=node/3600 og for 10 tegneserier du bør lese, se her: http://venstresida.net/?q=node/377 De har nok påvirka meg vel så mye.

Så til bøkene - i kjapp hofteskuddstil (men hvor jeg begrenser meg til ei bok per forfatter - det får være måte på):

Seriøs litteratur:
Stendahl - Rødt og sort (Ung mann med napoleonkomplekser og kjærlighetskvaler, virker selvsagt sterkt på ditto)
Leo Tolstoj - Anna Karenina (Litt eldre kvinne med kjærlighetskvaler kan selvsagt også funke...)
Fjodor Dostojevskji - Brødrene Karamazov (Ja hva var det egentlig som rørte meg med denne? Mener å huske jeg likte den bedre enn Raskolnikov iallfall. Det var vel noe mellommenneskelige relasjoner, kjenner jeg meg selv rett. Den "storveisir"-fabelen var det i hvert fall ikke.)
Dag Solstad - Roman 1987 (En av svært få Solstadromaner med noe som ligner en happy ending gav litt håp tilbake i livet til en raskt aldrende akademiker.)
Gabriel Garcia Marquez - Kjærlighet i koleraens tid (Magisk realisme er vel det nærmeste jeg kommer noe åndelig - altså ikke så veldig nære.)

Smusslitteratur og barne- og ungdomssynder:
Jean Bruce - Agent OSS 117 (Mitt første besøk med en voksenverden av brutal vold og sex. Husker ikke hvor gammel jeg var første gang jeg leste den, men ikke spesielt, tror jeg.)
Warren Murphy & Richard Sapir - Remo (Denne serien bidro nok med det typiske ironisk-distanserte synet på verden unge menn under 20 gjerne liker å tro at de har. Litt det motsatte av Stendahl på et vis.)
Nick Hornby - Gutter er gutter (Akk ja. Jeg er vel litt sentimental av meg. Lå oppe halve natta og leste denne i et strekk et sted rett før tusenårsskiftet i alle fall.)
H. Rider Haggard - Kong Salomos miner (Kjedelig start, men så åpnet den rasistisk-imperialistiske verdenen av skjulte barbariske svarte kongedømmer, hvor en håndfull hvite menn ordnet opp seg. Håper egentlig jeg ikke ble så preget av denne, men kjente veldig på den litt Indiana Jones-aktige lengselen etter hvite flekker på kartet. Damn you, satelites!)
Jules Verne - Den hemmlighetsfulle øya (Denne pluss x antall andre Verne-bøker gjorde meg til fysiker.)