Forskningsjuks fra KS

Feilaktige framstillinger av vitenskap, er noe av det jeg ved siden av politikken bruker mest tid på. Innimellom smelter de to temaene sammen.

Noe av det som frustrerer meg mest er nemlig når politikere (eller andre politiske aktører) misbruker forskning til å fremme sin egan agenda. Det skjer gjerne gjennom at man bedriver såkalt cherrypicking av forskning - man plukker ut en studie, eller deler av en rapport som passer ens egen agenda - og fornekter, eller i det minste fortier hvor hoveddelen av forskningen på et område peker.

En annen måte å misbruke forskning på er å tolke forskningsresultatene på helt andre måter, og dra de mye lenger enn det de gir grunnlag for. Begge disse retoriske, og sterkt uvitenskapelige metodene har KS brukt svært aktivt overfor lokalpolitikere og offentligheten i, og i forkant av den pågående konflikten med lærerne.

Jeg var for få dager siden i en offentlig debatt med KS om blant annet dette i avisen Klassekampen, hvor jeg bl.a. kritiserte deres bruk av en Sintef-rapport fra 2003. I det siste innlegget skrev jeg blant annet:

Baade forsvarer også at KS nå har sendt hele skole-Norge ut i kaos på bakgrunn av en Sintef-rapport fra 2002 med at den er “den grundigste og mest omfattende evalueringen” som er gjort.

Men en enkeltstudie vil alltid bære med seg store usikkerheter. En utfordring med å isolert se på denne studien er at ikke bare de kvalitative, men også de kvantitative dataene, kommer i form av egenrapportering.

Men den kan også vise noe annet enn KS tror. Forsøkene i rapporten ble gjennomført etter “enighet mellom partene på alle nivåer – den enkelte skolen, i kommunen og sentralt mellom staten og lærerorganisasjonene”. Dette er frivillige løsninger som er mulig med dagens avtale.

Det KS nå gjør er derimot å forsøke å presse slike ordninger ned over alle lærere, uavhengig av situasjonen og stemningen på den enkelte skole.

En av de mest siterte studiene på arbeidsliv - en metastudie av Paul Spector fra 1986 (og bekreftet siden da), oppsummerer det slik: Ansatte som opplever kontroll over egen arbeidssituasjon har høye nivåer av jobbtilfredshet, engasjement, involvering, ytelse og
motivasjon, og lave nivåer av fysiske symptomer, emosjonelle plager, stress og fravær.

Tror Baade virkelig vi får den skolen vi ønsker oss med lærere som tvert imot opplever å få presset arbeidstidsordninger de ikke ønsker nedover seg av en lite lyttende arbeidsgiver?

I etterkant har forfatterene av rapporten KS støtter seg på, og som er hele KS' begrunnelse for råkjøret mot lærernes arbeidstid kommet på banen. I et innlegg i Aftenposten, skriver de blant annet følgende:

Rapporten det henvises til, var en evaluering av sentralt initierte forsøk med alternative arbeidstidsordninger i skoleverket. Skolene kunne søke om å prøve ulike modeller, hvorav to med økt bunden arbeidstid for å nå ulike målsetninger om forbedring av skolen.

En forutsetning for forsøkene, var at partene lokalt var enige og hadde inngått avtale. Forsøkene skulle gjennomføres innen ressursrammene som (daværende) leseplikt ga og skulle ikke føre til innsparinger.

De forsøkene som ble evaluert i prosjektet, 372 skoler i 157 kommuner, de fleste grunnskoler, er derfor forsøk der partene lokalt var enige om hva de skulle gjøre og der ressurssituasjonen var fredet.

Det var enighet blant lærerne og ledelsen og deres organisasjoner lokalt om hva de skulle bruke forsøket med mer felles arbeidstid til. Forsøkene viste at både lærere og ledelse var fornøyd med forsøket når tiden på skolen ble brukt til felles planlegging av felles undervisning, og særlig der hvor teamene fikk myndighet og ressurser til å gjøre dette.

Der hvor felles møter ikke omfattet planlegging av undervisningen, var lærerne mindre fornøyd fordi de måtte forberede undervisningen individuelt etterpå og arbeidsbelastningen økte. Der hvor felles tid ble brukt til felles møter om skolen som ikke var relevant for undervisningen, opplevdes dette som unødvendig «møteri» og tidstyver.

Motivasjonen spilte en viktig rolle for å gjennomføre endringene i undervisningsformer, og i vurderingene av hva endringene førte til. Å få godt fungerende team, krevde motiverte lærere. Det er ikke mulig å tvinge frem bedre kvalitet eller ekstra innsats i kunnskapsarbeid.

Det var nettopp behovet for tvang Per Kristian Sundnes begrunnet kravet om fire ekstra planleggingsdager med. Dersom samarbeidet på skolen er dårlig og ledelsen ikke evner å motivere lærerne for samarbeid, skal altså tvungen felles tid fire dager i året løse problemet?

Hvis KS vil bruke erfaringene fra vår forskningsrapport fra 2003, bør de lese rapporten og se på oppsummeringen og diskusjonen i de tre siste kapitlene

Det er godt å se, men selvsagt ikke overraskende, at forskere har et betydelig mer nyansert og reflektert syn på resultatene av sin egen forskning, enn det KS har. Det er på den andre siden ganske grovt, når hele den faglige begrunnelsen for KS sitt råkjør mot lærerne er basert på feilaktig bruk av forskningsresultater. Denne streiken burde være fullstendig unødvendig.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering