KS-kritikk fra Sør-Trøndelag

Fylkesmøtet i KS-Sør-Trøndelag vedtok tirsdag en uttalelse som blant annet sier "Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag har tidligere advart KS sentralt mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene om lærernes arbeidstidsbestemmelser. Imidlertid viser det seg at det er nettopp det som har blitt resultatet av forhandlingene."

Forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og KS har som kjent låst seg helt. Etter at et overveldende flertall stemte nei i Utdanningsforbundets uravstemming er det tydelig at det er en stor frustrasjon blant de fleste lærere med stadig press på sin egen arbeidstid.

I følge uttalelser til media var et (av tre alternativer) av de siste tilbudene fra KS å bevare dagens ukentlige arbeidstidsordninger, mot å forplikte seg til 4 ekstra planleggingsdager.

Utdanningsforbundet ledelse gikk åpenbart på en smell i uravstemningen, og kan ikke i dagens situasjon gi en eneste time på arbeidstid uten å komme på kant med egne medlemmer, og det har ingen fagforening råd til.

For landets kommuner (og skoler) står konflikten nå åpenbart ikke i forhold til gevinsten (i den grad man tenker det er en gevinst) å forlenge streiken i enda flere uker for å få fire planleggingsdager. Det er absurd at KS lar streiken fortsette på et slikt grunnlag. Dagens arbeidstidsordning gir mulighet for alternative ordninger hvor det er enighet om det lokalt. Der man ikke klarer å få enighet lokalt, bør det kanskje heller ikke gjennomføres.

Som jeg har gjentatt til det kjedsommelige: Ansatte som føler de får ordninger presset nedover seg, og ikke har innflytelse over egen arbeidshverdag, motiveres ikke i jobben. Da får vi ikke ei bedre skole.

Inn mot Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag var jeg derfor i kontakt med andre delegater for å forsøke å få til en uttalelse hvor vi kritiserte KS opptreden, og kunne be KS legge bort sine arbeidstidskrav for å få avsluttet arbeidskonflikten (se faksimile).

Det ble en halv seier. Fylkesmøtet vedtok en kritikk av KS, men den kunne vært mye mer tydelig. Den konkrete formuleringen om å be KS legge bort forslagene sine på arbeidstid ble argumentert mot av såpass mange at forslagsstilleren valgte å trekke det for å få vedtatt en uttalelse i det hele tatt.

Det man likevel bør merke seg er følgende: All argumentasjon mot gikk på formalia. “Det er feil å gå inn i en konflikt…” etc. Dette høres jo litt ut som Torbjørn Røe Isaksen, men vi _er_ jo faktisk en del av KS. Vi _er_ en part i konflikten. Om ikke vi skal kunne uttrykke oss demokratisk i en slik situasjon, og ta det ansvaret vi har for skolen, hvem skal det da? KrFs Ola T. Lånke, gikk til og med så langt som å kalle det at forslaget ble fremmet “et kupp”. Det er et hårreisende syn på organisasjonsdemokratiet spør du meg.

Noen ting ved møtet gjorde meg særlig skuffet over mine lokalpolitikerkolleger:
- Et flertall (20-14) ville ha uttalelse, men at så mange overhode ikke ville uttale seg mener jeg er en grov ansvarsfraskrivelse fra lokalpolitikere som faktisk har ansvar for skolen! Flere andre lokalpolitiske organer har som kjent allerede gjort vedtak.

- SV v. Trondheims varaordfører Knut Fagerbakke argumenterte imot å be KS legge bort arbeidstidsforslaget. Det samme gjorde Jon Gunnes fra “skolepartiet” Venstre. Begge framstår mye mer konservative enn mange fra Ap som gav uttrykk for å ville si ifra. (Men det var selvsagt mange fra Ap også på den andre siden.)

- Det var et dårlig oppmøte. 34 av 57 delegater til stede, når samtlige også har valgt vara, er svakt. Særlig skuffende var det at ingen fra Trondheim Ap var til stede. De var viktige støttespillere da vi fikk vedtatt en uttalelse som kritiserte KS i februar.

Nå kunne det selvsagt være at enkelte ikke trodde dette kom til å bli et tema, siden saken ikke var satt opp på sakskartet i utgangspunktet, men jeg synes (i likheter med KS styreleder i Sør-Trøndelag) at det ville vært absurd å ha et KS-møte i dagens situasjon og forbigå den dramatiske situasjonen for norsk skole i sin helhet. Med tanke på det burde folk mobilisert mye bedre til møtet.

Som sagt var det ingen politikere som argumenterte for KS sitt arbeidstidskrav politisk. Det har jeg knapt nok hørt noen politikere gjøre (jeg kan i farten bare huske en, og jeg har snakket med, hørt på og lest ting skrevet av ganske mange lokalpolitikere rundt dette). Det er litt merkelig når man hører hvor kraftig KS snakker om “sitt mandat”. Enda merkeligere blir det når denne undersøkelsen fra mars (forhandlingene begynte rett etterpå, 3. april), viste at bare _fem kommuner_ har fattet vedtak med støtte til KS kjør mot lærernes arbeidstid. De aller fleste har ikke behandlet spørsmålet politisk i det hele tatt.

I det hele tatt har jeg inntrykk av at de fleste politikere ikke har så sterke meninger om lærernes arbeidstid, og at de som har det, stort sett støtter lærerne. Hvor kommer så KS harde linje fra?

Det er ei gruppe jeg opplever sitter med det synet KS nå tilkjennegir i mye større grad enn lokalpolitikere, og det er deler av administrasjonen og rådmannssjiktet i kommunene. De som jobber med å “lede” skolen (og som dermed selvsagt heller bruker nyordet “skoleleder” enn rektor på den øverste lederen på den enkelte skole), har ikke overraskende et relativt ensidig “skoleledersyn” på norsk skole.

Som jeg tidligere har tatt opp, dras da også behovet for bedre ledelse ganske ensidig fram som svaret, samme hva spørsmålet er. Det er ikke vanskelig å forstå at for de som jobber med skoleledelse, framstår skoleledelse i stor grad som svaret på de utfordringene man ser. Det er en ganske allmennmenneskelig psykologisk egenskap å se ting fra sitt eget ståsted. At kommuneadministrasjoner dermed overfokuserer på et av svært mange elementer som til sammen bidrar til å forme skolehverdagen er dermed ikke overraskende. Men som politiker er en forpliktet til å skaffe seg et ovenfra-blikk, eller kanskje rettere et nedenfra-blikk, og forsøke å se helheten.

Den helheten ser ikke KS. Den gevinsten (om det er noen - tall fra skoleporten viser at KS “forsøksskoler” gjør det dårligere enn snittet) som ville kommet fra noen mindre arbeidstidsendringer, vil bli mer enn oppveiet av all den misnøyen det vil skape blant landets lærere å få presset arbeidstidsordninger de ikke ønsker nedover seg.

Mange snakker om å gjenopprette lærerens status og autoritet i samfunnet, men man er ufattelig naiv dersom man tror det kan gjøres uten at læreren faktisk får mer makt og innflytelse over eget arbeid. Yrkesstatus er ikke noe som kan opprettes som et falskt image, mens jobben i realiteten proletariseres. Norske lærere fortjener, og trenger mer innflytelse over eget arbeid, ikke mindre, for å skape en bedre skole.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering