Propagandasentralen i KS

Som fylkestingsrepresentant og representant til KS fylkesårsmøte får jeg innimellom informasjon fra KS. I den pågående konflikten om lærernes arbeidstid har det dessverre innimellom vært nødvendig å sette anførselstegn rundt “informasjonen” jeg har fått.

Som representant til KS fylkesårsmøte, forventer jeg å få nøktern og saklig informasjon om det som foregår. Ikke vridde partsinnlegg som helt åpenbart har som formål å påvirke opinionen blant politikere via denne bakveien KS, men ikke lærerne, har.

Den siste eposten kom 13. august. Den begynner greit nok med et innledende avsnitt om hvordan man forsøker å finne en løsning, men så skal KS snakke om meglingsresultatet, og mener det er sentralt å begynne med å påpeke:

“Vi vil presisere at det ikke er KS’ forslag lærerne har stemt nei til, det er meklerens forslag til løsning som både KS og Utdanningsforbundet anbefalte.”

At Utdanningsforbundets ledelse kraftig undervurderte den frustrasjonen som finnes på lærerværelser rundt omkring i det ganske land, gjør ikke KS sine store problemer med en grunnleggende tillitskrise noe mindre. Det er selvsagt KS sin stivbeinthet i forhandlingene som klarte å presse Utdanningsforbundet til et dårlig kompromiss.De andre lærerorganisasjonene som var klart mot, utelates i dette polemiske poenget.

Når det er til fordel for KS sin framstilling, så utelates derimot ikke mindre organisasjoner.

KS skriver videre at “Meklingsresultatet er godtatt og iverksatt av 37 av 41 arbeidstakerorganisasjoner”, som om det i det hele tatt var relevant. Både KS, lokalpolitikere og alle andre, vet at stridsspørsmålet i disse forhandlingene har vært lærernes arbeidstidsordninger. Selvsagt vil ikke organisasjoner som overhode ikke (eller knapt nok) har lærere som medlemmer, gå ut i streik på grunn av dette. Den relevante problemstillingen er selvsagt hvor lærerorganisasjonene står, og etter at 73 % av Utdanningsforbundets medlemmer stemte nei, står Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag og MFO (som organiserer en del musikklærere) samlet mot avtalen.

Men om lærerorganisasjonene utelates når det er til fordel for KS propagandamessige framstilling, slipper (i denne sammenhengen) små forbund til. KS siterer nemlig Tekna for å vise at de har støtte blant fagforeningene:

“Eksempelvis skriver Tekna: «den andre årsaken til at vi støtter skissen er at den nye arbeidstidsavtalen ikke er så rigid som mange hevder. Lærere skal ikke sitte på skolen 7,5 timer hver dag. Avtalen gir tvert imot mulighet for lokale, fleksible løsninger som hjemmekontor, varierende lengde på den daglige arbeidstiden gjennom uka og unntak fra tilstedeværelsesplikten»”

Tekna er en fagforening som stort sett organiserer sivilingeniører. Antall lærere blant deres medlemmer er svært få. Når KS må gå til det helt absurde skritt å sitere Tekna for å få støtte til arbeidstidsavtalen de har forhandlet fram, viser det hvor ekstremt liten støtte de faktisk har. Og det viser at dette langt fra er et informasjonsskriv fra KS til lokalpolitikerne. Det er et propagandaskriv.

KS fortsetter med å skrive om “sitt mandat”. Det de selvsagt unnlater å ta opp er at det i debatten om arbeidstid har kommet fram at denne i svært liten grad er blitt politisk behandlet i kommuner og fylkeskommuner. Når Kommunal rapport gjorde en spørreundersøkelse blant landets ordførere ble resultatene såpass begredelige at saken fikk tittelen ”Ordførerne gir ikke støtte til KS”. KS sitt mandat er altså svært tynt, men det hindrer ikke KS i å presentere “mandatet” ublu som

“· Å oppheve det strenge skillet mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid slik at skolelederne skal få større rom til å utøve ledelse.
· Mindre komprimert arbeidsår slik at man i større grad kan bruke dager der elevene ikke er tilstede til planlegging og lærernes læring. KS ville at skoleårets lengde skulle avgjøres lokalt.
· Oppmyking av bestemmelsene slik at rektor får mulighet til å utjevne ulik arbeidsbelastning mellom lærere.”

Oppsummert er dette helt åpenbart: Mindre selvstendighet, autonomi og innflytelse over egen arbeidssituasjon til lærerne. Mer makt til rektorer og skolens ledelse. Og så passer da også KS på å få med at “Skolelederforbundet [..] mente at KS’ tilbud var et godt grunnlag for videre forhandlinger.“ (Denne halmstrågripingen for å vise at man har støtte blant fagforeninger har nå, etter mitt skjønn, ramlet over i parodien.)

Noe av det som frustrerer meg mest i politikken (i dagjobben min underviser jeg bl.a. vitenskapelig metode ved Høgskolen i Sør-Trøndelag) er uredelig bruk av forskning. noe av det mest utbredte er det som ofte kalles Cherrypicking. Man plukker ut en enkeltrapport eller enkeltstudie som støtter ens syn, og neglisjerer hvor helheten av forskningen på et fagfelt står.

Også her er KS i full propagandamodus. For å få støtte til viktigheten av “god skoleledelse”, lenker KS opp en Sintef-rapport fra 2002 (sic.). Tonnevis med forskning som svært grundig dokumenterer at ansatte gjør den beste jobben når de får frihet og tillit, forbigås i allra största tysstnad. Dette hadde vært pinlig og kontraproduktivt for KS om lokalpolitikere hadde vært godt skolert i vitenskapelig metode, men der er det etter min erfaring en del både-og.

KS avslutter med å klappe seg selv på ryggen for hvor tilbakeholden de har vært i media for å “gi størst mulighet for å oppnå en anbefalt meklingsløsning”, men beklager seg samtidig over “feilaktige påstander”, påstander “som tillegger KS motiver vi ikke har”, og hvordan “mye feilinformasjon” [ikke ble] korrigert og [...] henger igjen i media og i politiske miljøer”.

Heldigvis har da KS sin egen bakkanal til politikerne for å rydde opp. Det har ikke lærerne.

Selv er jeg lei av å få propaganda og misvisende informasjon i epostkassa. Og jeg er lei av at en organisasjon som neglisjerer forskning på arbeid og motivasjon, på mine vegne, skal kjøre et løp som er i ferd med å ødelegge norsk skole. Det er nok nå KS. Gi dere.

Kronikk i Klassekampen 16.08.2014

Les KS-eposten uavkortet i de to faksimilene under. Klikk på bildet for større versjon:

OPPDATERT: Debatt med KS følger her: http://venstresida.net/?q=node/3639

Takk! Føler at vi kjemper mot vindmøller og at KS nekter å forstå hva konflikten egentlig dreier seg om. Godt å føle støtte :-D

Jeg gjør bare jobben min, men fint at noen setter pris på det :)

Her har du gjort en grundig jobb med å plukke propagandaen i fillebiter. Dette er herlig å lese for lærere i motvind. Takk :-)

Takk. Stor urett er gjort. Du peker på det sentrale.

Ronny: Her er en av lederne for apparatet du beskriver – Fagsjef Media i KS, Kjell Erik Saure, tidligere Aftenposten- og NRK-ansatt – i debatt med meg på Facebook i vår. Debatten går på skoler KS gjentatte ganger viser til som dokumentasjon på at mer bunden tilstedeværelse for lærere rett og slett fører til «bedre skoler» eller «bedre skoleresultater».

Aftenposten er ute med samme oppslag nå, også NRK – og tidligere også tenketanken Civita og skolebyråden i Oslo på en Civita-frokost nylig (også lagt ut på Facebook). Også Udirs dir. Petter Skarheim går god for påstandene. Men tallene fra hans eget direktoratet på Skoleporten.no gir dessverre liten eller ingen støtte for påstandene. De håper vel alle antakelig at ingen tar bryet med å kikke dem i kortene - og isteden tar det de sier for god fisk. Vi stoler jo på hverandre her i landet - akkja.

Etter mitt siste innlegg på Facebook på denne tråden (her kopiert), ble det taust fra Saure, men påstandene fra han og KS lever fortsatt sitt eget liv i mediene og har på mange måter skapt sin egen virkningshistorie så å si - det var kanskje også meningen, gud vet:

--------
Facebook 8. mars 2014 – på KS sin Facebook-profil –
https://www.facebook.com/KSKommunesektoren?fref=ts

Kjell Erik Saure: (…) Og du unngår dokumentasjonen her - og du er journalist og bør greie dette: "(...) det fungerer meget bra der det gjøres, og både ledere og lærere er tilfreds, og ikke minst har elevene bedre resultater."

Hva er det som fungerer "meget bra"? Vær presis. Og hva er de tilfreds med? Jeg vet om masse i skolen som fungerer meget bra og som både lærere og elever og skoleledere er "tilfreds med" - og en del som ikke fungerer så godt. Ingen trenger KS for å fortelle lærerne det. Dette er "allmennkunnskap" i skolen. Basic.

Og du nevner altså nå videre Verket skole i Moss og Haugerud skole i Kommunal Rapport. Ta disse to skolene først - og dokumenter nå dine påstander om "bedre resultater". Jeg regner med at du her mener skoleresulateter, altså karakterer, helst satt av eksterne sensorer, grunnskolepoeng eller nasjonale prøver. Her er mine funn etter en rask sjekk, du kan jo kontrollsjekke og rette opp evt. feil:

Verket i Moss er tydelig best på de eksamenene de arrangerer selv og der de selv lager oppgavene, altså lokalt gitt eksamen - altså gode lokale løsninger. Der har KS sine ord i behold.
Men av 10 eksamensfag totalt lå 8 fag siste eksamen på eller under landsgjennomsnittet - med mine briller på. I matte og religion har de nok et forbedringspotensial. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for skolen siste eksamensår er 37,3 mot nasjonalt snitt 40,0, samme for Moss. For de nasjonale prøvene finnes det ikke tall for skolen på denne portalen.

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=979170238&vurder...

På Haugerud i Oslo ligger 8 av 9 eksamensfag siste eksamen på eller under landsgjennomsnittet. Her bør de kanskje jobbe spesielt med naturfag (muntlig). Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for skolen er 36 - hele 4 poeng under nasjonalt snitt og Oslo-snittet. Ikke noe tall for nasjonale prøver.

Disse skolene kan sikkert brukes som forbilder i mange henseende - men jeg ville kanskje vært noe forbeholden med å vise til "bedre resultater" her for å underbygge slike påstander.

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=974590557&vurder...
------------

Kjell Erik Saure (KS) svarer samme dag:

Michelsen: jeg ser ingen hensikt i å diskutere bare for å diskutere. I min verden betyr "bedre" i denne sammenheng "bedre enn før", ikke "bedre enn alle andre". Jeg synes det er grunn til å vise respekt for den jobben dine kolleger har gjort og gjør på disse og mange andre skoler.

Mitt svar samme dag:

Kjell Erik Saure: Med fare for å være insisterende - jeg kommenterer dette utsagnet under fra deg nå - og håper du tar deg tid til å følge med helt ned her.

Altså ingen debatt for debattens skyld, men for å sjekke holdbarheten i en påstand KS har fremsatt gjentagende ganger og i flere medieoppslag.

Du skriver altså over i tråden her: "I min verden betyr "bedre" i denne sammenheng "bedre enn før", ikke "bedre enn alle andre"."

Altså bedre enn før. La oss se på det. Vi snakker om to medieomtalte skoler som KS og du viser til der lokalt inngåtte arbeidstidsavtaler gir positive resultateffekter karaktermessig sett. Altså en bedre skole.

A: Verket skole, Moss:

La oss ta gjennomsnittlig grunnskolepoeng og se utviklingen på denne skolen fra skoleåret 2008/09 og fram til eksamen i fjor vår 2013 - og sammenlikne med den nasjonale utviklingen:
PS: Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Verket skole:
37,2 - 37,3 - 37,3 - 38,2 - 37,3

Nasjonalt:
39,5 - 39,8 - 39,8 - 39,9 - 40,0

Verket skole med sin mye medieomtalte lokale arbeidstidsavtale ser ut til å gjøre det omtrent like godt i hele denne perioden karaktermessig sett sammenlikner vi eksamen 2009 med eksamen 2013. Det siste statistikkåret, altså fra skoleåret 2011/12 til 2012/13 har det likevel vært en liten nedgang i det gjennomsnittlige karakternivået på vitnemålene.

Det kan altså tyde på at en evt. nylig inngått lokal arbeidstidsavtale ved skolen (fx høsten 2012?) likevel har slått noe negativt ut karaktermessig sett ser vi vitnemålskarakterene under ett.

Det nasjonale nivået (der flest skoler ikke har inngått slike lokale arbeidstidsavtaler, ifølge KS) ligger over skolens resultater, og utviklingen nasjonalt ser ut til å være stabil over år – faktisk en svak bedring i samme periode.

At karaktergjennomsnittet ved en skole går ned, trenger imidlertid ikke å bety at elever i en del fag faktisk kan gjøre det ”bedre” fx til en eksamen. Og det skjer nettopp på denne skolen, men bare i ett fag ser vi hele perioden under ett, engelsk muntlig.

Dette er imidlertid en nasjonal trend og trenger ikke ha noe med lokale avtaler å gjøre. På denne skolen er det likevel slik at av 10 fag våren 2013 (det er tall for), så har 9 fag lavere gjennomsnittlige eksamenskarakter dette siste eksamensåret enn ”beste” år i denne perioden. I 6 av 10 fag er det resultatnedgang det siste året.

Kilder:
http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=979170238&vurder...

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=979170238&vurder...

B: Haugerud skole, Oslo: La oss også her ta gjennomsnittlig grunnskolepoeng og se utviklingen på denne skolen fra skoleåret 2008/09 og fram til eksamen i fjor vår 2013 - og sammenlikne med den nasjonale utviklingen:

Haugerud skole:
37,6 - 38,9 - 37,8 - 36,7 - 36,0

Nasjonalt:
39,5 - 39,8 - 39,8 - 39,9 - 40,0

Haugerud skole med sin også mye medieomtalte lokale arbeidstidsavtale ser ut til å gjøre det dårligere karaktermessig sett sammenlikner vi eksamen 2009 med eksamen 2013. Nedgangen ser ut til å være størst de 3 siste årene etter en liten topp våren 2010.

Det kan altså tyde på at en evt. relativt nylig inngått lokal arbeidstidsavtale ved skolen rett og slett kanskje har gjort skolen ”dårligere” ser vi vitnemålskarakterene under ett, ikke ”bedre”.
Det nasjonale nivået (der flest skoler ikke har inngått slike lokale arbeidstidsavtaler, ifølge KS) ligger godt over skolens resultater, og utviklingen nasjonalt ser ut til å være stabil over år – faktisk en svak bedring.

At karaktergjennomsnittet ved en skole går ned, trenger som nevnt over, imidlertid ikke å bety at elever i en del fag faktisk kan gjøre det ”bedre” fx til en eksamen. Og det skjer nettopp på denne skolen, i matte og sidemål.

På denne skolen er det likevel slik at av 9 fag våren 2013 (det er tall for), så har 6 fag lavere eksamenskarakter dette siste eksamensåret enn ”beste” år i denne perioden. I 5 av 9 fag er det resultatnedgang det siste året.

Kilder:
http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=974590557&vurder...

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=974590557&vurder...

Forsøk på en konklusjon: Resultatbildet er sammensatt på begge skoler ser vi den siste 4-årsperioden under ett. Det er bedring av skoleresultater i noen fag ved begge skoler - og det gjelder også det siste eksamensåret.

Men at de lokalt inngåtte arbeidstidsavtalene ved disse to skolene har gitt en ”bedre skole” er det vanskelig å spore i karakterutviklingen ved begge skoler til tross for positive enkeltresultater.
Ved begge skoler kan det derimot være holdepunkter for å påstå at en evt. nylig eller relativt nylig inngått lokal arbeidstidsavtale rett og slett ikke har slått positivt ut for karakterutviklingen generelt på skolene, kanskje snarere tvert imot.

Vi ser på den annen side en positiv motsatt trend i karakterutviklingen både nasjonalt, i Oslo og i Østfold. Altså der flertallet av skoler, ifølge KS igjen, ikke har gått for slike lokale avtaler.

La meg avslutte med et sitat fra rektoren ved Verket skole, Roger Andresen:

"– Lærerne er nødt til å bruke kvelder til å snakke med foreldre, rette prøver og være med på arrangementer på skolen. Når KS begynner å tukle med dette, viser det at de ikke har grunnleggende forståelse for hvordan skoleåret er organisert. Det er ingen hensikt i å være på skolen når elevene har sommerferie, sier rektoren til Klassekampen."

Kilde her:
https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Arbeidstid/Arbeidstid-i-sko...

Det var en svært grundig og avslørende gjennomgang, Knut. Takk for at du delte den!

R: Den er også gått til Aftenposten. Men mange journalister strever med lange tekster.

Fremdeles aktuell tekst.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering