Blå dystopi

Kristian Meisingset fra Minerva beskriver i Dagbladet 9. mai Rødt som “Et parti som er fullt av gode verdier og ønsker for fremtiden” og som “ser på samfunnet med nytt blikk”. Det har han helt rett i. Rødt er et ungt parti som ikke frykter nytenking, og som gjennom det vil skape nettopp et bedre samfunn. Det tror vi det er ganske mange som vil.

For Meisingset blir dette derimot en “fantasi”. Det er ikke noe nytt fra høyresiden. Den klassiske liberalismens far John Locke anså slaveri som en naturlig del av et fungerende samfunn.

Først på 1800-tallet beskrev den tyske filosofen Georg W. F. Hegel den ganske autoritære og nasjonalistiske Prøyssiske embetsmannsstaten som han da levde i som den beste staten verden og historien kunne komme opp med, og i 1992 beskrev den konservative filosofen Francis Fukuyama den vestlige kapitalistiske verdensorden som “The End of History” - Historiens sluttpunkt.

De har alle selvsagt tatt feil.

Men Rødts framtidssamfunn er ingen fantasi eller utopi. I det nye prinsipprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet 9-12 mai, beskrives vår sosialisme som en prossess som bygger videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp som blant annet førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Det er ingen fantasi - det er videreføringen og videreutviklingen av dagens samfunn.

Rødts sosialisme er heller ikke låst til bestemte ideologisk fastlåste løsninger. Tvert imot mener vi at det finnes “et mangfold av sosialistiske ideer og modeller i kontinuerlig samspill og konflikt med hverandre”.

Vi har en åpen, positiv og udogmatisk holdning til samfunnet og menneskene. Meisingsets menneskesyn framstår på den andre siden dystopisk.

I en kommentar om min bok “Sosialisme på norsk” peker han på at jeg ønsker at “arbeidsoppgaver som ikke oppleves som givende for mennesker, kan automatiseres”, og mener at det er urealistisk. Det er det åpenbart i dag, men i min bok er dette et framtidsønske. Kan noen som har sett på den teknologiske utviklingen de siste par hundreårene, og sett hvor mye tungt, helsefarlig og rutinepreget arbeid som allerede er blitt automatisert, si at dette er vanskelig å se for seg?

Meisingset lever tydeligvis i den tro at mennesker neppe vil ønske å bidra uten økonomiske incentiver. Det er et liberalistisk menneskesyn som ofte er kjent som “homo economicus”. Nyere forskning på motivasjon innen så ulike fag som økonomi, sosiologi og psykologi viser at dette er feil. Tvert imot er vi mennesker skapende som liker å bidra. Forskningsresultatene viser tvert imot at når man innfører økonomiske incentivordninger, blir kvaliteten på arbeidet dårligere enn når man lar den indre motivasjonen som ligger i å gjøre en god jobb bli førende.

Vi i Rødt er teknologioptimistiske, og vi har tro på menneskene. Meisingset ser ut til å være teknologipessimist og til å ha et ganske ureflektert og ensidig syn på hva vi mennesker er og kan få til. Vi i Rødt er realister, og maler ikke opp noen utopi, men Meisingsets blå dystopi er på sin side bare et trist skue. Heldigivsi tar han - som alle sine forgjengere - feil.

En litt nedkortet versjon står på trykk i Dagbladet 16.5.2014:
http://dagbladet.no/2014/05/14/kultur/kronikk/meninger/rodt/minerva/3329...

OPPDATERT:
Maddam kommenterer også saken: http://maddam.no/2014/05/sote-sosialister-og-farlig-ungdom-fra-hoyre/

VG-redaktøren på sin side, tabbet seg kraftig utmed sin "skjeggete dame"-harselas etter MGP, og fant ut han måtte finne seg et lettere bytte. Jeg må bare kontre med at VGs rettskrivning heller "aldri vært" spesielt fantastisk (Fra VG 18/5):

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering