Sånn prinsipielt...

Det har blitt litt debatt rundt Rødts prinsipprogram. Jeg vil jo begynne med å si at jeg er glad for at vi har en åpen programprosess, på tross av at det gir media mulighet til å lage en del moro rundt spissformuleringer.
(Alt rundt Rødts landsmøte ligger åpent ute her. )

Jeg er også glad for at Rødt har et program med politisk innhold. Før sist valg leste jeg en del partiprogrammer, og de er i økende grad preget av "god jul og godt nytt år" - runde formuleringer tilsynelatende alle burde kunne være enige i, og som man må mestre det intetsigende politikerspråket for å kunne dra noe politikk ut av.

Se videoforedrag om ideologi som opptakt til programdebatten:

Når det er sagt er det et par runder rundt noen formuleringer jeg gjerne ville ha sluppet å ta. Ikke at jeg tror noen i partiet er voldsromantikere, eller udemokratiske, men jeg overraskes likevel over at man ikke klarer å se hvordan enkelte måter å uttrykke seg på vil se ut for andre. Og at man fortsatt vil holde på disse etter å ha blitt forklart hvordan andre reagerer på dem. Som det er blitt sagt: Det er lett å gjøre partiet lite, men jeg håper frykten for voksesmerter ikke gjør at enkelte velger det som strategi.

Noen medieoppslag:
Aftenposten (Svært tabloide, men det får man tåle): http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Strid-om-Mao-og-voldsbr...
Klassekampen: http://www.klassekampen.no/article/20140425/UNKNOWN/140429980/1008
Debatt i Dagsnytt Atten: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56042414/24-04-2014#t=21m1...

Også har jeg et utdypende innlegg i dagens Klassekampen:


En åpen og demokratisk sosialisme

I et intervju med meg om boka jeg har skrevet - Sosialisme på norsk -
bruker Klassekampen 22.4 naturlig nok en del plass på Rødts
prinsipprogramdiskusjon. I intervjuet kritiserer jeg et av de to
programforslagene som landsmøtet skal ta stilling til (innstilt fra
Dahle m.fl). Såpass generell som den nødvendigvis må være i en
intervjuform kan kritikken min framstå uklar, så det kan være på sin
plass å konkretisere den i et debattinnlegg.

Forslaget har en del formuleringer kan oppleves som at man blir
snakket ned til, som et barn - formuleringer som "pengene rår",
"banditter" (om kapitalister), "Å skli og falle på glattisen er en
enkel revolusjon" og det litt religiøse "frihetsriket". Dette framstår
ikke som en seriøs og analytisk tekst fra et parti som tar seg selv og
sine politiske mål skikkelig på alvor.

Det alvorligste er likevel det politiske innholdet som vil bidra til å
så alvorlig tvil om Rødts syn på demokrati. Jeg tror ikke det er
intensjonen til de som støtter forslaget, men mange både i og utenfor
partiet vil nok lese det på samme måte som undertegnede. Teksten
begynner ofte med å være åpen, og si at vi ikke kan vite så mye om
hvordan et sosialistisk samfunn vil dukke opp og framstå, men den slår
ofte etterpå svært tydelig fast hva som framstår som sannsynlig.

Når en fredlig overgang til sosialisme fastslås som "svært lite
sannsynlig", og en samfunnsendring beskrives gjennom at
"arbeiderklassen og støttespillere - gjør direkte opprør og tar seg
til rette", hvorpå "makthaverne" deretter kanskje "velger å gå til
fysisk angrep på folket", og "folket svarer kontant", kan det lett
leses som voldsromantikk. Hva betyr det egentlig at arbeiderklassen og
støttespillere "tar seg til rette”? Slike formuleringer vil trolig
skremme vekk et flertall av Rødts potensielle og nåværende medlemmer.
Jeg tviler på at disse formuleringene uttrykker de politiske
standpunktene til det store flertallet av partiets medlemmer.

Når forslaget videre svarer på et spørsmål om det vil være "mange
politiske parti, frie valg og et Storting" under sosialismen, med
"Kanskje", åpner det for spekulasjoner om at sosialismen kan være
f.eks. en ettpartistat uten frie valg.

Når programmet senere likevel skriver om behovet for "opposisjonelle,
revolusjonære parti", kan det virke som en oppmykning, men samtidig
virker det som om krefter som ikke anser seg som revolusjonære skal
miste sine demokratiske rettigheter.

Problemene er gjennomgående, og er i sum dramatiske endringer fra
dagens program i en autoritær og udemokratisk retning. Dagens program
slår fast at vi skal ha frie valg under sosialismen, og framhever
ønsket om fredelige samfunnsendringer, heller enn å avvise det som
usannsynlig. Å legge dette programforslaget til grunn for Rødts
prinsipprogrambehandling vil både være skadelig for partiet, og skape
store splittelser.

OPPDATERT:
Etter dette innlegget fikk jeg et par svar. Det resulterte i innlegget under:

Jeg syns vel i anstendighetens navn at du burde ha sett at alle sitatene du reagerer på fra det ene forslaget nå er endra.

Forøvrig syns jeg programdebatter i Rødt bør tas internt og ikke gjennom en regissert antikommunistisk mediekampanje.

Det er vel ingen sitater som er endra. Dette er fra det forslaget som er innstilt til LM. Om du tenker på at det er sendt inn endringsforslag, så er det jo det i alle mulige retninger, men verken jeg, du eller noen andre kan forskuttere landsmøtets behandling av disse. Det må være åpenbart.

Forøvrig skriver jeg at problemene er gjennomgående, og det er ikke vanskelig å finne en haug med andre problemer enn de jeg skisserer her, men disse er enkle, lett forståelige og illustrerende.

Påstander om "en regissert antikommunistisk mediekampanje" blir for meg så langt ute i et konspiratorisk lala-land, at jeg ikke er i stand til å forholde meg til det. Jeg er mer positivt innstilt til kommunisme enn 99% av Norges befolkning. Et slikt syn kommer ut av en så liten navle at selv ikke jeg er kjent med hvordan verden ser ut derfra.

Dersom du mener at de autoritære strømningene jeg kritiserer bl.a. i boka mi er "kommunisme", er vi helt uenige. Det er en klassisk fraseredikalisme koblet med en utdater og dogmatisk gren av marxismen som hører forrige århundreskifte til. Den er en uvitenskapelig, halvreligiøs og umarxistisk autoritær høyreretning.

Jeg er forøvrig glad for at Rødt er et åpent parti med en åpen debatt, og sjeleglad for at vi ikke er et "kaderparti" med demokratisk sentralisme og landsmøte med dekknavn "et sted i Sør-Norge". Dersom argumenter og formuleringer ikke tåler offentlighetens lys, får man la være å komme med dem.

Så der kommer stråmannsargumentasjonen. Jeg har ikke sett noen endringsforslag til vedtektene som går i den retning du skisserer og heller ikke hørt noen som har foreslått hemmelige landsmøter med dekknavn.

Det er heller ikke snakk om at argumentene ikke tåler offentlighetens lys. Jeg har alltid vært helt åpen om mitt syn på revolusjon. Det er ikke det det handler om. Det handler om det gode organisasjonsprinsippet at man debatterer internt før man går ut i offentligheten, noe jeg ikke kan se har blitt gjort i dette tilfellet.

Jeg har ikke lest boka di så jeg veit ikke hva du kritiserer der. Så akkurat det kan jeg ikke kommentere.

Jeg syns det er et sunnhetstegn at det kommer opp helhetlige endringsforslag foran et landsmøte og at man ikke bare bukker og takker til utkastet fra komiteleder, spesielt når utkastet på endel punkter er i strid med alle RVs prinsipprogrammer. Når det i tillegg benyttes hersketeknikker som stempling av annerledestenkende og indirekte trusler om at det blir stort bråk hvis forslag man framsetter ikke går gjennom syns jeg dette blir udemokratisk. Og absolutt autoritært.

Hvis en ikke ser at det er en viss regi bak mediekampanjen er en etter mitt syn litt naiv.

Du skjønner vel like godt som meg at det siste der var en parodi. Det var overhodet ikke meningen at noen skulle ta det alvorlig, men det virker som du mener det, siden du kaller det stråmannsargumentasjon.

Jeg gjentar: Rødt har ikke demokratisk sentralisme (og heller ikke noen fungerende intern kommunikasjonskanal for den del). Programforslagene ligger åpent ute på internett for alle å se, og det er helt OK. Jeg er helt uenig med deg i at dette har noe med hva som er gode organisasjonsprinsipp eller ikke å gjøre.

Det er også feil når du beskriver det andre forslaget som "utkastet til komiteleder". Jeg skrev et utkast til intern diskusjon i komiteen. Noen kom med innspill som førte til endringer (men dessverre ikke mange), noen kom med et par dissenser i siste liten. Dermed ble jeg forfatter av det meste av det som kom fra komiteen, men samtlige komitemedlemmer har hatt alle muligheter i verden til å påvirke dette før det ble sendt ut. Dessverre i stor grad ubenyttede. Jeg har få maktmidler som komiteleder, for å si det sånn. Jeg forventer ikke at noen skal bukke eller neie, og jeg tar imot helhetlige og stykkevise forslag med glede. Det jeg tar imot med stor uglede er derimot spekulasjoner rundt voldsbruk og ting som framstiller Rødt udemokratisk.

Jeg sier det jeg mener i en åpen debatt, det er ingen hersketeknikker - jeg MENER faktisk det jeg sier. Og jeg gjør det fordi jeg bryr meg om partiet mitt. Det er ingen plan eller kampanje bak det jeg gjør utover nettopp det. Om du tror det, befinner du deg i en verden langt unna virkelighetens.

De tendensiøse framstillingene i faktabokser og overskrifter hinsides enhver rimelig tolkning er typisk for hetskampanjer. At Klassekampen kjører dette er svært skuffende.

Alle medier spisser alle saker. Alltid. Det burde du vite som har bodd i dette landet i mange år. Det er en del av medielogikken.

Jeg har levd hele livet i dette landet. Det betyr ikke at jeg aksepterer at partiprogrammer skal skrives slik at de passer ikke-medlemmer fra borgerlige medier (herunder inkludert NRK, Arbeiderpartiorganer, og nå snart også KK). Dette gjelder enhver medlemsorganisasjon. Hadde du likt at ikke-medlemmer skulle kunne påvirke politikken i NTL Høgskolen i Sør-Trøndelag?

Jeg har også vært på nok landsmøter i ulike organisasjoner til å være temmelig sikker på at forslag som trekkes av opprinnelig forslagsstiller etter at de har blitt kritisert i forutgående debatt stort sett ikke vil bli gjenstand for votering. Og hvis de blir det er det svært lite sannsynlig at de blir vedtatt, spesielt hvis de er trukket fordi de er oppfatta som kontroversielle. Du kan nok senke skuldrene trygt.

Ntl, Rødt og alle andre organisasjoner som ønsker å endre samfunnet er avhengige av å ha en kommunikasjon som fungerer. Dersom NTL hadde satset på sektspråk, hadde vi ikke vært den største fagforeninga i staten. Rødt bør ha et program som gir medlemmer og ikke-medlemmer et riktig bilde av hva Rødt står for. Jeg er uansett ikke et ikke-medlem som driver og klager over formuleringer. Jeg er et medlem.

Rødt er i dag et parti for de spesielt interesserte. Det burde egentlig være ganske enkelt å skjønne at dagens Rødt med 0, 9 prosent oppslutning (?) er for uviktig til at noen skulle gidde å bedrive systematiske "hetskampanjer". Men med den krisa venstresida generelt er inne i (SVs tilnærmede sammenbrudd, trass i den internasjonale legitimetskrisa for ny-liberalismen), vil Rødt kunne bli et uttrykk for politisk motstand, slik som Enhedslisten i Danmark er blitt.

For folk som støtter et sosialistisk prosjekt, vil det da være av interesse at det ikke finnes for mange 1970-tallslik igjen i lasten. Hvis Rødt skulle vokse, kan både medlemmer og velgere (ikke-medlemmer!) komme til å oppleve hva regissert mediehets virkelig er. Mange ville da prise seg lykkelige om restene av AKP-sekterismen var blitt kastet over bord. Dette er forutsetning for å bli tatt seriøst av folk ca. under 50. Alternativet er at Rødt ender opp som 68-ernes svar på NKP (egen sal på geriatrisk).

Enhedlisten har følgende revolusjonsavsnitt:

Revolutionens nødvendighed
Enhedslisten har ikke illusioner om, at socialismen bliver virkeliggjort som summen af et antal reformer, gennemført over en længere årrække.

Centrale reformkrav, som f.eks. en definitiv afskaffelse af arbejdsløsheden, kan netop kun gennemføres ved at bryde med det kapitalistiske systems rammer. Og det er en dyrekøbt historisk erfaring, at den samfundsklasse, der sidder på kapitalmagten, ikke godvilligt tillader sådanne brud. Heller ikke selv om et befolkningsflertal står bag ønsket om en samfundsforandring. Den herskende klasse vil bruge alle midler, fra økonomisk sabotage til voldelig undertrykkelse, for at forhindre en sådan udvikling.

Derfor er det nødvendigt at gennemføre en revolution - i betydningen et gennemgribende systemskifte, hvor en mobiliseret og velorganiseret arbejderklasse og dens allierede fratager den herskende klasse de enorme magtmidler, den reelt bestyrer i dag.

Konkret drejer det sig selvfølgelig om overtagelse af de økonomiske nervecentre (arbejderovertagelse af de større virksomheder, demokratisk kontrolleret samfundseje af bank- og kreditvæsen), men også om at erstatte centrale dele af statsapparatet med nye folkemagtsorganer. Frem for alt opløsning af politiet og militæret, der gang på gang har vist sig som kapitalmagtens sidste, alt for effektive, allierede. Et socialistisk samfund kan ikke bare »overtage« den nuværende stat, som fundamentalt set er indrettet til at organisere og forsvare netop et kapitalistisk samfund. Det gælder den danske stat, og endnu mere altomfattende den EU- stat, der er under opbygning.

Det er nødvendigt at forberede en sådan revolution. I takt med at der vindes folkelig opbakning til revolutionære brud med kapitalismen, må der opbygges demokratiske folkemagtsorganer, som har den organiserede styrke til at vinde den konfrontation med kapitalmagten, som på et eller andet tidspunkt vil bryde ud. Lige så stærkt som Enhedslisten afviser terrorisme og elitære kup, lige så stærkt afviser vi at bøje nakken og vende den anden kind til i en situation, hvor borgerskabet griber til udemokratisk magtanvendelse.

Ronny: Men, journalistene du har kontakta med din klagesang er vel ikke-medlemmer?

Jeg har gjennom et langt liv ikke fått det akkurat som jeg har villet med hensyn til vedtak i organisasjoner, men det er sjelden jeg sutrer så mye av den grunn.

Revolusjonsavsnittene i SVs prinsipprogram 1975-1987.

Striden mellom det arbeidande folket og kapitalistklassen er ein kamp om makt. Ingen rådande klasse gir godvillig frå seg makta si. Derfor kan kapitalmakta berre brytast ned ved ei sterkare motmakt. Berre ei levande sosialistisk masserørsle med sterke organisasjonar, med samhald og ei velutvikla politisk medvit kan skape ei slik makt.

Etter noen setninger om ønskeligheten av en fredelig overgang (som alle er enige i) skriver de:

Men alle sosialistar må og vere budde på at kapitalismen kan sette inn valdsapparatet sitt mot ei veksande sosialistisk masserørsle. Partiet vil gjere alt det kan for at sosialismen skal bli innført i Norge med fredelege middel. Men til sist er det styrkeforholdet i klassekampen og dei internasjonale tilhøva som avgjør om kapitalistklassen vil gi frå seg makta. Det vil skape betre vilkår for ein fredeleg overgang til sosialismen om den sosialistiske haldninga hos soldatane vert sterkare, om ein bryt med NATO og får til ei demokratisk styring av militærstellet som bryt med den autoritære kommandostrukturen. Faren for inngrep frå den internasjonale monopolkapitalen minkar og om Noreg blir meir sjølvforsynt og økonomisk mindre avhengig av andre land. Men sosialistane vil ikkje la borgarskapet stogga ei sosialistisk masserørsle med våpenmakt. Dei vil syte for at slik valdsbruk blir møtt med nødvendig motmakt frå arbeidarklassen.

I den revolusjonære kampen for sosialismen må ein halde på prinsippet om at alle menneske har rett til å arbeide for meiningane sine med demokratiske middel, utan å bli straffa eller utsette for vald. Men arbeidarklassen må ikkje halde seg passiv dersom borgarskapet grip til valdsbruk. Arbeidarklassen må skaffe seg styrke nok til rådsnart og effektivt å slå attende ein organisert kontrarevolusjon.

Om det sosialistiske demokratiet skriver datidas SV:

I det sosialistiske demokratiet må mindretalet sikrast fulle og like rettar til å arbeide for synet sitt. Det gjeld også for den borgarlege opposisjonen. Men ingen herskande klasse gir ifrå seg privilegium og makt frivillig. Røynsler frå andre land syner at borgarskapet respekterer demokratiet berre så lenge det arbeider på vilkåra til monopolkapitalismen og så lenge borgarskapet ikkje kjenner stillinga si truga. Også i Norge kan den tidlegare herskarklassen ta i bruk udemokratiske middel for å vinne attende herredømmet. Sosialistane må vere budde på å slå tilbake åtak på den retten fleirtalet i folket har til å utvikle eit sosialistisk samfunn på demokratisk vis.

Eller man kan, for å få fram et poeng kort og pedagogisk, sitere det østerrikske sosialdemokratiske 1926-programmet, der det heter: "Gewalt nur als Defensivmittel ... Demokratisch solange wir können, Diktatur nur, wenn man uns zwingt und soweit man uns zwingt". Problemet er selvsagt at både voldsbegrepet og diktaturbegrepet i dag gir folk andre assosiasjoner enn i 1926 (Stalins Sovjet). Historisk kontekst er viktig.

Når Rødt bruker slike begreper, gir det også andre assosiasjoner for mange enn når 1976-SV gjorde det, eller dagens Enhedsliste. Det har å gjøre med den tradisjonen Rødt oppfattes som en viderefører av, AKP (M-L). Her inngikk tenkningen om væpna revolusjon som en integrert del av en større helhetlig pakke. Den vil de fleste mene det er en for stor belastning å måtte løpe rundt å forsvare, dersom man i dag kunne tenke seg å stemme på Rødt av andre grunner (folk stemmer på større partier av et utall ulike grunner). Rødt må derfor passe seg for å kunne oppfattes som om det faller tilbake til "gamle synder", hvis det vil framstå som troverdig når det snakkes om Gewalt nur als Defensivmittel. Kontekst er igjen avgjørende for tolkningen.

Sitatet er strengt tatt fra Otto Bauers begrunnelse av programmet på partkongressen.

Jeg synes ikke 70talls-SV er spesielt interessant inn i Rødts programdebatt verken som forbilde eller skrekkeksempel. Det er bare irellevant.

Ellers innbyr ikke usaklige påstander rundt "journalistene jeg kontaktet med min klagesang" til saklig debatt. Jeg kontaktet KK og adressa, og Fjell-Ljom osv. for å få litt blest om boka mi. Når journalister spør meg, har jeg ikke for vane å juge. Noen ganger holder jeg kjeft, men siden dette handler om ting som ligger åpent på Rødts nettsider og som Rødt som alle parti har en åpen prosess rund, ville det være absurd. Som sagt: tåler det ikke offentlig debatt, burde man ikke fremme det.

Det er ikke det at det ikke tåler offentlig debatt. Det er at debatten skal tas internt først. Det er grunnleggende organisasjonskultur.

Jeg syns ikke vi skal bruke Klassekampen som noe internt debattforum, mest fordi Klassekampens spaltebegrensninger vil avgrense hvem som kan delta til et minimum i hver debatt, og gi andre enn partimedlemmene regien over debatten.

At det ligger åpent greit ut, men utvalgsleder skal ikke debattere dette gjennom medier. Det blir sentralisme uten demokrati.

Jeg er helt uenig med deg i hva du oppfatter som "grunnleggende organisasjonskultur". Du argumenterer for noe jeg opplever som en lukkethet, som er en uheldig rest fra ml-arven, og en ukultur.

Til ganske interessert:
Det er ingen kommunister eller sosialister som har hatt en offensiv strategi for voldsbruk i Norge. Hvis dette hadde vært tilfelle ville det forlengst vært avdekka med tanke på den massive overvåkinga "demokratiet" Norge (og alle andre "demokratier" i NATO) satte inn ikke bare mot kommunister og sosialister, men også venstresosialdemokrater.

Til Ronny:
Jeg syns det er feil å prøve å mobilisere eksternt press for å påvirke en intern programprosess. Du av alle burde vite at et landsmøte er et politisk verksted, der ingen tekster er høgd i stein. Da er det viktig at debatten foregår internt først, slik at idiotiske tolkninger fra liberalere i skravleklassen ikke skal bestemme hvilke premisser som legges til grunn for debatten. Jeg godtar heller ikke som Rødt-medlem at AUFs leder skal måtte sette et godkjent stempel på Rødts prinsipprogram. Men, jeg er da heller ingen sosialdemokrat, og regner ikke han som del av noe "venstreside" som jeg deler det prinsipielle grunnsynet med.

Får bare ønske dere begge lykke til med landsmøtet - med lite håp om at det ikke bygges ny-gamle ideologiske konstruksjoner som ikke tåler å måtte konfronteres en brysom virkelighet.

Det fallt ut et fatalt "et" her, som forandret meningsinnholdet i teksten ovenfor. Teksten skal altså være: "Får bare ønske dere begge lykke til med landsmøtet - med et lite håp om at det ikke bygges ny-gamle ideologiske konstruksjoner som ikke tåler å måtte konfronteres med en brysom virkelighet." Er altså betinget optimist!

Per: "Jeg syns det er feil å prøve å mobilisere eksternt press for å påvirke en intern programprosess."

- Det har jeg aldri gjort, og det kommer klart fram av det jeg har skrevet. Den type beskyldninger burde du holde deg for god til, selv om jeg ser at det i gamle AKP-miljøer nå spres slike historier og virkelighetsforståelser for å underminere min posisjon...

Ja, la oss håpe vi får et landsmøte hvor vi markerer at arbeidet som Rødt utfører har som mål å styrke systemkritikken og opposisjonen nedenfra og at arbeidet vårt ikke skal være et springbrett for å få posisjoner i regjeringsapparatet under kapitalismen, EØS og Nato. Alle partier som har prøvd å innføre sosialismen den veien – gjennom det vi kan kalle den sosialdemokratiske strategien - har mislyktes. Dette har vi mange eksempler på, og de viktigste av dem har via denne strategien endt opp som administratorer av kapitalismen og støttespillere for imperialismen. Dessverre har dette skjedd også med SV etter at de gikk inn i regjering. La oss håpe Rødt berges fra denne skjebnen og unngår å bli et mini-SV..

Det håper jeg også. Jeg håper også at Rødt unngår å bli et "maksi-NKP". Det er nemlig to feller å gå i her, og det er like viktig å unngå begge to.

Da kan vi ikke ha prinsipprogrammer som er slappere enn SV hadde på 70- og 80-tallet. Og viktigere, da kan vi ikke ha en praksis som et like vedheng til DNA/SV.

Det skulle stå "lite" vedheng, ikke "like" vedlegg.

AVSLUTNINGSVIS ett velment tips:

Det er ett punkt til der Rødt bør være krystallklare på landsmøtet. Det går på at ALLE politiske retninger skal ha rett til å organisere seg og delta politisk i det post-revolusjonære (sosialistiske) samfunnet og at alle former for ettpartidiktatur kontant må avvises. Vil man med fredelige midler gjeninnføre kapitalismen, må man kunne si det åpent og arbeide for det i valg.

Dette dreier seg om en enda mer suspekt del av m-l-arven enn spørsmålet om defensive mottiltak for å forsvare folkeviljen mot kontra-revolusjonære statskupp (som tydeligvis spørsmålet om "væpna revoluysjon" i dag er kokt ned til). Det siste er egentlig, som flere har påpekt de siste 14 dagene, en selvfølgelighet. Paroler om proletariatets diktatur som gir assosiasjoner til undertrykkende statsformer i det forrige århundre, er det IKKE. Et parti som er uklart her, er som påpekt i lørdagens Klassekampen, allerede "i utgangspunktet veiet og funnet for lett."

Et prinsipprogram er ikke "slappere" dersom det er tydeligere på demokrati og dropper spekulasjoner rundt bruk av vold. Tvert imot.

Når det er sagt, tror jeg neppe prinsipprogrammene var hovedproblemet med SV på 70- og 80-tallet...

Til ganske interessert:
Det første er jeg helt enig i. Og det er da heller ingen som har foreslått et ettpartidiktatur. Dette er det APene og SVina blant KK-journalistene (du skjønte ordspillet) som står bak i en regissert svertekampanje mot Rødt med daglige løgnoppslag.

Jeg er en kompromissløs forsvarer av ytringsfrihet, men jeg syns ikke den borgerlige opposisjonen skal ha rett til å organisere kupp mot den sosialistiske regjeringa. Det skal det slås ned på med de midler som er nødvendig.

Jeg er som nevnt før kompromissløs tilhenger av folkets nødvergerett.

Litt utdyping av mitt syn på revolusjon:

Reformer vil aldri kunne endre de grunnleggende maktforholdene og velte kapitalismen. Borgerskapet vil ikke gi fra seg makta ved å bli fratatt den bit for bit. Rødt bør derfor være revolusjonært, ikke reformistisk. Flertallet må gjennom en omveltning av samfunnsforholda ta makta fra det lille mindretallet som i dag har den. At dette skal være udemokratisk forstår jeg ikke.

Revolusjoner har alltid vært fødselshjelpere for nye samfunn. Revolusjon er folkemassenes verk og kan ikke gjennomføres av ei lita gruppe på vegne av folket. Kjerna i en sosialistisk revolusjon er at arbeiderklassen og folk flest tar statsmakta fra borgerskapet. Det er viktig at arbeiderklassen ikke bare tar over det eksisterende borgerlige statsapparatet. Før maktovertakelsen må arbeiderklassen ha utviklet motmaktorganer med utgangspunkt i arbeidsplasser og lokalsamfunn - som kan bli kimen til et nytt sosialistisk statsapparat. En konsolidering og utvikling av sosialismen krever en omfattende omdanning av samfunnet fra bånn til topp, og kan ikke gjennomføres uten aktiv deltakelse fra flertallet i folket.

Det er ingen revolusjonær situasjon i Norge i dag. Men verden kan ikke holde fram som nå med kapitalismens ødelegging av hele livsgrunnlaget, med at den holder flertallet av menneskene nede i nød og fattigdom, og med at den årlig dreper millioner av mennesker gjennom kriger og sult. Massearbeidsløshet, nedbygging av velferdsgodene og forverring av levekåra til folk flest vil også føre til en skjerping av klassekampen.

Reformismen i arbeiderbevegelsen bygger på at gradvise reformer kan føre til sosialisme. Rødt bør arbeide for at reformismen vinner stadig mindre oppslutning i arbeiderklassen. Dette bør gjøres ved å angripe DNA og SV, som jo forresten per i dag knapt nok kan sies å jobbe for reformer.

En overgang til sosialismen er bare mulig når det store flertallet av folket ønsker det. En slik overgang til sosialismen kan skje fredelig forutsatt at borgerskapet respekterer demokratiske spilleregler. Det er god grunn til å være skeptisk til de herskendes respekt for folkeflertallet. I hele etterkrigstida har det i Norge vært drevet en ulovlig, systematisk politisk begrunnet kartlegging og overvåking av sosialister, kommunister og andre på venstresida. Militæret ble satt inn mot streikende arbeidere flere ganger i mellomkrigstida. Militæret var også planlagt satt inn mot Altademonstrantene.Det eksisterer skjulte nettverk som forbereder seg på å forsvare kapitalismen med alle midler, også militære som f.eks. Stay Behind-gruppene. Det finnes unntakslover og eksisterte(r) lister over personer som skal interneres i “krisesituasjoner”. Internasjonale erfaringer viser at vestlige imperialistmakter, spesielt USA, gang på gang støtter diktatoriske regimer mot progressive folkelige bevegelser. Det er ikke urealistisk at dette kan skje også i Norge gjennom den nære tilknytninga til USA-imperialismen.

Eksempler er erfaringene med generalenes kupp i Natolandet Hellas og støtten til det ekstremt undertrykkende Nato-landet Tyrkia. Et tredje eksempel er generalenes blodige kupp i Chile i 1973 - med full støtte fra USA - mot det lovlig valgte sosialistiske regimet til Salvador Allende. Chile var at land som hadde hatt flere tiår med parlamentarisk borgerlig demokrati. Vi ser også hvordan USA driver med sabotasje i Venezuela.

Eksemplene viser at en ikke må ha noen illusjoner om de herskende kretsenes demokratiske sinnelag, verken i Norge, USA eller andre kapitalistiske land. Sosialismen betyr å gjøre slutt på kapitalismens daglige og brutale vold menneskeheten gjennom sult, kriger og ulike former for undertrykkelse og forfølgelse i mesteparten av verden.

Det er en viktig oppgave for Rødt å avsløre mytene om det vestlige demokratiet, og å skape et realistisk bilde av hvilke krefter og mottiltak en kan vente seg fra herskerklassen når et flertall i folket ønsker å gå over til sosialismen. Rødt bør forsvare folkeflertallets rett til også med voldelige midler å stanse voldsbruken til et lite mindretall som vil hindre overgangen til sosialismen. Dette er absolutt demokratisk og har ingenting med voldsromantikk å gjøre.

Hvis man på forhånd sier at en revolusjon for enhver pris skal være fredelig legger man opp til vold fra den tapende pengeelitens stat. Mitt standpunkt er det som antakelig vil gi minst voldsbruk. Nemlig å klart signalisere at motmakt vil settes inn, noe Allende ikke gjorde.

Dermed er det ikke sagt at det trengs å gjøres et voldsomt stort poeng ut av dette i et program. Men, det bør nevnes i en eller annen form. At folkeviljen skal forsvares bør være helt uproblematisk.

Såvidt jeg vet er det ingen partier i Norge som er motstandere av at demokratiet skal kunne forsvares med makt om nødvendig. Dersom vi skriver dette i et program er det dermed en soleklar invitasjon til å legge noe helt annet i det. Formuleringer som har vært oppe i debatten har da på normalt norsk også betydd noe helt annet, men det er en annen debatt.

En vesentlig forskjell. De andre partiene utfordrer ikke makta i det hele tatt. De er ikke revolusjonære. Derfor har de heller ingen grunn til å programfeste noe om hva de tror borgerskapet vil gjøre dersom de fratas eiendomsretten og statsmakta. Partier som støtter kapitalisme og undertrykking har derfor selvfølgelig ikke noe på programmet om hvordan overgangen til sosialisme skal skje. For dem er jo problemstillinga irrelevant. Sammenligning med andre partier faller derfor på steingrunn. Av argumentene jeg har hørt fra høyrefløyen i Rødt er dette det dårligste. Et bedre argument fra den kanten er at vi ikke er i nærheten av en revolusjonær situasjon i dagens Norge. Likevel mener jeg vi bør kunne si at folkeviljen skal forsvares.

Forskjellen er nok at vi på venstresida i Rødt ser på Norge først og fremst som et klassesamfunn hvor borgerskapet har makta. Mens, høyresida i Rødt ser på Norge først og fremst som et demokrati hvor det viktigste er Stortinget.

1) Du er ikke til venstre for meg. Min vurdering tilsier tvert om.

2) Jeg er uenig i analysen din. Det er fullstendig legalt og selvsagt å forsvare demokratiet. Det er det uansett om revolusjonen din er sosialistisk eller nyliberal.

akkurat er det en utgave av "Rocky" til salgs i butikkene, den inneholder en 3 siders lettlest artikkel som heter "Spetalen. Hitler og Ayn Rand i historisk utstilling". Artikkelen var interessant fordi den viser med noen sitater fra Ayn Rand og Spetalen -og Hitler også selvfølgelig - hvordan disse henger sammen!!

Noen av dem som er ekstremliberalister er sikkert bare en høyreekstrem tjukkas som bor i skogen og gnir rumpen sin mot et tre!!!!

Så la oss jobbe det vi kan for at alt skal gå fredelig og greit for seg når folket føler det må gjøre opprør, men la oss også si at vi må være forberedt på det verste. Det er få historiske erfaringer som tilsier at det beste alltid er det mest realistiske. Og la oss ikke legge begrensninger på de kampmetoder som folk vil utvikle i en revolusjonær situasjon, selv om vi nå lever på kremtoppen av den kapitalistiske verdenspyramiden og er full av illusjoner om den norske herskerklassens fredelige og demokratiske sinnelag. Og kanskje mangler vi tro på folks virkelige forståelse for hva som blir satt i sving hvis og når herskerne føler at deres stilling er truet.

Bra at Rødts landsmøte ikke tok nødvergeretten fra folket.

Sosialisme gjennom Stortinget er utenkelig på grunn av Grunnlovens vern av den private eiendomsretten. Det vil derfor kreves mer enn alminnelig flertall for å kaste herskerklassen på historias skraphaug.

Og da kan Stortinget hindre et flertall fra å innføre sosialisme eller på annen måte utfordre makta.
Ikke fan at jeg vil la Stortinget stoppe folket.

Norge er og blir et borgerlig demokrati hvor kapitalens diktatur er skjult.

Men, til sjuende og sist er det kapitalens diktatur som rår også her.

Den sosialistiske staten er, som alle stater, en klassestat. Den skal holde oppe arbeiderklassens herredømme og holde nede de som ønsker kontrarevolusjon. Dette er vi på ingen måte uenige i. En skal være ganske ensidig oppdratt med skolepensum og Statsrevyen for ikke å ha fått med seg at herskerklassene er villige til å drukne enhver revolusjon i blod. Det må ikke være tvil om at en sosialistisk revolusjon risikerer å bli møtt med terror, og det må ikke være tvil om at en sosialistisk stat må være beredt til å ta i bruk alle nødvendige midler for å forsvare flertallets makt mot angrep fra krefter som ønsker seg tilbake til utbyttersamfunnet.

Det skulle stå, dette er vi vel på ingen måte uenige i?

Jeg klarer ikke å forholde meg til retorikk som " herskerklassene er villige til å drukne enhver revolusjon i blod", "arbeiderklassens herredømme" og "en sosialistisk stat må være beredt til å ta i bruk alle nødvendige midler". Slik retorikk har foranlediget massive overgrep i fortida, og den kan gjøre det i framtida. Mennesker med demokratisk sinnelag bør ikke nærme seg slik begrepsbruk med ei ildtang.

Jeg blir faktisk skremt av slik retorikk, og vil be deg tenke litt på hva slags signaler du faktisk sender ut når du skriver slike ting.

Jeg mener nok ellers at du er stivnet i en dogmatisk og relativt deterministisk tankegang som kommer fra en gren av marxismen som i dag er stein død. En sosialistisk revolusjon, mener jeg, kommer sannsynligvis til å foregå på en helt annen måte enn den du ser for deg (og sannsynligvis enn jeg klarer å se for meg også).

Vår egen ungdomsorganisasjon RU har følgende formuleringer i "Sosialisme for vår framtid":
I avsnittet om demokratiske rettigheter står det:

Det sosialistiske demokratiet tillater alle ytringer og all organisering som ikke vil bruke utenomdemokratiske virkemidler for å omstyrte arbeiderklassens herredømme. De demokratiske rettighetene skal garanteres for enkeltindividene - en revolusjonær, sosialistisk politikk er å forsvare individenes rett til å ytre seg mot den sosialistiske staten. Tidligere kapitalister skal etter vårt syn ha ytringsfrihet og stemmerett. Men de skal ikke få eie aviser og tv-stasjoner eller organisere væpna grupper for å ta tilbake samfunnsmakta. Det er forbudt å bruke pengemakt til å skape politisk makt. Den sosialistiske staten er en klassestat, som skal forsvare arbeiderklassens kontroll over økonomien. Dette betyr at voldelige angrep på denne statsmakta vil bli møtt med voldelig forsvar, akkurat som enhver stat forsvarer seg mot ytre eller indre angrep. Statens voldsapparat (militæret og politiet) må i størst mulig grad gjøres demokratisk. Det skal være verneplikt for alle, med vekt på forsvar og hjelpearbeid i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer. De demokratisk styrte organene lokalt og sentralt skal organisere opprettholdelse av lov og orden.

Under lærdommer står det:

5. Sosialismen må forsvares mot vold. Også 1900-tallet har gitt et utall eksempler på at overklassen ikke nøler med å drukne både revolusjoner og uønskede reformer i blod. Også etter en sosialistisk maktovertakelse vil kapitalistklassen være i stand til å velte et arbeiderstyre med voldelige midler. Mot slike krefter må arbeiderklassen og dens stat være beredt til å forsvare seg.

I revolusjonsavsnittet står det:

For å skape et sosialistisk samfunn må vi ta samfunnsmakta fra borgerskapet. Makta har skifta mellom stridende klasser mange ganger før, historia har sett mang revolusjoner. En sosialistisk revolusjon vil frata borgerskapet kontrollen over statsapparatet, og over de viktigste bedriftene og institusjonene, sentralt og lokalt. Samfunnets sentrale ressurser går fra privat til kollektivt eie, og statsapparatet, som er bygd for å forsvare den private eiendommen, erstattes med en stat til forsvar for den kollektive. En sosialistisk revolusjon er av arbeiderklassen og for arbeiderklassen, og må derfor ha bred støtte i befolkninga. Ingen elitegruppe kan gjennomføre en sosialistisk revolusjon på vegne av flertallet, frigjøringen må være arbeiderklassens eget verk. Rød Ungdom ønsker en fredelig overgang til sosialismen, der det folkelige presset er så massivt at borgerskapet frivillig gir fra seg kontrollen over eiendommer og statsapparat. Dessverre er det sjelden at herskerklasser gir seg frivillig. Hvis et sosialistisk opprør blir møtt med vold må folket sjølsagt forsvare seg. Dette er et demokratisk standpunkt mot diktatur, for frigjøring.

Og dette er helt riktige vurderinger som det har vært allmenn enighet om i RV (og i deler av SV). Se bare på RUs studiehefter fra 90-tallet skrevet av Magnus Marsdal og Kristine Nybø. Marxismen har aldri vært pasifistisk.

Jeg går videre ut fra at du kjenner til at grunnlovsendringer må vedtas av to etterfølgende Storting med to tredjedels flertall. Å fjerne kapitalismen gjennom Stortinget er derfor i praksis umulig. Vi har et valg når oppstanden kommer. Enten å støtte arbeiderklassen med allierte eller å stille oss på siden.

Heller ikke austromarxistene var mot å si at de ville forsvare seg. Pasifismen du står for er totalt umarxistisk. Endel utopiske sosialistiske retninger har derimot hatt dette synet.

Jeg har aldri vært pasifistisk. Men jeg er mot å være skjematisk, umarxistisk og idiotisk...

Det med Grunnlovens skranker unngår du behendig å svare på. Ellers merker jeg meg at du kaller de som deler revolusjonsanalysen til store deler av ditt eget parti for idioter. Her taler den store "demokraten".

Siden SV hadde samme revolusjonsanalyse betyr det også at den eldre garde som skreiv SVs prinsipprogrammer er regna for idioter av Ronny. Ikke rart at denne mannen finner det verdt å sitere antikommunisten Einar Gerhardsen, men ikke Karl Marx.

Jeg snakker ikke så mye om analysen, som om språkbruken. Den er idiotisk. Den eneste funksjon slik begrepsbruk har i Norge i 2014 er å styrke de reaksjonære høyrekreftene. Det blir helt identisk med Tjen Folkets retorikk. Fraseradikalt i ord, rekrutteringsorganisasjon til Unge Høyre i handling.

Jeg finner det verken formålstjenlig eller verdt tidsbruken å debattere disse spørsmålene med deg, til du kan formulere deg på rimelig normal norsk, slik at jeg skjønner hva du prøver å si.

Språkbruken er ikke annerledes enn den RV hadde i sine tidligere programmer og RU har i gjeldende sosialismeprogram.

Jeg har aldri hatt noen tilknytning til Tjen Folket og syns du bør holde deg for god til å insinuere noe sånt. De bruker dette som aktive paroler, noe jeg syns er fullstendig feilaktig med tanke på situasjonen i dagens Norge.

Du svarer heller ikke på det med Grunnloven, som vel står på normalt norsk.

Det er sjeldent jeg har debattert med en så udemokratisk og autoritær person.

Jeg snakker om din språkbruk. Jeg håper RV aldri hadde noe om å "drukne i blod" i sitt program...

Så må jeg be deg lese hva jeg skriver. Jeg har aldri sagt at du har noen tilknytning til TF, men retorikken du tidvis bruker, mener jeg har den samme konsekvens som TFs aktivitet. Den styrker høyresida. Derfor mener jeg det er idiotisk å bruke den, helt uavhengig av hva du faktisk mener.

Så er jeg sikkert veldig faktisk uenig med deg også, men det klarer jeg ikke å finne ut av før vi legger bort stammespråket.

Grunnloven mener jeg er et sidespor, og diskusjon på et nivå som er så detaljert at det ikke er spesielt interessant, og forutsetter så mange premisser for hvordan samfunnet endrer seg at det blir som å diskutere en av tusen mulige framtidsverdner. Den vil ikke hindre de viktigste tidlige skrittene, og det kan også være gode grunner til nettopp ikke gjøre en del grep dersom et stort mindretall er imot det. Det vil bare den konkrete situasjonen kunne si, og det finner jeg ingen grunn til å fantasere om nå.

"Drukne i blod" er fra RUs sosialismeprogram. Jeg ville ikke skrevet det sånn. Denne sto imidlertid som avslutning på RVs revolusjonsavsnitt under hele 90-tallet (da valgresultatene var de beste, uten at jeg antyder noen sammenheng).

"Det er en viktig oppgave for RV å avsløre mytene om det vestlige demokratiet, og å skape et realistisk bilde av hvilke krefter og mottiltak en kan vente seg fra herskerklassen når et flertall i folket ønsker å gå over til sosialismen. RV forsvarer folkeflertallets rett til også med voldelige midler å stanse voldsbruken til et lite mindretall som vil hindre overgangen til sosialismen."

1 2001-2006 var dette siste revolusjonsavsnittet:
"I den grad en revolusjon lykkes og også utfordrer kapitalismen, har all erfaring fra det forrige århundret vist at den vil bli motarbeidet med alle midler - også de mest voldelige og terroristiske fra imperialismen. Fra den russiske, via den kinesiske og over i den kubanske eller nicaraguanske revolusjonen, finner vi at den kapitalistiske verden og de gamle makthaverne har tydd til vold for å knuse et folkeflertall som har gjort et rettferdig opprør. Dette har også skjedd i land med etablerte parlamentariske organer som i Chile da en marxistisk president ble valgt og ble kuppet av de militære støttet av borgerskapet og USA-imperialismen Dagens og framtidens opprørsbevegelser må derfor forberede seg på å forsvare en seier".

Altså mye skapere språkbruk enn i dag. Og da var vel du kommet med.

Men, viktigere enn programtekster er skranken Grunnlovens vern av eiendomsretten gir med to tredjedels flertall i to etterfølgende Storting.

PS. Kanskje vi i større grad bør ta inn over oss at de som styrer Norge, i mange år har ført krig mot fattigfolk i andre land? At de støtter kuppmakerne i Ukraina og at vår siste statsminister nå går på som sjef i NATO, som ved siden av USA er den viktigste pro-imperialistiske krigsmaskinen. De bruker vold kvar dag. Så går det sjølsagt an å håpe at de aldri vil gjøre noe lignende innenlands. Det trur dessverre ikke jeg.

Ronny, du er en utrolig viktig stemme på den radikale venstresiden. Jeg er også enig med deg når det gjelder hvilken retningen Rødt bør gå i. Alle disse gammeldagse formuleringene og til dels autoritære tankegodset bør fjernes og erstattes med noe mer moderne, tilpasset et samfunn som på veldig mange områder har blitt mer sivilisert.

Personlig er jeg tilhenger av den såkalte "frihetlige sosialismen", altså den antiautoritære sosialismen som ønsker at etableringen av et arbeiderstyrt samfunn skal skje i størst mulig grad på lokalt nivå, og ikke gjennom en stor og mektig stat. Altså en demokratisk økonomi som bygges og kontrolleres nedenfra, hvor institusjonene og virksomhetene styres demokratisk hovedsaklig av de som jobber og bor der.

Det er denne frihetlige, antiautoritære sosialismen som Rødt (og venstresiden generelt) i stor grad bør basere sine ideer og løsninger på. Sosialismen kan (og bør) ikke komme kun gjennom stat og stortinget, sosialismen bør primært bygges av folket selv gjennom mange ulike former for organisering og aktivisme.

I "Sosialisme på Norsk" nevner du blant annet den arbeiderstyrte virksomheten Mondragon Nord-Spania, samt Michael Alberts Parecon. Disse er viktige initiativer som bør studeres nøyere av venstresiden.

Et mer demokratisk arbeidsliv er ikke bare en god ide, det fungerer godt i praksis:

http://www.youtube.com/watch?v=8vJDhKMrncw

Ellers verdt å merke seg "at alle nødvendige midler" må leses som at det ikke skal brukes kraftigere midler enn det som er nødvendig. Ronny leser det derimot som at "alle midler" skal tas i bruk,. Han glemmer det viktige ordet "nødvendige".

Uenigheten mellom oss går nok på om staten har en klassekarakter eller ikke. Ronny ser staten som en snill nøytral aktør. Jeg tror ikke et revolusjonært parti noen gang vil få lov til å vinne et flertall eller tilnærmet et flertall i et valg til borgerskapets parlament.

"Marxist-leninistiske" nettroll er tydeligligvis like plagsomme som alle andre nettroll og av akkurat samme ulla.

Tråden dokumenterer bare at Ronny bryter med all tradisjon på den marxistiske venstresida i Norge.

Tom DNA var mindre naive enn Ronny i si tid:

Det norske Arbeiderparti vil møte denne fare fra de reaksjonære kreftene i samfundet ved
øket agitasjons- og oplysningsarbeide og ved forslag om praktiske rådbøter til avhjelp av
krisen. Arbeiderorganisasjonene må sette sig i vernedyktig stand og arbeiderbevegelsen må
gjøre sig klar til å bruke hele sin organisasjonsmessige makt til å slå reaksjonens angrep
tilbake, bekjempe borgerstatens militarisme og de private kapitalistiske kamporganisasjoner
som vil hindre arbeiderklassen i dens fremmarsj. I den overgangsperiode da den avgjørende kamp om makten pågår, er partiet forberedt på å bruke alle de midler arbeiderklassen rår
over for å bryte ned motstanden fra borgerskapet og grunnlegge det socialistiske
opbyggingsarbeide.

Arbeidepartiets prinsipprogram 1933

Uenigheten her, ligger i at du (Anonym) har et karikert syn på virkeligheten, og også på mine synspunkter. Staten er f.eks. ikke _en_ ting. Den har aspekter av klassestaten ved seg, men den er også et organ hvor arbeiderklassen i dag har større muligheter for innflytelse enn man har på f.eks. arbeidsplassen. Den er en av mange slagmarker i den ideologiske posisjonskrigen Gramsci beskriver.

Likeledes er det med andre områder i samfunnet - de lar seg ikke redusere til et aspekt eller en motsetning. De er mye mer nyanserte og sammensatte enn som så, og det er også mitt syn på dem.

Dermed finner jeg debatt med mennesker som fornekter denne kompleksiteten fordummende heller enn utviklende.

Jeg lar meg også overraske over denne frenetiske opptattheten av å sitere ulikeprogramtekster. La meg si det sånn: En uttalelse er verken mer eller mindre riktig eller klok om den har ståtteller ikke stått iet hvilket som helst program. For meg er hva AP, SV eller RV har hatt i sine program da eller da fullstendig irrelevant.

Jeg vil også oppfprdre folk til å holde seg til et nick. Får litt følelsen avå debattere med samme person under litt ulike navn i denne tråden, og da blir diskusjonen rotete.

Programtekstene er vedlagt for å dokumentere at du bryter med all tankegang på den revolusjonære venstresida, både i Norge og andre land. Nemlig oppfatningen om at det er svært lite sannsynlig med en revolusjon som har utspring i at sosialistiske stortingsvedtak blir satt ut i livet av et lojalt statsbyråkrati med applaus og aksept fra bedrifteierne. Det er skremmende at slike reformistiske tanker er kommet inn i Rødt.

Chile var et gammelt parlamentarisk demokrati, og du ser hvordan det gikk der. Hadde Allende tatt grep og sørga for at folket tok kontrollen over våpenmakta hadde mange liv blitt spart. Tror du USA vil akseptere en sosialistisk maktovertakelse i et av verdens største oljeland?

Det virker forøvrig som om at du har et helt religiøst forhold til Gramsci. Ja, til og med til egne tolkninger av Gramsci.

Et eksempel: Hvor i all verden skriver Gramsci at en sosialistisk maktovertakelse garantert kommer til å gå fredelig for seg med applaus fra storkapitalen og topper i militæret og politiet. han ble jo sjøl bura fordi "demokratiet" ikke lenger passa storkapitalen, som satte inn Mussolini. Lær av historien Ronny. Ikke forfall til borgerlig-liberal ønsketenkning.

Jeg har selvsagt aldri hatt de karikerte ideologiske posisjonene du påstår, Anonym. Ellers bør jeg vel også her lime inn denne herfra http://venstresida.net/?q=node/3616#comment-72351 siden den delvis også er relevant i dette kommentarfelter:

"En liten orientering om kommentarfeltet:

Jeg har tidligere bedt folk om å holde seg til ett nick her. Folk har krav på å vite om de debatterer med en, to eller tre personer. Det er også en del av våre debattregler her på bruket: http://venstresida.net/?q=node/185#debattregler

Jeg har hatt store mistanker om at dette ikke var tilfellet i disse "prinsipprogramdebattene", derfor tok jeg nå og gikk igjennom IP-adressene som kommentarene kom fra.

At det var et samsvar mellom noen overrasket meg ikke - det kunne jo være en glipp. Det som derimot overrasket meg, var å se at kommentarer som gir inntrykk av å diskutere med, og svare på hverandre, kom fra en og samme ip-adresse (193.156.29.168 - Denne adressen tilhører forøvrig hans arbeidsgiver. Om noen ønsker bevis kan jeg gjerne legge ut skjermdumper fra loggen i en bloggpost, men jeg tviler på at den det gjelder ønsker at saken skal få mer oppmerksomhet enn dette).

Her har vi altså en person som ene og alene sitter og diskuterer med _seg selv_ i innlegg etter innlegg for å gi inntrykk av å være flere og å ha støtte for sine synspunkter.

For å gjøre det klart: "Revolusjonær", "FortsattMarxist", "Bolsjevik", "ForFolketMotMakta" og "Anonym" i denne debatten, er altså en og samme person, som diskuterer med seg selv, og kollektivt klapper seg selv på ryggen, sammen med passende kollektive ukvemsord om undertegnede. Alle de siste _elleve_ kommentarene over her, kommer altså fra samme maskin.

Jeg kunne sagt at det var ekstremt uryddig nettskikk, og det er det jo. Jeg kunne også sagt at det var ukameratslig, og svært dårlig politisk praksis, og det er det jo også. Men først og fremst er det bare trist. Skaff deg et liv, og oppfør deg ordentlig på nett. Vi vet begge hvem du er.

Og bare for å ha det helt klart: Jeg kommer ikke til å kaste bort et sekund mer på nettdebatt med folk som nedlater seg til slike debatteknikker. Framtidige innlegg fra vedkommende vil selvsagt"

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering