Kjønn, sex og makt

Etter at Senterpartiets Marte Løvik tok et betimelig oppgjør med en ukultur rundt behandling av kvinner i det politiske miljøet i Trondheim, har hun fått mange støtterklæringer og mye ros, både i avisen og på sosiale medier. Men rosen har stort sett kommet fra kvinner.

Dette er noe vi kjenner godt igjen fra andre ganger kvinner har forsøkt å ta lignende oppgjør. Responsen fra menn er ofte taushet eller bagatellisering. I noen tilfeller krasse motangrep, og ikke bare i avisenes kommentarfelt der dette er regelen heller enn unntaket. Flere ganger har kvinner som er synlige i offentligheten også meldt om betydelige mengder hets og trusler.

Et par eksempler fra miljøer jeg har fulgt i henholdsvis faglig sammenheng og på hobbybasis, viser at det kan bli seende stygt ut når kvinner tar opp spørsmål om uønsket seksuell oppmerksomhet, eller ulike former for trakassering i mannsdominerte miljø.

I den internasjonale skeptikerbevegelsen har de siste årene flere prominente kvinnelige skeptikere kom ut og fortalte om alt fra uønsket seksuell oppmerksomhet til overgrep på ulike skeptikerkonferanser. Det har variert sterkt hvor alvorlig ulike organisasjoner og individer har tatt sakene.

I følge Dr. Karen Stollznow, som ble trakassert over tid både på konferanser og per kommunikasjon av en mannlig skeptiker tilknyttet et uavhengig senter, leide senteret inn en advokat for å undersøke forholdene. Denne kom med en rapport som i og for seg erkjente en uheldig oppførsel fra mannen, men som sterkt reduserte alvorligheten av hans opptreden. Reaksjonen var en suspensasjon - mens han var på ferie. Senteret var mer opptatt av å unngå offentlighet og problemer rundt saken, enn av å rydde opp, noe som har fått uheldige konsekvenser i etterkant for Stollznow.

Etter at Rebecca Watson (som grunnla Skepchick) gikk ut med en historie om uønsket seksuell oppmerksomhet under en ateismekonferanse, fikk hun hard motbør av bl.a. den kjente britiske biologen Richard Dawkins. I sin kjente udiplomatiske stil, harselerte han med Watson og antydet at hun burde holde kjeft fordi mange muslimske kvinner blir undertrykket. (Som om det skulle gjøre Watsons erfaringer noe bedre.)

Lignende ting skjedde omtrent samtidig i det amerikanske tegneseriemiljøet (ja, jeg leser tegneserier), etter at en kvinnelig serietegner gikk offentlig ut etter å ha blitt trakassert seksuelt på en seriekonvensjon. Det laget hull på en verkebyll som avslørte at det var et gjennomgående problem også i det miljøet, som heller ikke der ble tatt tilstrekkelig på alvor.

Det disse to miljøene har til felles (foruten et visst nerdeinnslag), er at de er svært mannsdominerte. Hva har vårt kjønn å si for måten vi ser på maktrelasjoner og seksualitet mellom kjønnene på? For å finne ut av det, kan vi gå til forskningen.

En studie av Debbie Dougherty ("Gendered Constructions of Power During Discourse About Sexual Harassment: Negotiating Competing Meanings," publisert i Sex Roles.), kan kanskje gi oss noe av svaret.

Her tar hun for seg seksuell trakassering på arbeidsplassen, og avslører at selv om begge kjønn selvsagt tar avstand fra dette, er det stor forskjell på menn og kvinners oppfattelse av maktrelasjoner, og det har selvsagt også betydning for deres syn på hvilke seksuelle relasjoner og tilnærmelser som er problematiske.

Menn har en tendens til å tenke på makt mer ensidig gjennom å se på formelle roller og maktstrukturer. Kvinner har et mer komplekst syn på makt, der formelle maktstrukturer bare er en dimensjon hvor makt kan opptre, og hvor man får og miste makt gjennom sin interaksjon med andre mennesker uten at man nødvendigvis endrer plass på den formelle rangstigen.*

Kan dette være indikativt for tenkingen i mannsdominerte miljø generelt? Skeptikermiljøet er nok i stor grad befolket av realister som er vant til å tenke på en mer mekanistisk måte. Men relasjoner mellom mennesker er nettopp komplekse og mangefasetterte, og dårlig egnet for den slags tenking.

Dersom vi går til politikken kan vi kanskje også se at de politiske strømningene som gir mer skjematiske løsninger på samfunnsutfordringer, kanskje nettopp er de som er mest mannsdominerte. Fremskrittspartiet er et godt eksempel, men fra den andre politiske fløyen var også ml-bevegelsen på 70-tallet mannsdominert. Helt fram til i dag har jo også politikken som sådan vært et mannsdominert felt, og det er ingen grunn til å tro at den ikke preges av det - i alle parti. Da kreves det også en særskilt oppmerksomhet på de problemene det ofte drar med seg, og som gjør at kvinner betakker seg for å delta.

Vettet er jevnt fordelt - ikke bare over landet, men også mellom kjønnene. Når grupper velger å ikke delta i politikken, er det ikke bare et problem for de det gjelder. Det er et problem for hele samfunnet som da ikke får tilgang til de kloke tankene og de perspektivene de som trekker seg ut kunne bidratt med. Når alt fra hersketeknikker til ulike typer seksuell trakassering gjør at kvinner ikke føler seg velkomne, bør noen og enhver gå i seg selv.

Vi har nettopp hatt den overlegent best besøkte kvinnedagen i nyere tid. Samtidig har vi fått en offentlig rapport som viser et svært skremmende omfang av voldtekter. Kanskje kan dette fungere som et oppspill til at arbeidsplasser, organisasjoner og andre miljøer tar problemer med overgrep, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet mer på alvor? Det er lov å håpe.

Fotnote:
*Jeg skal ikke gå inn i noen “født sånn” eller “blitt sånn”- debatt. Det er ikke viktig. I motsetning til en del andre dyr er vi mennesker nemlig ikke slaver av vår natur. For å ta et eksempel fra mitt eget fagfelt, fysikken: På tross av at vi mennesker er utviklet under makroskopiske forhold i relativt lave hastigheter, har vi utviklet både kvantemekanikk og relativitetsteori. Vi er altså fullt i stand til å lære oss, og å forstå også ting som vi i utgangspunktet ikke er utviklet for.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering