Sexkjøploven virker

Det er mange sterke og ideologisk drevne meninger i omløp i debatten om sexkjøpsloven, men også for den som mener at konsekvenser i det virkelige liv er viktigere enn luftige prinsipper, kan det være god grunn til å beholde loven.

Det er godt dokumentert at omfanget av menneskehandel er større i land uten sexkjøpslov enn med. NOVA-forsker Andreas Kotsdam uttalte til forskning.no i 2011 at "Det er klart minst menneskehandel i forbudslandene, for eksempel Sverige, og klart mest i landene der prostitusjon er en del av den legale økonomien, det vil si Nederland, Hellas og Tyskland."

Å fjerne sexkjøpsloven vil altså etter alle solemerker gi økt menneskehandel. Er dette en pris vi ønsker å betale for at norske menn skal kjøpe seg sex, og for at mindretallet av ressurssterke norske prostituerte skal ha litt lettere for å skaffe seg kunder?

Men også prostituerte som ikke er ofre for menneskehandel kan få store problemer på grunn av jobben sin. En ting er at mange velger det som en siste utvei i en vanskelig livssituasjon, en annen ting er at yrket i seg selv innebærer en betydelig risiko for både fysiske og psykiske skader.

Teela Sanders beskriver i artikkelen "A continuum of risk?" i Sociology of Health & Illness hvordan prostitusjon, selv i de tilfellene hvor det ikke er tvang eller nød som ligger bak, uansett bærer med seg en betydelig risiko for psykiske problemer. For å frikoble sex fra følelseslivet i forbindelse med "jobben" benytter prostituerte seg av ulike mentale beskyttelsesmekanismer. Disse skaper likevel etter hvert problemer for mange.

Dersom vi skulle gjort som enkelte har argumentert for, og "regulert bransjen", ville faren for psykiske skader i seg selv gjort virksomheten i strid med arbeidsmiljøloven.

Enkelte argumenterer også mot loven gjennom at man ikke kan si med noen sikkerhet at prostitusjonen har gått ned etter innføringen. Da har man ikke fulgt med på hvordan verden har endret seg i mellomtiden. Lett karikert, framstår Norge nå som en øy av rikdom i et Europa i økonomisk ruin. At menneskehandlere ikke har gjort som annen business og fulgt pengene slik at vi har fått en gigantisk vekst i prostitusjon, er tvert imot en svært god indikasjon på at loven virker.

Innlegg i Klassekampen 5/2 2014

ta en kikk på denne artikkelen: "Fallen eller frigjort kvinne?"
http://www.dagbladet.no/2014/02/07/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/...

sitat: SEXARBEID: «Personlig tror jeg at det å velge en vei som sexarbeider kan ha en betydelig psykologisk pris, men mine reservasjoner er egentlig irrelevante i denne sammenheng. Der hvor den andres liv begynner, slutter mitt», skriver Kristin Spitznogle.

Til spitznogles tekst er det vel to ting å si:
1) hun hopper glatt over at det er kjøp og ikke salg som er forbudt, nettopp for å nå sette fingeren på de fine herrer, og ikke de prostituerte. Denne loven er det motsatte av hennes 1800-tallseksempel.

2) At det finnes regler mot yrkesutøvelse som skader egen kropp er regelen i arbeidslivet. Ikke unntaket. Det er bare i en ekstremliberalistisk laizze faire-verden at man ikke innser at det finnes maktstrukturer i samfunnet, og at "fri kontraktsinngåelse" dermed slett ikke alltid er fri i det hele tatt. Derfor begrenser man hvilke kontrakter folk har lov til å inngå.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering