Myter om nordmenns holdninger til innvandring

I en kommentar 27.5 til boka «Liker - liker ikke», om den norske nettdebatten, skriver Dagbladets Geir Ramnefjell at kritikken av nettdebattantene smaker av elitisme. Det kan godt hende. I hvert fall deler av den, men så begår Ramnefjell en feil når han sier at «De som skriver i avisenes kommentarfelt skiller seg ut som noe mer innvandringskritiske enn befolkningen for øvrig, men … et flertall i opinionen ønsker seg en mer restriktiv innvandringspolitikk».

At nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk er en av mange myter som har fått bre seg om nordmenns holdninger, og den bygger oppunder høyreekstremisters, herunder en del kommentarfeltaktivisters oppfatninger om at nesten alle «egentlig» er enige med dem. Går vi til de tørre tall, får vi derimot et annet bilde. Det finnes en stor minoritet som vil ha strengere innvandringspolitikk, men det er en minoritet.

Det finnes to større jevnlige undersøkelser rundt nordmenns holdninger til integrering og innvandring. Det ene er IMDis «integreringsbarometer», det andre er SSBs «Holdninger til innvandrere og innvandring».

Dersom vi starter med IMDi, har de siden 2005 spurt nordmenn om de var enige i påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge». De siste tallene fra 2012 viser at 55% mente påstanden passet deres syn «ganske dårlig» eller «ikke i det hele tatt». Tallene varierer noe fra år til år men bare på 2010-målingen klarte de som var helt og ganske enige i påstanden å skrape sammen et flertall.

IMDI tar også opp ulike typer innvandring. Her ser vi at stabilt over tid i underkant av 60 % mener «det bør bli lettere for flyktninger bosatt i Norge å bli gjenforent med sin familie», og over halvparten over tid mener at «Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse».

Om vi går til SSB får vi bekreftet inntrykket. Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge har gått ned fra 53% i 2002 til 43% i 2012. Siden 2004 har gruppen hele tiden utgjort under 50%.

Helhetsinntrykket fra begge undersøkelsene er, på tross av noen svingninger fra år til år, at nordmenn sakte men sikkert blir stadig mer tolerante og vennlig stilt overfor innvandrere, og at motstanderne er et mindretall. Det er kunnskap som er viktig å ha i bakhodet når man stilles overfor nettdebattanter med ekstreme meninger som påberoper seg å snakke på vegne av folket. De gjør ikke det. [1]

Innlegg i Dagbladet 30/5, klikk på faksimile for større bilde:
innvandringsmyter

Fotnote:
[1] Et par relevante tilleggspoeng:
1. Selv om et relativt stort mindretall av nordmenn ønsker noe strengere regler for innvandring, er også dette selvsagt en svært sammensatt gruppe. Det er likevel ikke uvanlig for nettdebattanter som f.eks. sprer høyreekstreme konspirasjonsteorier om muslimer (Eurabia-teorien som et eksempel), og ta alle som er mer eller mindre innvandringskritiske til inntekt for sitt syn. Det er det selvsagt ikke grunnlag for. Sannsynligvis er det bare et lite mindretall av denne gruppen igjen som ville stå inne for slike oppfatninger, men om det har jeg ikke funnet noe god statistikk.

2. En annen ting som gjentatte undersøkelser viser er at mer kunnskap gir mindre innvandringsskepsis. Dette gjelder både teoretisk og formell kunnskap, og mer praktisk og uformell. Det første gjennom at jo mer utdanning folk har, jo mer liberale er de i gjennomsnitt i innvandringsspørsmål, det andre gjennom at jo flere innvandrere du omgås, jo mer liberal er du. Det er dermed også en myte at de liberale er "rike velutdannede som bor i områder uten innvandrere, mens de med førstehåndskunnskap er kritiske". De mest kritiske har i gjennomsnitt lav utdanning og ikke spesielt høy inntekt, det er nok riktig, men de bor også i områder hvor det er svært lite innvandrere.

Dagbladet har lagt ut saken på nett, med kommentarfelt. Oh joy! http://dagbladet.no/2013/05/30/kultur/meninger/debattinnlegg/innvandring...

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering