Pedagogiske moter med liten effekt

Med jevne mellomrom kommer det nye pedagogiske moteretninger som skal snu opp-ned på skolenorge og revolusjonere opplæringen. De fleste husker sikkert de “åpne skolene” som kom for en del år tilbake, hvor kommuner og fylker i etterkant febrilsk måtte spikre opp lettvegger for å få den nødvendige roen for at læring skulle foregå. De åpne skolene fungerte ikke spesielt bedre for barn og ungdom, enn de åpne kontorlandskapene gjorde for de voksne med andre ord.

Det de fleste slike moteretninger har til felles, er dessverre at de er blitt implementert i stor skala uten at det eksisterer noe særlig vitenskapelig bevis på at de har noen effekt. Slik brukes store ressurser på en særdeles lite effektiv måte i skolen, med liten, ingen eller i verste fall - negativ effekt.

Det siste skuddet på den pedagogiske motebølgen er entreprenørskap. I motsetning til mange av de andre døgnfluene kommer ikke denne fra pedagogiske miljøer som har fjernet seg litt for mye fra den faktiske (og ofte heseblesende) skolehverdagen. Den kommer fra NHO. Gjennom sin satsing på “Næringsliv i skolen”, har NHO aktivt promotert blant annet entreprenørskapssatsing, som i praksis ofte er ensbetydende med elevbedrift/ungdomsbedrift. Og NHOs mål er selvsagt at “elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper”. På NHOs premisser, må vi vel kunne legge til - dvs. at elevene gis et arbeidsgiverperspektiv på norsk økonomi og arbeidsliv.

I en kronikk i Klassekampen 18. april 2012 i Klassekampen skriver professor ved HiST, Gustav Karlsen blant annet om entreprenørskap, og peker på det som en type kunnskapsutvikling som er en del av et nyliberalt styringsregime, som er instrumentelt og primært knyttet til konkurranseevnen i den globaliserte markedsøkonomien. Dvs. et læringsverktøy med tung økonomisk, politisk og ideologisk ballast i retning av høyresidens økonomitenking.

At NHO ønsker seg entreprenørskap er dermed kanskje ikke så rart. Og nå som forskningen faktisk begynner å komme, viser det seg at en av de få tingene “entreprenørskap” har en effekt på er holdningene til privat næringsliv, gjennom at flere elever ønsker å bli private næringsdrivende. (Østlandsforsknings rapport 8/2008)

Det er et spørsmål hvor ønskelig det er, når vi vet at de aller fleste forsøk på å starte ny virksomhet krever ekstraordinære arbeidsinnsatser, men likevel ender i grøfta, med potensielt alvorlige virkninger på personlig økonomi, familie og i verste fall helse. Som i alle andre spørsmål i utdanningen, bør man bestrebe å gi ungdom et realistisk bilde av tilværelsen, ikke et propagandaglansbilde. Det er enn så lenge et åpent spørsmål om entreprenørskap i skolen gjør det.

En av de vedtatte målsettingene i regjeringens handlingsplan er forøvrig å utvikle elevenes og studentenes “risikovilje”. Etter at verden nå har kommet i den største økonomiske krisa siden 30-tallet, nettopp på grunn av alt for stor risikovilje blant enkelte aktører i det private næringsliv, må det være lov å stille spørsmål rundt om det er en klok prioritering.

Kanskje mer interessant er det likevel å se på det vi kanskje etter hvert kan konkludere med. NIFU har forsøkt å sammenfatte forskningsstatusen i et notat fra 12/4 (Arbeidsnotat 9/2013). Kort forklart er de fleste effekter små. Særlig har det mest brukte verktøyet “elevbedrift” små eller ingen positive effekter. Effektene er også små på det litt diffuse området om “holdninger”, som i stor grad baserer seg på egenrapportering, med de vitenskapelige svakhetene det innebærer, og hvor entreprenørskap ellers har kunnet vise til noen små positive effekter.

Det alvorligste er kanskje likevel den effekten på entreprenørskap har på elevenes fagkunnskap. Her er selvoppfattelsen av egne evner sprikende. Enkelte elevgrupper opplever til og med dårligere evner innen lesing og skriving etter noen av entreprenørskapssatsingene.

For den noe mer objektive målemetoden, karakterer, ser ikke bildet bedre ut. Entreprenørskapsfaget i videregående skole, trekker ned karaktersnittet, mens elevbedrift i ungdomsskolen er svakt positivt for norskkarakteren, men negativt for matematikk. Totalt sett kan man altså ikke påstå det har noen positiv effekt på elevenes læring.

Det avsluttende spørsmålet, vil da måtte bli: hvor lenge skal vi fortsette å bruke millioner av kroner og svært mye av lærernes og elevenes tid på tiltak hvis eneste sannsynlige effekt er mer NHO-vennlige holdninger?

Som Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand sier i Aftenposten 7/7 - 11, finnes det i dag lite forskningsbasert grunnlag for å påstå at noen pedagogiske metoder virker bedre enn andre. Kanskje ville midlene våre da vært bedre brukt ved å gi lærerne bedre tid til å i samarbeid med sine elever finne fram til de læringsmetodene som passer dem best.

En litt nedkortet versjon på trykk i Dagbladet 23/5 2013.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering