Mange på venstresida forbereder jul som de fleste andre med husvask og bakst. Det er jo greit nok, men marxisme handler jo først og fremst om økonomiske analyser, så hvorfor ikke ta et grundigere blikk på økonomien bak den kanskje viktigste norske juletradisjonen: juleheftene?

Julehefter kommer i en del ulike formater og størrelser, men vi bør for ordens skyld kanskje ta for oss den vanligste. “Standardjuleheftet” er tilnærmet landscape A4-fomat, og på ca. 36 sider i farger. Den overlegent største aktøren på det norske seriemarkedet er Egmont (som har tatt over katalogen fra begge de to tidligere største aktørene Hjemmet og Semic), så vi skal ta utgangspunkt i Egmonts priser.

I år koster de fleste standardjuleheftene fra Egmont 49,90 kr (noen er på 46,90). Med 36 sider gir det en pris per side på 1,39 kr.

Det nærmeste å sammenligne med prismessig er med blad som Nemi eller Eon, som ligner juleheftene i at de er stiftet, og ikke limfrest som de litt mer eksklusive albumene. Siste nummer av Nemi var på 44 sider, og var også pålydende kroner 49,90. Da havner vi rett over en krone siden (1,13 kr).

Sammenligner vi med det tradisjonelle tegneseriealbumet blir likevel ikke bildet bedre. Nå er ikke det norske albummarkedet hva det en gang var, men Sprint, Lucky Luke og Asterix kommer fortsatt med ujevne mellomrom, og der ligger prisen i dag på 59,50. Sidetallet varierer noe, men det siste Lucky Luke-albumet var på 52 sider, noe som gir en pris per side på 1,14 kr.

Det vil altså si at norske juleheftekjøpere blir snytt for 25 øre per side eller en knapp tier per blad. Prosentvis betyr dette at norske julehefter er priset 22 % for høyt i forhold til normal norsk tegneseriepris!

Når vi sammenligner juleheftene med normale seriepriser på det norske markedet, avslører vi altså fort hvordan forlagene utnytter denne tradisjonen til å skvise maksimalt av penger ut av intetanende og stressede norske julehandlere som putter en bunke julehefter i handlevogna uten å se på prisen. Ran ved høylys dag er det kanskje ikke, men ran i førjulsmørket nærmer det seg.

Nå er selvsagt ikke alt mørkt med juleheftene. Selv om en del helt klart består av sammenrasket arkivmateriale trykket opp for en kjapp profitt, gir det også mulighet for en del utgivelser vi ellers nok måtte skyte en hvit pinn etter. Av norsk utgivelser er det naturlig å trekke fram den nytegnede (og veltegnede) Knut Gribb-serien, og gjenutgivelsen av Morgan Kane som tegneserie. Norske spenningsserier er dessverre ikke hverdagskost lenger.