Veien til konspirasjonstenking


Klikk på faksimilen for større versjon.

Oppdatert: Dagbladet har nå lagt ut kronikken på nett, og det finnes som vanlig mye godsaker i kommentarfeltet: http://dagbladet.no/2012/11/30/kultur/debatt/kronikk/24620384/

Dagbladet skriver 23/11 om konspirasjonsteoretikere som fotfølger norske politikere, og oppfattes som truende. Disse tror bl.a. at kondensstripene bak fly og vaksiner egentlig er giftstoffer som i skjul brukes for å forgifte befolkningen, og at alt dette er satt i scene av store hemmelige skjulte nettverk som styrer det meste av det som skjer i verden.

Dersom man skal tro på slike absurde påstander om fly og vaksiner, er det selvsagt nødvendig med en gigantisk konspirasjon. Dersom noe sånt skal stemme, må millioner av mennesker verden over med medisinsk utdanning, med fysikkutdanning (kondens) og flygere være en del av denne gigantiske sammensvergelsen sammen med alle verdens statsledere og makteliter. Hvordan man får denne kontinuerlige forgiftningen til å stemme med sterkt økende levealder og mindre barnedødelighet i samme periode, er et annet spørsmål.

Dette er bare en av mange varianter av konspirasjonsteorier som florerer. Teorier som tillegger etniske religiøse grupper som jøder (Sion vises protokoller) eller muslimer (Eurabia-teorien) skjulte konspirative motiver er velkjente, og får sannsynligvis en viss drahjelp når Midtøsten-konflikten blusser opp igjen. For de fleste framstår slike teorier heldigvis fantastiske, og faller på sin egen urimelighet, men for noen er det et blodig alvor. Hva er det som får mennesker til å tro på ulike konspirasjonsteorier?

Når jeg underviser i vitenskapelig metode, er noe som er vel så viktig som den mer eller mindre skjematiske og forenklede oppsettingen av hypotetisk-deduktiv metode. Det er å gi studentene en grunnleggende innsikt i psykologiske egenskaper ved oss mennesker som ofte fører oss på villspor når vi skal orientere oss i verden. Enkelte av disse er sentrale også når vi skal forklare hvorfor en del mennesker kan falle for såkalte konspirasjonsteorier som ligger langt fra vår beste kunnskap om virkeligheten.

Vi mennesker liker å tenke på oss selv som rasjonelle vesener, som er i stand til å objektivt veie ulike fakta og påstander mot hverandre og komme fram til en konklusjon basert på den kvalitetssikrede kunnskap vi har om verden vi vurderer som mest sannsynlig. Psykologisk forskning viser at vi mennesker ikke er skrudd sammen på denne måten. I stor grad blir våre meninger og holdninger styrt av følelser og ubevisste psykologiske prosesser heller enn bevisste logiske overveiinger. Dersom vi har et mål om å skaffe oss en best mulig kunnskap om verden vi lever i er dermed det første vi må gjøre å bli kjent med våre egne svakheter.

I forhold til temaet konspirasjonsteorier er det et godt kjent allmennmenneskelig psykologisk trekk som gjør at mennesker som først begynner å snuse på slike teorier fort kan falle pladask for dem. Det er det faktum at vi mennesker har en sterk tendens til å tro på påstander eller faktabiter som stemmer overens med ting vi tror fra før, mens vi har en tilsvarende tendens til å avvise påstander eller faktabiter som bryter med oppfatningene vi har.

Dette ble godt illustrert i siste episode av TV-programmet “Folkeopplysningen”, hvor programlederen lot en gruppe ungdommer fra FpU og en fra KrFU lese tekster for og imot salg av vin i butikk. Begge grupper fikk sitt opprinnelige syn forsterket - både når de leste en tekst som var positiv til vinsalg, og når de leste en som var negativ til vinsalg. Når en sterk mening er dannet, uansett hvilken, vil altså det meste av informasjon bidra til å forsterke det standpunktet en person allerede har, uansett i hvilken retning informasjonen peker. Kanskje ikke så logisk - men veldig menneskelig.

Om vi ikke allerede har sterke meninger på et felt, kan vi altså la oss påvirke av ny informasjon, men om vi har gjort oss opp en mening, vil vi jo mer vi leser om saken ha en tendens til å bli drevet i en mer og mer ekstrem posisjon, og den holdningen vi har skaffet oss kan dermed bli mer og mer innbitt. Dette er åpenbart en mekanisme som kan drive folk inn i konspirativ tenking.

En annen psykologisk mekanisme som er viktig å være seg bevisst i en diskusjon om konspirasjonsteorier, er vår status som såkalte "pattern recognizing animals" - mønstergjenkjennende vesener. Hjernene våre er laget for å kunne finne mønstre i et tilsynelatende kaos - ja de er faktisk så gode til å finne mønstre at de har en bestemt tendens til å oppdage mønstre også der hvor ingen finnes. Det er en vanlig oppfatning blant forskere at hjernen vår har utviklet seg slik evolusjonsmessig fordi det stort sett kan innebære en betydelig større fare å gjenkjenne et mønster for lite, enn det gjør å gjenkjenne et for mye. (Det er f.eks. et større problem å ikke se en tiger som lusker i gresset, enn det er å tro du ser en tiger der det ikke er noen.)

Dersom man først har begynt å snuse på konspirasjonsteorier vil denne mekanismen, om man ikke er seg den bevisst og aktivt søker å motvirke den, fort gjøre at man vil få troen på konspirasjonen forsterket gjennom at man stadig ser sammenhenger mellom hendelser som i realiteten er urelaterte.

Det er naturlig å tro at slike mekanismer vil kunne bli ytterligere forsterket gjennom “ekkokammer-effekten” som mange har pekt på i forbindelse med utviklingen av subkulturer på internett. Om du skulle begynne å tvile kan du dukke ned i en av et mylder av forum og nettsider (som gjerne også refererer og lenker til hverandre, noe som kan skape tilsynelatende imponerende referanselister uten at man har særlig mange gode kilder). Der kan du få din gamle tro bekreftet og dermed slippe ubehaget som ofte følger med såkalt kognitiv dissonans (å sitte med motstridende ideer i hodet samtidig).

Der vitenskapen systematisk utsetter sin egen hypotese for kritisk undersøkelse, handler det i pseudovitenskapelig tenkning, som konspirasjonsteorier, om å få bekreftet en konklusjon som man er kommet fram til allerede før den kritiske gjennomgangen begynte. Dermed leter man deretter bare etter informasjon for å bekrefte den, og ikke etter enklere forklaringer, eller fakta som kan motbevise teorien.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering