Rom og rasisme


Fredag holdt jeg innledning på et møte om romfolkets situasjon på Ila Brainnstasjon i Trondheim sammen med Knut Kjeldstadli og Robert Rydberg. Gikk du glipp av det? Fortvil! Selv om jeg selvsagt legger ut manuset mitt her også gjelder jo ikke det resten av møtet. Som nestleder i integreringsutvalget i Sør-Trøndelag (Fylkeskommunalt utvalg (TM)), er jeg naturligvis opptatt av slike spørsmål, og også av nordmenns holdninger til integrering, innvandringsspørsmål og ulike grupper. Som utdannet fysiker trenger jeg jo å sette tall på ting for å skjønne noe av dem, men jeg skal forsøke å ikke ta livet av dere med statistikk.

Rasisme kan ramme mange, og hele den tankegangen at man dømmer folk på bakgrunn av hvilken etnisk gruppe eller religion folk tilhører er et problem i seg selv uansett hvem det rammer, men både historien og ting vi har sett i nyere tid, viser at Romfolk kanskje er mer utsatt for dette enn noen annen gruppe.

HL-senteret kom i år med en rapport med tittelen “Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter”. Selv om antisemittisme er hovedtemaet viser den også en del ting om holdningen til andre minoriteter.

Den viser at midtøstenkonfliken dessverre fører til en del fordommer på begge sider. Enkelte Palestinavenner har fordommer mot jøder, mens Israelvenner tilsvarende har lignende fordommer mot muslimer. (For Palestinavennene tyder dette på at det dessverre er noen som ikke klarer å skille staten Israel fra verdens jøder - ironisk nok er jo en slik identifikasjon nettopp sionistenes prosjekt. Tilsvarende for Israelvenner blir nok enkelte terrogrupper representanter for islam som sådan.)
Hovedbildet fra rapporten er likevel at de som har rasistiske fordommer på et felt, også har det på andre. De som har fordommer mot muslimer, har det ofte også mot jøder, men den gruppa som kommer aller verst ut er nettopp Romfolket.

På bakgrunn av en rekke spørsmål som f.eks. hva folk ville føle om de fikk noen fra ulike etniske eller religiøse grupper som naboer, laget HL-senteret en indeks som viser sosial avstand. 39% av respondentene har det de kaller høy sosial avstand til Romfolk. De tilsvarende tallene for andre undersøkte grupper er 32 for somaliere,  21 for muslimer, 15 for pinsevenner, 10 for polakker, 8 for jøder, 4 for katolikker og 2 for amerikanere. Stor sosial avstand her innebærer at respondentene har svart at de ville mislike det litt eller mislike det sterkt på spørsmål om hvordan en ville stille seg til å få personer fra ulike nasjonale eller religiøse grupper som naboer eller brakt inn i vennekretsen

Rapporten fra HL-senteret viser oss at det finnes en betydelig antall nordmenn som har fordommer mot ulike grupper som vanskelig kan kalles annet enn rasistiske. Selv om mange dersom man spør de rett ut, vil si at det er feil å dømme mennesker på bakgrunn av hvilken etnisk eller religiøs gruppe de tilhører, og ikke på bakgrunn av hva de selv gjør å sier, er det mange som ikke evner å følge opp dette i praksis. Dessverre er det Rom-folket som er den aller mest utsatte gruppen for slike fordommer, også i Norge.

På den positive siden: De som har fordommer mot Rom-folk utgjør et mindretall av befolkningen, og på tross av noe mange opplever som en hardere debatt om innvandring og ulike etniske minoritetsgrupper, viser det som er gjort av undersøkelser enten en status quo eller at etniske og religiøse fordommer er i sakte tilbakegang i befolkningen generelt. Både IMDIs Integreringsbarometer, og SSBs målinger over nordmenns holdninger til innvandring viser dette.

Resultatene fra SSBs undersøkelse viser også en sakte men sikkert mer positiv holdning til innvandring. Selv om holdningene hopper litt fra år til år, ser vi en tendens. Dersom vi midler årene 2002-2006 finner vi at 48 % i snitt ville at det skulle bli vanskeligere å komme til Norge. Midler vi årene 2007-2011, blir svaret 43,5 %.

Det gir meg også et håp er at undersøkelsene viser at ungdom har mindre fordommer enn eldre. I tillegg ser vi at de som har mer kontakt med minoritetsgrupper er mindre skeptiske enn de som ikke har kontakt. Kunnskap knuser myter. Med personlig kontakt innser man i større grad at folk fra ulike grupper er forskjellige, og ideen om at etnisk tilhørighet eller religion utgør noe evig og uforanderlig som definerer deg - noe essensialistisk - svekkes.

Men at vi over lang tid har vært i en sakte positiv utvikling med mindre fordommer, bør ikke være noen sovepute. Hvis vi kjenner historien, vet vi at det er i økonomisk vanskelige tider fordommer vokser fram. Resultatet av det ser vi allerede i dag i store deler av Øst-Europa. Der er situasjonen for Rom-folk mange steder begredelig. Noen eksempler (Hentet fra denne artikkelen):

* Kroatia ble i 2010 dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Haag for diskriminering av roma på bakgrunn av etnisitet.

* I Tsjekkia har flere romfolk blitt drept av høyreekstremister. Arbeidsløsheten blant romfolk er på 40 prosent.

* I Bulgaria segregeres rombarn i skolen, og opptil 80 prosent av ofrene for menneskehandel er roma.

* Ungarn skiller seg ekstremt ut ved at det høyreekstreme partiet Jobbik, som er åpent fascistisk, driver menneskejakt på romfolk. Eksempelvis ble et hus tilhørende en romfamilie påtent med molotovcocktails i 2009, der faren i huset og hans fire år gamle sønn ble skutt og drept på stedet. Politiet hevdet først det var en ulykke.

* Romania er det landet med høyest rombefolkning i Europa, vel 1,9 millioner mennesker. 80 prosent av disse lever i ekstrem fattigdom, og utkastelser forekommer hyppig. Eksempelvis ble 76 familier kastet ut av en leir i 2010, for så å bli tvangsflyttet til en søppelfylling full av kjemisk avfall. I juni begynte myndighetene i den rumenske byen Baia Mare å bygge en mur rundt kvartalet der romfolket bor, som i praksis gjorde området til en stengt getto.

Etter at jeg hadde et innlegg i Adresseavisen 2/8 sammen med Astri Holm om romfolkets situasjon, fikk jeg en telefon fra ei eldre dame som hadde vært litt i Romania og som ville fortelle meg hvordan det “egentlig” forholdt seg med dette romfolket. Der fikk jeg høre den ene historien etter den andre, bl.a. om hvordan de egentlig var de rikeste i Romania.

Det ble ganske åpenbart for meg etter hvert at det eneste hun hadde plukket opp på sine reiser i Romania var de fordommene mot romfolket som florerer i Øst-Europa, og det var et skremmende bilde. Ideer om hvordan ulike grupper “egentlig” er svært rike og mektige, har foranlediget mange overgrep, både de vi ser i Øst-Europa i dag, men som kjent også Holocaust, hvor hundretusenvis av romfolk ble drept i tillegg til 6 millioner jøder.

Så vi skal ikke føle oss trygge på at hat ikke kan blusse opp igjen når vi går inn i hardere tider.
Som politiker i Sør-Trøndelag og Trondheim, er det min jobb å se på hva vi kan gjøre her. Mange politikere i debatten har brukt anledningen til å slenge ut bombastiske og populistiske utsagn som vitner om lite annet enn politisk impotens. Fra mange voksne norske mennesker møtes romfolket dessverre av noe som vanskelig kan kalles noe annet enn et frådende hat. Folk slenger ut dehumaniserende sammenligninger med dyr, og kommer med gruppekarakteristikker som jeg knapt har sett maken til.

Siv Jensen var også raskt på pletten: “Nok er nok, sett opp buss, send dem ut” sa hun. Det samme var byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsslad fra Høyre med et lignende budskap.

Advokat John Christian Elden kom med en ganske kontant avklaring i Dagbladet noe senere:

Å leie inn en buss og dytte EØS-borgere inn på denne for å deportere dem kollektivt ut av Norge, er ikke bare i strid med den utlendingslov samtlige norske partier står bak, men også et lovbrudd etter straffelovens bestemmelser om ulovlig tvang og i verste fall kidnapping som kan straffes med flere års fengsel. Å oppfordre til eller forherlige slike lovbrudd er også straffbart etter oppviglerparagrafen i straffeloven.

Så noe deportasjon blir det ingenting av!

La meg slå en ting fast: Når politikere fra parti som har stemt igjennom både EØS-avtalen og Schengen-avtalen i Stortinget kommer med forslag som helt åpenbart ikke kan gjennomføres, så er det ikke et forsøk på å løse noe som helst. Det er bare et forsøk på å kjøpe seg noen rasiststemmer med lettvinte populistiske utspill.

Her i Trondheim kom også Yngve Brox med en avsporing etter et dialogmøte hvor han hisset seg voldsomt opp over at romfolkets advokat, som stiller opp frivillig, ville forsøke å prøve noen rettigheter en juridisk vei. Det er selvsagt ikke noe Brox kan gjøre noe med verken den ene eller andre veien, men da slapp han i hvert fall å ta stilling til hva han kan gjøre som bystyrepolitiker i Trondheim.

Men det vil ikke vi i Rødt gjøre. Vi har nå tatt et initiativ til en interpellasjon til bystyret som vi håper å få med andre partier på. Trondheim Bystyre bør legge til rette for at alle som oppholder seg i Trondheim kan gjøre det på et verdig vis. Når det gjelder romfolkets situasjon, ser vi særlig for oss at det er to momenter Trondheimspolitikere kan gjøre noe med til beste for både rom og resten av byens befolkning:

Et sted å være. Som alle andre trenger romfolk et sted å bo. Trondheim kommune har mange bygninger og eiendommer, og har god kontakt med andre offentlige og private aktører som også har det i Trondheim. Det burde ikke være en uoverkommelig koordineringsoppgave for Trondheim kommune å sørge for et sted tilreisende kan oppholde seg på en verdig og god måte.

Noe å gjøre. Et annet spørsmål er hvorvidt Trondheim kommune kan hjelpe tilreisende fra Rom-folket med å skaffe seg noe å gjøre. Så langt har aktiviteten i stor grad handlet om flaskeinnsamling og tigging, men ønsket om å jobbe er der. Nå har heldigvis en del private aktører meldt sin interesse, men dersom Trondheim kommune har oppgaver som står ugjorte kan man tenke seg kombinasjonsløsninger mellom f.eks. bolig og vedlikehold.

Men her som alltid hjelper det jo med utenomparlamentarisk press, og det kan jo dere bidra med, om det bare er et innlegg i Adresseavisen eller å kontakte en politiker.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering