Demokrati i høyere utdanning!

Innlegg sammen med Torunn Lien Nilsen i Under Dusken 7/2007

Det er grunn til å være kritisk til deler av de endringene som har blitt gjort innen høyere utdanning de senere år. Særlig gjelder dette nedbyggingen av universitetsdemokratiet og den økte bruken av målstyring.

Vi har de siste årene sett en nedbygging av demokratiet på flere institusjoner for høyere utdanning. NTNU var bl.a. det første universitetet hvor man bestemte å ansette rektor og dekaner i stedet for å velge dem, og HiST har fulgt etter. Dette er en forverring av studenters og ansattes muligheter til å demokratisk påvirke sin egen studie- og arbeidshverdag. Innflytelsen er nå redusert til den man har gjennom sine representanter i styrene. Flere ledd og færre direkte valg gir mindre demokrati, og er et skritt i feil retning. Vi frykter at man ukritisk overtar styringssystemer fra privat sektor der de ikke hører hjemme, og at man undervurderer betydningen av å ta den kompetansen studenter og ansatte sitter med på alvor, også i styringen av institusjonene.

Bruken av målstyring har også problematiske sider. Det har blitt pekt på brede mål for høyere utdanning. Universitetene skal uteksaminere kandidater som kan bidra til verdiskapning, men de har også et bredere samfunnsmandat. Institusjonene har en dannelsesfunksjon ved å utdanne kritiske og selvstendig tenkende mennesker, og bør ha rom også for aktiviteter man ikke ser kortsiktig økonomisk nytte av. Universitetsmiljøene har i tillegg en viktig demokratisk funksjon gjennom å være aktive deltagere i samfunnsdebatten.

Målstyring handler om å bruke økonomiske insentiver for å belønne oppnåelse av konkrete mål ved hjelp av lett målbare indikatorer. Problemet oppstår når mange ting, som f.eks. 'selvstendig tenking' og 'demokratisk funksjon' ikke er målbare. Studiepoeng og publiseringer derimot, er målbare, og målstyring setter et enormt fokus på disse. Målstyringen gjør dermed at den instrumentelle forståelsen av universitetene blir vektlagt, mens mer dannende og demokratiske aspekter blir neglisjert. I tillegg bygges det opp et stort byråkrati for å kontrollere og holde orden på tellekantene, noe som også eter av ressursene satt av til høyere utdanning.

Disse utviklingstrekkene er en del av en internasjonal trend. På den ene siden blir høyere utdanning fjernet fra gamle dannelses- og samfunnsidealer, og i økende grad satt til å tjene næringslivets interesser. På den andre siden blir utdanning i seg selv sett på som en vare som kan kjøpes og selges, heller enn en rettighet for den enkelte og en betingelse for et velfungerende samfunn. Dette kan vi blant annet se av EUs Lisboaprosess, hvor målet er å gjøre EU til "verdens mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi". Den påfølgende Bologna-prosessen må også ses i forlengelsen av denne strategien. I tillegg legger tjenesteavtalen i WTO lignende globale føringer for å fjerne den gamle demokratiske tradisjonen ved universitetene. I slutten av denne markedsløypa ligger også skolepengene og venter, og slutten på gratis høyere utdanning.

Vi tror at løsningen på utfordringene høyere utdanning står overfor, er mer demokrati, ikke mindre, og vi tror at å ukritisk presse en bedriftsmodell ned over hodene på ansatte og studenter går på tvers av de idealene universitetet er tuftet på. Også internasjonalt er protestene mot denne utviklingen sterke, blant annet fra den colombianske studentorganisasjonen ACEU, som fikk studentenes fredspris i 2005.

Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har valgt å beholde demokratiet. Heller ikke ved NTNU og HiST, er det for sent å snu. Gi oss valg og la oss stemme, og la de vi velger styre fordelinga av midler dit de mener det tjener institusjonene best, i stedet for å følge et byråkratisk regnearkregime!

Se også http://www.underdusken.no/resources/archive/2007/7-2007.pdf side 24.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering