Konsensusspråket bidrar til at vi høres som sosialdemokrater. De beste sosialdemokratene riktig nok, men så lenge vi ikke får fram annet enn brødkrav og forsvar av velferd, vil velgerne stemme på det største sosialdemokratiske partiet og ikke Rødt. Dette betyr ikke at vi ikke skal forsvare velferden. Tvertimot, vi må være de mest kompromissløse forsvarerne av velferd.

Men, for å skille oss fra AP og SV m¨å vi kjøre mer kritikk av kapitalismen som system. Da er grunnleggende marxistisk analyse det beste redskapet. Jeg tror ikke alle begrepene er så kompliserte å forstå som Ronny tror og tror heller ikke at bruken av marxistiske begreper skremmer folk. Spesielt ikke begrepene imperialisme og klasser som Ronny nevner som eksempel.

Jeg er uenig i at kjennskapen til begrepet imperialisme begrenser seg til de som har lest Lenin og er enig i hans teori (som jeg er). Begrepet er langt mer allment brukt enn som så. Imperialistiske kriger preger verden i dag dessverre og Norge er med på dette. Da er det ikke noen grunn til å la være å kalle ting med sitt rette navn. En klasseanalyse bør et revolusjonært parti også ha. Det viktigste med en klasseanalyse er ikke å plassere hvert enkelt yrke, men å vise hvem som har objektive interesser av å avskaffe kapitalismen. Jeg tror ikke det er så vanskelig å forklare dette som Ronny synes å mene. Jeg tror ikke at dette forklarer Rødts lave valgoppslutning, spesielt i en valgkamp hvor slike begreper ikke er brukt i det hele tatt.

Enhedslisten bruker disse begrepene i sitt prinsipprogram. Dette har ikke skremt danskene, sjøl om de har blitt hetsa mye for prinsipprogrammet i danske medier i valgkampen, i følge opppslag i dagens KK. Bakgrunnen for hetsen er at media ikke aksepterer at det stilles spørsmålstegn med kapitalismen. Enhedslisten ser ut til å velge minste motstands vei ved å omskrive programmet sitt slik at borgerlige medier ikke blir støtt. Jeg håper de ikke gjør det, men heller legger vekt på å bruke de mest vanlige begrepene også utenfor den kretsen som er leser prinsipprogrammet, slik at folks forståelse for marxismen øker. Denne veien håper jeg Rødt også følger uten at det dermed trenger å låte som en studiesirkel.

Jeg tror altså det er mulig å få utbredt kjennskapen til slike begreper i breiere lag av folket. Ikke for begrepenes skyld, men fordi marxistisk teori er et nyttig verktøy i klassekampen.

PerM: Språk handler om hvordan vi snakker om ting, ikke hva vi snakker om. Jeg er uenig i at en språkvask skal bety at vi slutter å ha fokus på systemskifte. Samtidig har språket også en kraft i seg sjøl, så det er en vanskelig oppgave. Begreper som arbeidsgiver/arbeidstaker er klart politisk ladd, og jeg forsøker å unngå dem så langt jeg kan, men alternativet "arbeidskjøper" fungerer ikke i de fleste sammenhenger, så da må man finne fram til andre alternativer - det er en vanskelig, men nødvendig jobb slik jeg ser det.

Det er ingenting "sosialdemokratisk" med å snakke så folk forstår det, slik jeg ser det - tvert imot. Dersom du mener at folk faktisk forstår de begrepene som har vært framme i denne debatten (på samme måte som du (eller jeg for den del) gjør det), må du ha en ganske annen omgangskrets enn meg. (Mange (de fleste?) vil f.eks. tenke entydig på 1800-tallet når vi snakker om imperialisme.) Det handler slik sett både a) om at enkelte ord og begreper virker fremmede og b) at mange virker kjente men at folk legger helt andre ting i dem enn det vi gjør.

Dette handler ikke om å "ikke støte borgerlige medier". Som jeg ser det handler det i beste fall om å kommunisere på en forståelig måte - et alfa og omega for et parti som ønsker et annet samfunn. I verste fall handler det om å ikke gi våre politiske motstandere et ferdig ladd våpen å bruke mot oss.

Å snakke gammelt stammespråk er ikke å være radikal, slik jeg ser det. Tvert imot er det et billig substitutt for ekte radikalisme. Stammespråket er venstresidas pulverkaffe.

Jeg har heller ikke påstått at språket er årsaken til at valgresultatet ikke ble bedre enn det ble. Jeg tror det har flere årsaker (en svært spesiell politisk situasjon, lite synlighet på nasjonalt plan, en viss utfordring fra MDG i noen velgersegmenter), men jeg tror det vil være en hindring for framtidig vekst på lang sikt - dvs å modernisere kommunikasjonen vår er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig.

Som sentrumsliberalkonservativ med medlemsskap i det noe større partiet Venstre kan jeg bekrefte Ronnys analyse: Vi som er tilhengere av kapitalisme vil glede oss stort dersom de røde fortsetter å bruke marxistisk terminologi. Det vil ha den fine effekten at folk flest ikke forstår en dritt av hva de røde snakker om, og de som kjenner igjen terminologien vil få bekreftet at de røde lever i en seminarverden ca 1975 og ikke har fått med seg at kommunismen falt fordi den ikke virket. Tack så mycket for det verbale repet vi kan henge dere i, hilsen Kapitalen :)

Jeg er i stor grad enig med deg, Karsten (i analyse, men ikke i mål), med den presisering at det var Stalinismen som falt fordi den ikke virket (det var lite kommunistisk med de halvføydale autoritære samfunnene som utviklet seg i østblokken, sterkt preget som de var av press (og inspirasjon) fra det stalinistiske diktaturet i Sovjet).

Min mening er at sosialisme ikke kan fungere pga 1) de enorme informasjonsproblemene som må håndteres til erstatning for den usynlige hånd, 2) mennesker er avhengige av å se et direkte resultat mellom det de yter og det de får. Derfor vil de ikke yte særlig i sosialismen og 3) et sosialistisk system vil medføre en enorm maktkonsentrasjon på statens hånd, med påfølgende korrupsjon. Kommunisme høres fint ut, men må enten ende opp som et rent anarki, som dermed blir anarkokapitalistisk (vrææl!) eller forutsetter at alle yter etter evne og får etter behov, og dermed forutsetter et idealmenneske som aldri vil finnes.

Hvilket selvsagt ikke hindrer meg i å se at utemmet kapitalisme heller ikke funker særlig bra - jfr finanskrisa, og å se at det er noe som heter klasser - noen har mer penger enn andre og bruker det til å oppnå makt.

Men om sosialisme funker er kanskje en annen debatt enn det denne tråden handler om...

"Min mening er at sosialisme ikke kan fungere pga 1) de enorme informasjonsproblemene som må håndteres til erstatning for den usynlige hånd"

Hvilken usynlig hånd? Er den usynlige hånden som gir digre redningspakker til storkapitalen når profittjaget fører til krakk og kriser? Er det den usynlige hånden som gir enorme subsidier til næringslivet slik at de kan holde det gående?..Hva snakker du om??

Hvis du er glad i demokrati burde du også være for demokratisk styrte arbeidsplasser og lokalsamfunn. Kapitalismen er udemokratisk og umoralsk.Den må erstattes med demokrati.

"2) mennesker er avhengige av å se et direkte resultat mellom det de yter og det de får."

Og det mener du skjer i dagens samfunn??? Forholdet mellom hvor mye en yter og hvor mye en får har vel aldri vært å forskjellige som i dagens globale statsdirigerte kapitalisme. Dessuten, hvis du har en logikk om at man skal få tilbake tilsvarende det man yter skulle du såfall betalt tilbake til samfunnet.

"Derfor vil de ikke yte særlig i sosialismen"
All forskning viser at de aller fleste ønsker å jobbe. Menneskesynet ditt er horribelt.

"et sosialistisk system vil medføre en enorm maktkonsentrasjon på statens hånd"

ikke hvis det er FRIHETLIG sosialisme. Frihetlig sosialisme ønsker å desentralisere makt mest mulig.

"Kommunisme høres fint ut, men må enten ende opp som et rent anarki"
Det klasseløse statsløse kommunistiske/frihetlig sosialistiske samfunnet vil være preget av demokrati på alle plan, et høyst organisert samfunn med andre ord, langt i fra kaos.
http://www.youtube.com/watch?v=YDHBvQRyOr0

"som dermed blir anarkokapitalistisk (vrææl!) "
Det klarer jeg virkelig ikke å forestille meg.

"eller forutsetter at alle yter etter evne og får etter behov"
Ja det høres jo helt topp ut, det.

"og dermed forutsetter et idealmenneske som aldri vil finnes."
Nei, man forutsetter at det enkelte mennesket får utfolde seg basert på evne, i stedet for at det behandles som tannhjul i en maskin.

"Men om sosialisme funker er kanskje en annen debatt enn det denne tråden handler om..."
Frihetlig sosialisme vil fungere helt utmerket, og partiet Rødt har mange frihetlige verdier.

Struggleforfreedom (formerly known as FREEDOM FROM TYRANNY)

Struggleforfreedom,

Som sagt, denne tråden er formodentlig opprettet for å diskutere Rødts kommunikasjon, ikke for diskusjon nummer en zillion om sosialisme virker eller ikke. Mitt forrige innlegg var derfor helt bevisst kun stikkordsmessig utformet, som et svar på Ronnys stikkord. Det første innlegget mitt var selvsagt litt ironisk, men også for å gi Ronny rett i det med kommunikasjonen.

Jeg foreslår at vi tar Den Store Diskusjonen i en annen tråd.

Denne tråden har spora av. Jeg kan gjerne være med på å diskutere erfaringer med sosialistiske land og sosialistiske økonomier, og forsåvidt også anarkisme, men det var ikke tema her.

Tema her var hvordan Rødt skal legge fram sin politikk. Skal vi bruke marxismen som verktøy som jeg mener eller skal vi det ikke som Ronny synes å mene slik jeg leser han. At Ronny får støtte av en person som tilhører det fagforeningsfiendtlige og reaksjonære partiet Venstre tar jeg bare til etterretning.

Hvordan vi snakker og hva vi snakker om henger sammen. Alle partier har sitt språk og sine begreper. F.eks. snakker Høyre og FRP mye om valgfrihet. Det jeg mener med at Rødt har lagt seg til et konsensusspråk er f.eks. at vi omtaler Arbeiderpartiet som del av venstresida. På 1990- og 2000-tallet har Arbeiderpartiet stått for dette:

- Pensjonsreformen, 20% reduksjon av pensjonsutbetalingene og tilrettelegging for privat fondering.
- Sjukehusreformen, som tok sjukehusene ut av folkevalgt kontroll og gjorde sjukehusene om til helseforetak som drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper.
- Børsnotering og delprivatisering av Telenor og Statoil
- Europas mest liberale vannkraftlovgiving
- Posten som bedriftsøkonomisk foretak
- Nyliberal omlegging av skolesystemet (reform 94, reform 97 og kvalitetsreformen)
- Nyliberale prinsipper i NSB og jernbaneverket i form av bl.a. New Public Management
- Oljefondet som kapitalreserve for all verdens storkapitalister

Hva er det som er venstre med Arbeiderpartiets politikk og hvorfor skal Rødt omtale dem som del av noen venstreside? Når vi gjør det bidrar vi til å legitimere Arbeiderpartiet og til at folk stemmer på dem i stedet for på oss.

Et annet eksempel på konsensusspråk er henta fra Rødt Trondheims program. Her står det:
"Vi vil ha et mer demokratisk Norge hvor flere avgjørelser blir tatt av vanlige folk. Vi ønsker å bidra til å skape et samfunn som bygger på likeverd, frigjøring og bevaring av naturgrunnlaget, slik at våre etterkommere kan oppleve et trygt samfunn uten nød og fattigdom."

Dette kunne (kanskje med unntak av siste setning) like godt vært skrevet av Venstre. Slik tilpasning til konsensusspråk får ingen til å stemme på Rødt framfor andre partier.

Så, jo, jeg mener tilpasning til konsensusspråk bidrar til å utvanne Rødts politikk.

Når det gjelder valgresultatet tror jeg Rødt tapte fordi vi ble kobla for nært opp til det rød/grønne prosjektet mange steder. Da får vi ikke proteststemmer mot makta.

"denne tråden er formodentlig opprettet for å diskutere Rødts kommunikasjon, ikke for diskusjon nummer en zillion om sosialisme virker eller ikke."

Ja, bortsett fra når du gjør det, ikke sant?

"Jeg foreslår at vi tar Den Store Diskusjonen i en annen tråd."

Det tviler jeg på at du ser frem til i så fall. Med tanke på at du langet ut mot sosialisme og venstreradikale ideer, for så å påpeke at "dette er ikke rette stedet for å diskutere sosialisme" når du blir møtt med motargumenter, da viser du bare at du ikke har noe å stille opp med når du blir konfrontert.

PerM: "Skal vi bruke marxismen som verktøy som jeg mener eller skal vi det ikke som Ronny synes å mene slik jeg leser han."

Dersom det er det du får ut av det jeg har skrevet, har du ikke forstått det jeg har forsøkt å si i det hele tatt. Jeg peker gjenntatte ganger på Marx' viktige bidrag til samfunnsvitenskapen. Jeg har hele tiden forsøkt å lage et tydelig skille mellom politikken/teorien og språket/formidlingen. Det virker ikke på meg som du mener det ikke er noe skille mellom den kunnskapen som søkes formidlet og de ordene som man bruker til å formidle den. Jeg tror altså - på samme måte som du kan si en ting både på norsk og engelsk - så kan du si den på sekterisk og ikke-sekterisk. Jeg mener vi skal bruke ikke-sekterisk.

I forhold til marxismen, stiller jeg spørsmålet hva man mener med "Marxismen" - for den kan være veldig mye forskjellig og jeg problematiserer om det er mulig å snakke om EN marxisme. Jeg klarer ikke å se at du svarer på dette problemet. For å ta det svært kort og enkelt: Hvilke nålevende større internasjonale akademikere støtter du deg på når du snakker om "marxisme" i 2011. David Harvey? Ellen Meiksins Wood? Slavoj Zizek?

Hvorvidt man omtaler Ap som venstresida vil jo komme helt an på hva man legger i begrepet "venstresida". Den lange lista over all dævelskapen Ap har gjort som nyliberalt parti vil du finne presentert opptil flere ganger på denne bloggen, så det er det ingen uenighet om. Min analyse går på at de viktige politiske skillelinjene i norsk dagspolitikk i dag går tvers gjennom både Ap og SV - dvs at det i et lokalvalg vil være store geografiske skiller på f.eks. Ap hvor det enkelte Rødt-lag må bestemme veien.

I de store prinsipielle spørsmålene går skillet mellom de som vil ha et annet samfunn og de som bare vil flikke på det vi har - også dette går gjennom Ap/SV men det går nok litt andre steder.

Ift. formuleringen fra Rødt Trondheim tar jeg gjerne imot forslag til endringer, men jeg fastholder - hvis ikke du kan snakke om sosialisme så folk forstår det, kan du like godt la være - da er du mer til skade enn gavn for sosialismen. Jeg mener at det å peke på sosialismen som et mer reelt demokrati - en utvidelse av demokratiet - er en svært viktig inngang, men jeg er forøvrig i tvil om en løpeseddel til et lokalvalg er rett sted å presentere en grundig visjon og et program for et sosialistisk Norge.

Ronny: Jeg uttrykte meg noe sleivete og misvisende når jeg sa at du ikke vil bruke marxismen som verktøy. Jeg burde føyd til at når en skal bruke marxismen som verktøy mener jeg også at man bør bruke tradisjonell terminologi.

Det er riktig at marxisme i dag brukes om mye forskjellig. Av dem du nevner foretrekker jeg nok David Harvey, men jeg mener ikke at Rødt skal vedta hvilken av disse som er best, noe jeg tror du er enig i.

Jeg mener at mye av det Karl Marx og andre klassikere sjøl skrev står seg godt den dag i dag og vil redegjøre kort for hva jeg oppfatter som viktigst med marxismen med tradisjonell terminologi.

Å være marxist betyr etter mitt syn at en mener marxismen gir den beste forståelsen av hvordan samfunn oppstår, utvikler seg og går under. Å være marxist betyr at man vil bruke denne forståelsen til å utrydde kapitalisme og klassesamfunn og omforme samfunnet til et klasseløst samfunn grunnlagt på felles eiendomsrett til produksjonsmidlene.

Marxismen slår fast at kapitalismen bygger på at kapitalen tilraner seg verdier som arbeiderklassen skaper. Kapitalen er avhengig av denne tilraningen for å vokse, den må vokse for å overleve. Kapitalismen er ustabil og skaper med nødvendighet kriser og kriger, nød og fattigdom.

Viktigst ved Marx sine bidrag er etter mitt syn likevel ikke hans fullstendige avvisning av kapitalismen, men hans syn om at kapitalismen bare kunne avskaffes gjennom at arbeiderklassen gjorde revolusjon og erstattet borgerskapets herredømme med sin egen revolusjonære stat som kan omforme samfunnet fra kapitalisme til kommunisme.

Du er sikkert enig i det mye av dette, men uenig i at framstillingsformen min egner seg eksternt. Jeg er enig i at det ikke alltid er nødvendig i all kommunikasjon fra Rødt å påpeke vårt revolusjonære grunnlag. Mitt poeng er at all politisk ideologi har et særegent språk. Ved å legge oss til et konsensusspråk blir vi for lik de andre partiene. Rødt må kunne si K-ordet (kapitalisme) og foretelle hvorfor vi mener at kapitalismen bør avskaffes uten å pakke det inn. For å få til en revolusjon må vi få et flertall av folket med oss. Det får vi ikke gjennom å utvanne begrepene såpass mye at vi ikke framstår særlig forskjellig fra AP eller SV.

Bruken av begrepet venstreside om Arbeiderpartiet var fra min side ment som en illustrasjon på bruk av konsensusspråk fra Rødt. Det samme var programformuleringen fra Trondheim (du finner sikkert tilsvarende formuleringer mange andre steder). Jeg skal ta dette etter tur.

Jeg syns ikke det er riktig å omtale Arbeiderpartiet som del av noen venstreside, men det betyr ikke at man ikke skal samarbeide med dem i saker der det er felles standpunkter. Jeg er enig i at det er forskjell på Arbeiderpartiet i Trondheim og i Oslo f.eks. og at Rødt lokalt får vurdere om det skal samarbeides. Rødt bør i hvertfall unngå å omtale Arbeiderpartiet som venstreside sentralt. Revolusjonære er verken Arbeiderpartiet eller SV. Det er nok så godt som ingen i AP og svært få i SV som ønsker at kapitalismen skal avskaffes.

Jeg er også enig i at et lokalprogram ikke bør inneholde omfattende visjoner for et sosialistisk Norge. Dette var ikke ment som noe sleivspark til Rødt i Trondheim og jeg overlater til medlemmer av Rødt der å vurdere hvordan lokalprogrammet skal skrives. I Osloprogrammet er det også en intro med honnørord. Mitt poeng er at slikt konsensusspråk ikke bidrar godt nok til å skille Rødt fra de andre partiene.

Begrepsbruken om demokrati som er blitt vanlig i Rødt er et tredje eksempel på at konsensusspråk. Jeg mener at Rødt har adoptert den vanlige borgerlige terminologien om at demokrati er det samme som stemmerett og ytringsfrihet. Dette bidrar til å tilsløre at en liten maktelite styrer det meste i det norske samfunnet. Vi har altså ikke demokrati i betydningen folkestyre. Dette bør vi få fram i større grad enn det vi gjør.

Jeg er altså uenig i at vi skal bruke konsensusspråk.

Her er forresten programintroen fra Rødt Grünerløkka. Den kan kanskje tjene som en illustrasjon på at det er mulig å unngå konsensusspråk.

"Når Rødt deltar i valg og i bystyre og bydelsutvalg, er det for å tale folks sak.

Rødt skal være en pålitelig samarbeidspartner og et talerør for fagforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre folkelige organisasjoner og for enkeltpersoner som rammes av maktas overgrep.

Rødt er det eneste partiet som konsekvent viser ansvar overfor innbyggerne og velgerne. Derfor er ikke det vik­tigste for oss å få budsjettet til å gå i balanse. Vi legger heller vekt på å være en kritisk stemme i bydelspolitikken – vi vil spre informasjon om hva som foregår i maktas korridorer og oppford­re til at innbyggerne organiserer seg for å få gjennom en bedre politikk.

Bydelene i Oslo har i dag et svært begrensa myndighetsom­råde. På mange vis virker bydels­utvalget som en buffer for ned­skjæringer som gjøres på bynivå. Det er bysty­ret/byrådet som vedtar budsjett og hovedlinjer, mens bydelspolitikerne sitter igjen med ansvar for å iverksette kuttene. Men staten flyter over av penger, og Oslo kommune går også med overskudd. De rike har aldri vært rikere. Den andelen av verdiene i samfunnet som går til fellesskapet, synker. Når det finnes penger og bygningsarbeidere til å bygge nye kjøpesentre, burde de også finnes til å bygge barnehager og sjukehjem. De valga som gjøres er politiske valg. Det er noen som foretar disse valga, og det er ikke folk flest.

Bydel Grünerløkka har fra 2004 måtte kutte budsjettet sitt med rundt 100 millioner kroner. Rødt er det eineste partiet som har stemt mot denne kuttepolitikken.I dette programmet finner du i kortform vårt syn på en del saker som angår beboerne i by­delen, uavhengig av om det er bydelen eller andre organ som har avgjø­rende myndighet. Er det by­delen som avgjør, vil Rødt argumen­tere for og stemme i samsvar med dette programmet. Er det andre organ som bestemmer, vil Rødt arbeide for at bydelen skal stå sammen med innbyggerne for å fremme disse synspunktene."

Nå blir jeg forvirra her PerM. Først tror jeg jeg har skjønt hva du mener er forskjellen med marxisme vs. "konsensusspråk" - det er bruken av den tradisjonelle marxistiske terminologien. Så kommer du med et eksempel på å unngå bruk av konsensusspråk som (såvidt jeg kan se) ikke inneholder marxistisk terminologi i det hele tatt.

Samtidig som det virker som du mener at å formulere politikk uten tradisjonell marxistisk terminologi er identisk med "å pakke det inn" og "utvanne begrepene", virker det som det siste innlegget ditt er et forsøk på å bevise det motsatte?

Jeg mener som sagt det er politikken som er viktig, ikke språket - språket er et middel, ikke et mål. For meg virker det som tradisjonell marxistisk terminologi for enkelte er blitt forfremmet til en slags "merkestein", som skiller ekte revolusjonære fra sosialdemokrater, men det har det selvsagt aldri ment å skulle være - vi må bruke termer som er nyttige, og som fungerer. Og jeg er altså helt uenig i at det å bruke begreper som folk forstår er identisk med å "utvanne", "pakke inn" politikken - tvert om - det er jo bare slik vi kan få formidlet hva politikken vår faktisk er. Og snakket om "demokrati" som du kritiserer er jo nettopp helt sentralt for å påpeke de demokratiske manglene i dagens samfunn.

Å bruke marxistiske termer i utide er for meg det som er å pakke politikken inn - gjemme den for vanlige folk - og dermed sikre at en liten klikk godt skolerte marxister som mener alle de rette tingene kan få diskutere i fred fra utenomverdenen - men det er jo ikke slik vi vil ha det...

Ronny: Jeg mener ikke at man alltid skal bruke marxistiske begreper. Jeg ser forskjellige behov for forskjellige situasjoner. Et lokalprogram er ikke stedet å presentere omfattende analyser av kapitalismen og sosialismen. Likevel er det også her mulig å unngå konsensusspråk, noe eksempelet ovenfor var et forsøk på å illustrere.

Begreper som klasser og imperialisme bør vi snakke om. Jeg tror ikke det er så vanskelig å forstå for folk flest som du tror.

Men dersom du ikke snakker om at man ikke bruker den tradisjonelle marxistiske terminologien, hva er det da du legger i begrepet "konsensusspråk"? Hva er det med selve _språket_ i sitatet ditt fra Grünerløkka som gjør at det ikke er "konsensus" (jeg ser nå bort fra innholdet - det er en annen debatt)?

Det er forøvrig ingenting vi ikke kan snakke om - spørsmålet er hva som passer hvor og når. Som alle andre som har et budskap de ønsker å nå ut med, må vi koste på oss en mål-mottakeranalyse. Ingenting (eller ihvertfall lite) er for vanskelig å forstå for folk flest, gitt at man får tilstrekkelig rom til å forklare det, men det vil vi sjelden få - da kan vi ikke bare lire av oss marxistiske termer og anta de blir forstått slik vi mener dem (dersom du mener de blir det, omgås du som sagt helt andre grupper mennesker enn meg).

Sitatet fra Grünerløkka gir ingen lesere illusjoner om at det er folk flest som styrer verken bydelen eller kommunen. Det er noen andre enn folk flest som tar de politiske valga. Introen får fram at Rødt er det eneste partiet som har stemt mot kutt, det fokuseres ikke på at Rødt er en del av en "rødgrønn! allianse. Det er kjemisk fritt for honnørord, Mao. Dette er ikke konsensusspråk.

Begrepet demokrati som synonymt med stemmerett mm. er konsensusspråk. Omtalen av Arbeiderpartiet som del av venstresida er konsensusspråk. Omtalen av Arbeiderpartiet som ikke borgerlig er konsensusspråk. Omtalen av krigen i Afghanistan og Libya som operasjoner er konsensusspråk (I det siste tilfellet har Rødt heldigvis ikke lagt seg på konsensusspråket).

Bruk av marxistiske begreper er ikke konsensusspråk. Men, det går an å unngå konsensusspråk, også uten bruk av marxistiske begreper.

Begreper som klasser og imperialisme som Ronny har trukket fram her er ikke så fjernt fra folk flest som det Ronny synes å tro. Kampen som foregår på Fellesforbundets landsmøte mot vikarbyrådirektivet er klassekamp. Kampen transportarbeiderne fører for tillitsvagtes rettigheter i Monica Okpe saka på DHL er klassekamp. Jeg var på et i går om sistnevnte sak og mange av debattantene brukte ord som arbeiderklasse og arbeidermakt. Jeg tror nok det heller er blant "postmoderne" akademikere slike begreper er avlegs.

Skal vi endre tankene og bevisstheten til folk, må vi snakke om det. Skal vi oppheve kapitalismen, må vi snakke om det. Skal vi lage revolusjon og bygge sosialisme, så må vi snakke om det. Og vi må snakke om det uten bruk av konsensusspråk.

Skal vi lage revolusjon og bygge sosialisme, så må vi snakke om det. Og vi må snakke om det uten bruk av konsensusspråk.

Ja- ja Det är synd om människorna
Tid och rum existerar icke; på en obetydlig verklighetsbakgrund spinner inbillningen ut och väver nya mönster; en blandning av minnen, upplevelser, fria påhitt, orimligheter och improvisationer. - Personerna klyvas, fördubblas, dunsta av, förtätas, flyta ut, samlas. Men ett medvetande står över alla, det är drömmarens; för det finns inga hemligheter, ingen konsekvens, inga skrupler, ingen lag.

Så nå betyr konsensusspråk altså å "ikke gi illusjoner om at det er folk flest som styrer verken bydelen eller kommunen". Men når har jeg foreslått at vi skal gjøre det? Når har jeg påstått vi skal si at "demokrati som synonymt med stemmerett" - osv. osv. Dette er fullstendig stråmannsargumentasjon. Vi kan diskuterer kommunikasjon, eller vi kan diskutere politikk, men har opplever jeg at det blir sauset sammen på en litt uklar grøt.

Mitt utgangspunkt fro bruken av "konsensusspråk" er at det er "det språket folk snakker". jeg mener det er ekstremt reaksjonært å snakke til folk på noe annet. Da blir vi katolske prester som messer latin. Om dere mener noe annet med "konsensusspråk" må jeg nesten be dere gi en litt tydeligere definisjon på hva det er.

La meg ta for meg eksemplet med Ap på "venstresida". "Venstresida" er ikke i noen sammenheng noe klart definert begrep med klare og entydige politiske avgrensninger. Det oppstod som kjent etter den franske revolusjonen, men ble da brukt om den borgerlige venstresida mot det aristokratiske høyre. Så har ordet/begrepet skiftet mening litt etter litt - heller ikke det tydelig og klart og entydig, men gjennom en glidning. I dag brukes det stort sett for å skille ulike typer sosialister/sosialdemokrater og innimellom sosialliberalere fra "høyresida" som selv stort sett er ulike blandinger av konservative og liberalister.

De fleste nordmenn tenker utvilsomt på Ap som sosialdemokratisk (delvis selvsagt fordi partiet kaller seg det, og er stort og dermed har stor definisjonsmakt), og plasserer det dermed på venstresida, men vi vet selvsagt at Ap - i hvertfall siden slutten av 70-tallet har hatt et betydelig innslag av nyliberalisme. Så er Ap da sosialdemokratisk eller nyliberalistisk? Tilhører det venstre- eller høyresida? (og hvor ble det av "sentrum"?) Svaret er selvsagt at Ap er begge deler - det varierer fra person til person, fra sted til sted og fra sak til sak. I tillegg har man jo det perspektivet at "høyre" og "venstre" ofte brukes til å skille de partiblokkene som konkurrerer om flertallet ved valg - da blir begrepene brukt rent relativt - altså uten noen referanse til poltisk innhold.

Det er altså ingen "riktig" definisjon av "vestresida" eller andre begreper. Språk er per definisjon konvensjoner, og ord og lyder (som strengt tatt er trykkbølger i luft) betyr rett og slett det som folk legger i dem.

Når folk i ulike miljøer legger ulike ting i de samme ordene, må man dermed uttrykke seg ulikt etter hvem man snakker til dersom man skal få kommunisert det samme budskapet. Klassebegrepet fungerer godt både til sosiologer og til fagforeningsfolk, men ikke så godt til folk som først og fremst tenker på en skoleklasse. Da må man i det miste forklare det først. Revolusjonsbegrepet fungerer fint i en setting hvor folk tenker på de positive demokratiske revolusjonene i f.eks. Midt-Østen i det siste, mens det fungerer dårlig dersom folk får assosiasjoner til brutale og voldelige statskupp begått av et mindretall - og slik kan man fortsette. I materiell som skal spres bredt utover mener jeg derfor man må jobbe fram et språk som gjør at flest mulig kan forstå Rødts politikk mest mulig riktig - dvs at mottaker hører det samme som avsender sier. Med en del av begrepene vi bruker er jeg redd det ikke er tilfelle.

Det var ikke noe forsøk på å definere konsensusspråk verken i forrige innlegg eller andre innlegg fra meg på tråden. Jeg har bare gitt eksempler på bruk av konsensusspråk som bidrar til å utydeliggjøre Rødt i forhold til de sosialdemokratiske partiene. Jeg har heller ikke sagt at du mener demokrati=stemmerett.

Språk og politikk kan ikke sees løsrevet fra hverandre. Bruker vi begrepene makta bruker (konsensusspråket) bidrar vi til å legitimere makta. Omtaler vi Arbeiderpartiet som venstreside bidrar vi til å legitimere at folk stemmer på dem framfor oss. Rødt bør slutte å være så redde for å si ting rett ut, uavhengige av hva borgerlige medier og sosialdemokrater måtte mene.

PS! Til og med SV tør å bruke klassebegrepet i sitt prinsipprogram riktignok uten å gi noen klar definisjon.

Klassebegrepet er vel et av de minst problematiske begrepene fra klassisk marxistisk retorikk å bruke til hvermansen også i dag. Jeg mener likevel vi bør presisere hva vi mener med klasse når vi bruker det. Da fungerer det bedre.

I siste innlegg gjør du såvidt jeg kan se en identifisering mellom "konsensusspråk" og "begrepene makta bruker".

Den inneforståtte måten å bruke en bestemt form entall av "makta" på er et godt eksempel på språk jeg oppfatter som litt sekterisk. Her må vi våge å være presise - hvem er "makta"? - og gi en konkret analyse, og heller da peke på de vi faktisk mener, enn det litt udefinerbare "makta" (litt på samme måte som "folket"). Jeg tror vi bruker slike inneforståtte omgrep fordi vi ikke har en god nok konkret analyse. Sektspråket blir en krykke - en hul radikal sybolikk - noe som er en dårlig erstatning for en konkret radikal politikk.

At språk og politikk er knyttet sammen er selvsagt rett (jeg skrev jo om det over ift. det klassiske eksempelet med "arbeidsgiver"), men løsningen er ikke å tviholde på retorikk folk ikke kjenner seg igjen i. Løsningen er å finn de kontaktpunktene mellom vår politikk og folk sine liv som de faktisk kjenner seg igjen i, og ta det derfra.

Den herskende klasse under kapitalismen er borgerskapet og de herskende tanker er de herskendes tanker. I gjeldende prinsipprogram kap. 3 står det bla:

"Kapitalismen er et klassesamfunn der en økonomisk og politisk elite kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper. Dette relativt lite antallet mennesker - borgerskapet - har makt og rikdom som hever dem skyhøyt over vanlige folk. På motsatt side står arbeiderklassen. Rødt mener motsetningen mellom borgerskap og arbeiderklasse er den grunnleggende motsetningen i det norske samfunnet".

Videre står det:

"En stor andel av borgerskapet besitter posisjoner i statsapparatet. I Norge dominerer borgerskapet media, deler av kulturlivet og mange interesseorganisasjoner. Deler av pampeveldet i fagbevegelsen og andre masseorganisasjoner hører også til borgerskapet".

"Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for å få kapitalismen til å bestå. De gir krisepakker til kapitalistene som har spekulert seg inn i et uføre, investerer Norges olje og gull på børsen, privatiserer og angriper fagforeningenes posisjon. De bruker partiene som redskap for å holde arbeiderklassen i ro. "

Her gis det vel svar på hvem makta er. Hva som er makta trodde jeg faktisk det var noenlunde enighet om i Rødt. Jeg tror nok ikke dette er så forferdelig vanskelig å skjønne utenfor Rødt heller.

Jeg er enig i at det bør presiseres hva man mener med klasser. Her mener jeg Lenins definisjon av klasser står seg godt den dag i dag som et utgangspunkt for en klasseanalyse:

"Klasser er store grupper mennesker som skiller seg fra hverandre ved den plassen de har i et historisk fastlagt sosialt produksjonssystem. De skiller seg etter:
• forholdet sitt til produksjonsmidla(som oftest fastsett og formulert i lov)
• etter rolla si i den sosiale organiseringa av arbeidet
• og med det etter størrelsen på den delen de får av den sosiale rikdommen og måten de får den på."

Dette gir et nyansert utgangspunkt som ikke bare vektlegger om en mottar lønnslipp, men også størrelsen på lønna og på hvor en er plassert i det sosiale systemet. Så vil det alltid være grensetilfeller mellom både borgerskap og mellomlag og mellom mellomlag og arbeiderklassen. Formålet med en klasseanalyse er ikke etter mitt syn å finplassere hvert enkelt yrke, men å få fram hvem som har objektive intersser i at kapitalismen avskaffes.

Jeg tror heller ikke dette vil være umulig å forklare utafor Rødt.

Det var jeg som skrev forrige innlegg.

Det at du forutsetter at man sitter med avsnitt fra Rødts prinsipprogram i bakhodet (og gjerne en spesifikk tolkning av dem i tillegg) som utgangspunktet for en diskusjon er kanskje et godt eksempel på noe av det jeg forsøker å peke på her. Ikke så mye når du henvender deg til meg, men når "vi" henvender oss til andre, slik som i eksemplet ditt fra Grünerløkka. Da gir ikke begrep som "makta" udefinert noen særlig mening, den blir upresis og svært åpen for tolkninger, og - i mine ører høres den etter hvert litt datert ut - den blir en radikal floskel. Slike må vi kvitte oss med.

Hvor forutsetter jeg det? Og hvilken spesifikk tolkning er det jeg foretar?
Hvis man ikke mener at hovedmotsetningen i det norske samfunnet går mellom borgerskapet og arbeiderklassen hører man ikke hjemme i Rødt.

For folket - mot makta var etter min mening et glimrende RV-slagord. Jeg tror i hvertfall arbeiderklassen skjønner at folk flest ikke har makta. Blant "postmoderne" akademikere er det nok derimot mye forvirring.

Vil forøvrig minne om at Grünerløkka er blant de områdene av landet hvor Rødt har høyest oppslutning så alle blir ikke skremt av det du kaller sekterisk språk.

Dersom vi derimot forfaller til venstreliberalt preik om demokrati uten å spesifisere hva vi mener med det blir ikke noe annet enn et mini-SV.

Og et mini-SV er det ikke noe grunnlag for. men, dette ligger noe utenfor trådens tema, som er Rødts kommunikasjon.

Jeg har utfordra deg om synet på de såkalte rødgrønne i en annen tråd.

PerM: Svaret ditt på mitt spørsmål om hvem som er "makta" var lange sitater fra Rødts prinsipprogram, som du mente måtte være ukontroversielle, og jeg forsår deg da som at du forutsetter dette som "kjent" når vi snakker om "makta" - og det er det kanskje for Rødtfolk. Men "makta" i bestemt form entall brukes også i ekstern kommunikasjon (som du selv har eksemplifisert), og da kan man vanskelig forutsette det. Bruk av "makta" (og andre omgrep) kan fungere mer og mindre bra, men jeg mener som en hovedregel rent språklig at denne type inneforstått bruk i bestemt form av litt ulne størrelser må unngås.

Nå har jeg ingen som helst innsikt i valgkampen og materiellet på Grünerløkka generelt, så jeg skal så langt fra påstå at sekterisk språk har vært noe gjennomgående der (om du husker for noen kommentarer siden var jeg overrasket av at du dro fram det som eksempel på bruk av "ikke-konsensusspråk" da jeg opplevde teksten som stort sett skrevet på godt forståelig norsk (dvs. "konsensusspråk" i min verden)). Dette med "makta" var en liten detalj ment som et eksempel og ikke noe hovedpoeng i så måte. (Så er vi vel helt enige om at det uansett er svært mange ting utenom løpeseddeltekster som bestemmer oppslutning i valg. Vi vil nok finne kommuner og bydeler som her gjort det svært bra som har formuleringer både du og jeg er svært fornøyde - og misfornøyde med.)

Ellers legger jeg merke til at du stadig kommer tilbake til ""postmoderne" akademikere". Jeg er litt usikker på hvem du sikter til. Er det meningen jeg skal føle meg truffet? Som fysiker (en stort "hardere" og mer rotfestet vitenskap finner du neppe) føler jeg ikke at begrepet "postmoderne" treffer verken meg eller mine kolleger spesielt godt. - Likevel nyanserer jeg gjerne (er det noe jeg kanskje har lært meg av vitenskep er det at unyanserte og enkle løsninger og analyser sjelden gir godt grunnlag for uttalelser og handling). "Postmodernisme" brukes også om svært mye forskjellig, og deler av tenkingen som er stemplet som det var del av et nødvendig oppgjør med positivismen i forrige århundre. Som alltid var det noen som dro tenkningen for langt, og en del av de tenkerne Jon Elster ofte har gått i strupen på (og forøvrig også Ellen M Wood) har klart fortjent det. Da snakker vi kanskje poststrukturalisme.

For egen del er jeg tillitsvalgt i NTL, som organiserer alt fra renholdere, driftspersonale, administrativt ansatte og til vitenskapelige som lektorer, amanuenser og professorer. Studentene mine som skal begynne på en 3-årig ingeniørutdanning har også svært ulike bakgrunner. Jeg treffer og snakker med et svært bredt spekter av mennesker i arbeidshverdagen min - bredere enn de fleste vil jeg gjette, men jeg tror faktisk ikke det er noe stort poeng i denne diskusjonen.

Du snakker om "venstreliberalt preik" - nå regner jeg meg selv som ganske så liberal i mange spørsmål (men ikke liberalistisk), stort sett slike som har med verdispørsmål å gjøre (og det gjør også Rødt). Jeg tror ikke vi skal la høyresida få ha monopol på verken det begrepet eller på demokratibegrepet. Det er ikke tilfeldig at Ellen M Wood kalte den sentrale marxistiske boka hun kom med på 90-tallet for "Democracy against Capitalism". Det er ingenting vassent med å påpeke de demokratiske manglene ved kapitalismen - det er tvert imot helt sentralt i enhver meningsfylt marxistisk analyse i 2011, slik jeg ser det.

Først. Sleivsparket mot "postmoderne" akademikere var ikke retta mot deg. Jeg har også høyere akademisk utdanning som samfunnsøkonom. Jeg er også medlem av NTL og har tidligere vært tillitsvalgt der i omlag 10 år. Jeg er enig i at du da vil treffe og snakke med et bredt spekter av folk. Jeg er også "liberal" i verdispørsmål. Men, dette handler ikke om deg og meg.

Det jeg mente å få fram er at det stort sett er fra akademiske sjikt man hører at klassebegrepet ikke er relevant lengre, eller alle er "middelklasse", eller "middelklassen er størst" osv. Rødt bør utfordre slike synspunkt og da kommer man ikke utenom at en må snakke om klasser og definere hva vi mener med klasser.

Jeg fastholder at det å snakke om demokrati uten å definere hva vi mener med det er vassent. Da bidrar vi til å legitimere kapitalismen og sosialdemokratiet. Vårt eksterne materiell må få fram at Norge ikke er et demokrati, men et samfunn der en elite styrer det meste av samfunnsutviklinga. Et mildt borgerlig diktatur ville jeg kanskje ha sagt. Akkurat hvilken ordlyd vi bruker vil variere i ulike situasjoner, men vi bør få fram kritikk av det borgerlige demokratiet. Tidligere har vi vært bedre på å få fram motsetningen mellom demokrati og kapitalisme enn vi er i dag. Som det sto i RVs prinsipprogram anno 1997: " Det er en viktig oppgave for RV å avsløre mytene om det vestlige demokratiet, og å skape et realistisk bilde av hvilke krefter og mottiltak en kan vente seg fra herskerklassen når et flertall i folket ønsker å gå over til sosialismen." (Del av et lengre avsnitt om maktovertakelse).

Språk er politikk og en revolusjonær bevegelse må utforde konsensusspråket som brukes i de dominerende medier, ikke tilpasse seg det.

@Struggleforfreedom,

Du har rett i at jeg bør ta den store diskusjonen, siden jeg skrev at sosialisme ikke kunne fungere. Be my guest:

http://karsteneig.no/?p=115

Jeg har svart, men jeg tror ikke denne "diskusjonen om sosialisme virker eller ikke" vil ha så mye for seg siden du bruker ordet "sosialisme" for å beskrive "statssosialismen". Den er nemlig ikke jeg stor fan av heller. Dessverre har ordet "sosialisme" blitt misbrukt så mye at det er vanskelig å diskutere.

@PerM:

At du omtaler Venstre som "reaksjonært" er et eksempel på rød språkbruk som virker fremmedgjørende overfor de som ikke allerde er troende.

Et par kjappe kommentarer. Jeg har som sagt i en annen tråd hat lite tid til å følge opp debattene har i det siste men jeg vil klargjøre noen punkter.

1. "reaksjonær" er et svært generelt begrep som ofte brukes på samme måte som "gammeldags" for å markere at man mener at en politikk er lite framtidsrettet. Det gir liten mening uten persisering og begrunnelse. "nyliberal" er et mye mer presist begrep som bruke i samfunnsvitenskap til å beskrive både en bestemt ideologi (den som sprang ut fra Chicago-skolen under Milton Friedman, men også den østerikske tradisjonen fra Hayek), og en bestemt økonomisk realpolitikk (med Pinochet, Thatcher og Reagan som viktige frontfigurer). Det er liten tvil om at denne politikken sterkt har påvirket deler av Arbeiderpartiet fra 80-tallet og utover jf. den lange listen med liberaliseringer og markedsrettinger som ble foretatt av Ap eller med Aps støtte i denne perioden.

2. Om regjeringsspørsmålet. Jeg synes det er svært merkelig hvordan detaljer rundt forholdet til den rødgrønne regjeringen er blitt opphøyet til en slags ideologisk merkestein for enkelte på venstresiden. Jeg mener spørsmålet er ekstremt enkelt. Vi i Rødt vil ha en annen politikk enn både den de rødgrønne fører, og enn den opposisjonen på Stortinget fører. Det er både soleklart og åpenbart.

Når det er sagt, må vi selvsagt til enhver tid når vi må gjøre valg (og det må vi i parlamentariske organer - man kan f.eks. ikke stemme "avholdende" i et kommunestyre) gjøre det valget vi mener er minst ille for innbyggerne, og det som er mest i tråd med Rødts politikk. Stort sett vil en koallisjon av SV, Sp, Ap ligge Rødt nærmere enn en koallisjon dominert av H/Frp. I Stortinget er det enda enklere. Man stemmer ikke for en regjering, men man kan selvsagt fremme mistillitsforslag. For Rødt vil det jo være idiotisk å fremme mistillitsforslag til en rødgrønn regjering. Selv om man (som meg) mener regjeringa verken er spesielt rød eller grønn, er H/Frp enda verre og det er ikke spesielt revolusjonært å bringe dem til makta. Så hva er problemet? Det er ikke nope problem. Problemet er konstruert, og løsninga sier seg selv.