Konspirasjon og ideologi

I likhet med undertegnede har også Øyvind Strømmen fra De Grønne skrevet en liten sak om konspirasjonsteoriene rundt 11/9 både på bloggen sin, og i en kortversjon i en større norsk avis.

Strømmen tar opp veldig mange viktige momenter, og jeg nøler ikke med å anbefale innlegget hans til de som har lyst til å få gjendrevet en del av den konspirative tenkningen. Han stiller også viktige spørsmål rundt prioriteringene til NRK og Klassekampen i anledning 10-års”jubileet”, som hver på sin måte slapp til - la oss være beskjedne og snille og si “sterkt alternative” teorier rundt det som skjedde i NY 11/9 2001. Det er flott. Jeg har likevel en liten høne å plukke med Strømmen - for med en gang han skal uttale seg om venstresida, så faller han dessverre pladask for noen av de samme tankefeilene som mange konspirasjonsteoretikere gjør.

Strømmen har åpenbart et personlig problem med venstresida - ikke like hatefullt og angstbitersk som f.eks. Bernt Hagtvedt kanskje, men likevel. Dette dukker opp i stort og smått, og gjør at ellers gode innlegg blir besmittet av en litt ekkel bismak. Strømmen gjør nemlig igjen og igjen den klassiske tankefeilen det er å ut fra anekdoter og personlige erfaringer felle generelle dommer.

I anledning 11. september 2001 skriver han om hvordan noen i de venstresidemiljøene han den gang vanket i reagerte med skadefryd. Hvorpå han skriver at “Vedkommende fikk riktignok kjeft av andre, men det gikk inn på meg”, og lenker opp til en lengre tekst av en annen skribent som har hatt lignende opplevelser. Dette førte til at Strømmen “søkte innover mot et venstreorientert sentrum”. Han skriver også om hvordan han følte seg skitten etter 11/9 fordi han like før 11/9 hadde laget en forside til studentavisen i Stavanger som var sterkt kritisk til USAs utenrikspolitikk. Dette er en emosjonell reaksjon som ikke er vanskelig å forstå, men USAs egne overgrep blir selvsagt verken verre eller bedre av at amerikanske statsborgere blir ofre for terror. Dersom slike ting er en viktig del av en politisk endringsprosess må den beskrives som irrasjonell og følelsesmessig basert.

Det “sentrum” Strømmen beveget seg mot må åpenbart være De Grønne. Mye kan skrives om De Grønnes politiske posisjoner - hvordan de forsøker å være et radikalt venstreorientert miljøparti som ser sammenhengen mellom kapitalismen og rovdrift på mennesker og natur (gjennom halvkvedede viser om økologisk økonomi) på den ene siden, og å være privatiseringsvillige liberalister på den andre (Sikkert for å kunne stjele velgere fra både SV og V samtidig). I tillegg håper jeg miljøpolitikken deres er mer vitenskapsbasert enn helsepolitikken, med de ekstremt useriøse utspillene de har hatt om alternativmedisin, elektromagnetisk stråling etc. - litt mer om det etter hvert.

Tidligere har Strømmen skrevet om erfaringer fra RU på 90-tallet som tydeligvis har satt sine spor. En ting er at det nå er like lenge siden 90-tallet, som det var siden 70-tallet på 90-tallet, og at dette slik sett rent tidsmessig er lite egnet til å vurdere politiske strømninger på venstresiden i dag. Verre er det å la sine politiske holdninger bestemmes av anekdoter og personlige opplevelser med mer eller mindre tilfeldige representanter for disse strømningene. Mennesker med manglende dømmekraft i ulike situasjoner finner man selvsagt i alle parti, uten at det endrer noe på realiteten bak partienes ulike ideologier.

Det prinsipielle hovedskillet mellom høyre- og venstresiden i politikken har i moderne tid alltid vært økonomi. De innebygde mekanismene med kapitalakkumulasjon som skaper et press mot økte forskjeller og sosiale problemer, og samtidig en økonomi med et evig press mot vekst som ikke er kompatibelt med å ta vare på planeten vår, er like reelle om man skulle treffe på en eller hundre venstresideaktivister med noe man oppfatter som et unyansert syn i utenrikspolitikken.

Gjennomgående virker det som om Strømmen har et behov for å markere avstand til venstresida, selv når artiklene han skriver handler om noe helt annet. I denne artikkelen bruker han som sagt et enkelteksempel for å stemple en hel politisk retning - på tross av at personen som jublet ble irettesatt fra andre i det samme miljøet. Senere er han nøye med å påpeke at Trond Andresen, som altså nylig skrev et noe konspirativt innlegg i Klassekampen, er “eks-RV-er”, selv om årsaken til at Andresen meldte seg ut, nettopp var den motbøren han møtte i partiet på utspill av lignende type som det Strømmen nå drar fram. (Og dersom Strømmen følger såpass med i denne type debatter som han framstiller det som, bør han være klar over dette.) Dermed blir altså til og med noe som er en god indikasjon på at organisasjonene på venstresida motarbeider denne type tenking, gjort om til en subtil anklage om at de står bak den.

Strømmen frykter at venstresideaktivister fort kan ende opp som konspirasjonsteoretikere, og bruker seg selv som eksempel. “Kunne jeg ha endt opp som konspirasjonsteoretiker i etterkant av 11. september 2001? Jeg frykter for at svaret er ja.” Det er mulig svaret var ja, men jeg tror ikke årsaken er den Strømmen antyder - at han den gang var lenger ut på venstresida. Jeg tror heller det er Strømmens hang til anekdotisk tenkning og følelsesmessig basert generalisering på bakgrunn av personlige erfaringer som utgjør faren her. De samme tankefeilene som nå gjør at han feller irrasjonelle dommer over venstresida.

Dersom folk skal vaksineres mot konspirasjonsteorier er ikke det politiske ståstedet plassen å starte. Strømmens eget parti er som sagt et godt eksempel på det, sterkt preget som det er av folk med hang til å tro på homeopati og å være livredd for elektromagnetisk stråling. (For den som har den minste kjennskap til forskningen på disse to områdene framstår MDGs holdning svært paranoid, og i tilfellet alternativmedisin - livsfarlig.) Og som både undertegnede og Strømmen tidligere har påpekt bl.a. i forbindelse med ulike islamofobe strømninger, finnes det flust av konspirativt anlagte på høyresida også.

Skal man rydde opp i dette, må man skolere folk i rasjonell tenking, og advare mot kjente tankefeller heller enn å kritisere folks politiske ståsted - det er å spille på feil bane. Jeg vil heller anbefale Strømmen (og alle andre - vi har alle en hang til irrasjonalitet) å sette seg ned med Michael Shermers How Thinking Goes Wrong. (Shermer er vel forøvrig relativt høyreorientert, men han kom seg i det minste ut av den spinnville Randianer-sekta han var innom som ung.) Lista er selvsagt ikke uttømmende, den er i utgangspunktet rettet inn mot vitenskap og man kan diskutere inndelingen, men den er uansett en god generell innføring i vanlige tankemessige feilskjær. For Strømmens del tenker jeg her særlig på punkt 4, 9, 18, kanskje litt av 20 og 22, og (som vi nok alle har tendenser til) deler av 24.

Selv er jeg klar over at denne kritikken kan oppfattes som skarp, men håper jeg har unngått å falle for nr 17 (ad hominem). Jeg vil presisere at jeg har stor sans for Strømmen, og det aller meste av det han skriver, men jeg mener altså at han - bevisst eller ubevisst - har en bias mot venstresida som ikke er rasjonelt begrunnet, og som resulterer i merkelige utfall i den retningen også i mange saker som handler om helt andre ting.

Når Strømmen kritiserer Klassekampen for å slippe til Andresen, tror jeg han glemmer et viktig poeng - som ikke har noe med avisas politiske ståsted å gjøre. På tross av Braanen-sitatet som Strømmen har funnet, har avisa, i likhet med en del andre i bransjen store tanker om sin egen samfunnsrolle, som også påvirker hvordan de opererer redaksjonelt. Braanen har flere ganger gjort et poeng av å slippe til litt odde ståsteder i avisa (også fra helt ytterste høyre), og er blitt kritisert for det (stort sett fra venstresida). Jeg har (i likhet med Strømmen antar jeg) alltid ment at ytringsfrihet ikke er trykkeplikt, og at aviser er i sin fulle rett til å velge hvilke innlegg de vil ta inn og hvilke de vil forkaste. Sagt så rett ut vil nok de fleste redaktører også være enige, men det er nok enkelte som i en ide om sin samfunnsrolle tror de må eller bør slippe til ting som burde blitt forbigått i stillhet. Det er kanskje en slags misforstått form for ytringsfrihetsfundamentalisme? Dette kan man se i mange mediekanaler, og det har ingenting med politisk ståsted på høyre/venstreaksen å gjøre.

Ytringsfriheten blir selvsagt ikke rammet av at konspirasjoner ikke kommer på trykk i avisa all den tid man i dagens verden har en uendelighet av andre kanaler å ytre seg på. Alle må få ytre seg, men ingen kan kreve å komme på trykk i en avis, ingen kan kreve å faktisk bli lyttet til, og ingen kan kreve å ikke møte kraftig offentlig motbør når man ytrer seg (det handler om andres ytringsfrihet). Det lett ironiske i denne saken, er jo at Strømmens kronikk i Dagbladet, hvor Andresen nevnes i forbifarten, nå har gjort at Andresen har fått lagt ut om teorien sin i to innlegg der i tillegg. Jeg tror det hadde vært bedre om Strømmen hadde tatt den biten separat og i et lengre innlegg i Klassekampen hvor Andresens innlegg stod.

Dette blogginnlegget har falt nevnte Andresen tungt for hjertet, og han har publisert en "utfordring" på Facebook. (Hvorfor han heller bruker det enn kommentarfeltet vet ikke jeg). For ordens skyld legger jeg ved en lenke til denne kommentaren under, hvorpå leg limer inn mitt tilsvar:

https://www.facebook.com/notes/trond-andresen/en-utfordring-til-debatt-m...

Mitt svar:

---Først noen formelle punkter:---

- Det jeg skriver om på bloggen min skriver jeg i utgangspunktet ikke på vegne av noen andre enn meg selv. (Unntaket er når jeg publiserer innlegg som også er skrevet andre steder på vegne av parti, fagforening eller andre organisasjoner.) Å forsøke å avkreve Rødt Trondheim noen svar på bakgrunn av hva jeg har skrevet på min private blogg på eget domene blir like feil som å avkreve det av NTL eller Attac (hvor jeg også har tillitsverv). Jeg behandler selvsagt ikke blogginnleggene mine i noe styre før jeg publiserer dem, så henvend deg til meg, og ikke til andre dersom du er misfornøyd med noe jeg skriver.

- Blogginnlegget Andresen lenker til øverst tilhører en helt annen sak hvor jeg gikk ut i Klassekampen og kritiserte et annet utspill Andresen kom med. Det blogginnlegget han sikter til og siterer her er et helt annet som er en del av en lengre polemikk med Øyvind Strømmen, hvor jeg forsøker å nyansere en del ensidige utspill jeg opplever Strømmen kommer med ift. venstresida, og disse bør leses i sammenheng:

Strømmen: http://www.dagbladet.no/2011/08/09/kultur/debatt/kronikk/hege_storhaug/h...
Kjelsberg: http://venstresida.net/?q=node/2589
Strømmen: http://oyvindstrommen.be/2011/09/11/den-enkle-utveien-tro-pa-en-konspira...
Kjelsberg: http://venstresida.net/?q=node/2627
Strømmen: http://oyvindstrommen.be/2011/10/08/det-norske-j%C3%B8dehatet-ii/

Disse med tilhørende kommentarfelter burde gi en mer forståelig ramme rundt de sitatene Andresen plukker ut i innlegget sitt. Andresens involvering er altså et lite sidespor i en mye bredere debatt, og det var Strømmen som dro ham inn i debatten, men det er ikke så viktig. Jeg står uansett inne for det jeg har skrevet.

---Så litt generelt før jeg går inn på detaljene:---

Jeg har tidligere hatt stor sans for en del av de utspillene Trond Andresen kommer med, men innimellom - som i denne saken - mener jeg han har tenkt seg inn i et hjørne. Teorier om at Israel har en rolle i 9/11-angrepene er ikke spesielt mer troverdige enn de om at Bush-administrasjonen stod bak. Det betyr ikke at alle konspirasjonsteorier er like ille. Det er selvsagt stor forskjell på de vanvittige teoriene om en “planlagt sprengning”, og de mindre ekstreme om at noen visste om Al Quaeda-planene men “lot det skje”. Jeg fester likevel ikke lit til noen av dem, og den teorien Andresen promoteret her motgår Strømmen relativt effektivt i siste halvdel av det “midterste” innlegget i listen over. Jeg mener at slike teorier er kontraproduktive, de svekker venstresida, og ikke minst - i likhet med det utspillet jeg kritiserte i Andresens øverste lenke - de svekker de som kjemper for palestinernes sak.

Jeg tror ikke at Andresen er en antisemitt, men gjennom en del av sine utspill gjør han seg til en svært nyttig idiot for de som ønsker å klistre antisemittismestempelet til alle motstandere av staten Israels politikk. Jeg har inntrykket av at Andresen i flere saker som omhandler Israel har flisespikket seg en kjepphest som han nå driver og rir inn i solnedgangen med skylapper på. (Denne noe ukritiske holdningen dukker også opp i enkelte andre sammenhenger som f.eks. i anbefalingen av Rossis kaldfusjonsforskning. Det er jo ikke umulig at det kan vise seg å være noe i det, men all den tid Rossi ikke vil offentliggjøre teknologien og metoden slik at den kan etterprøves av andre forskere virker det svært naivt å ta ham på ordet.)

Jeg mener altså dette utspillet fra Andresen som vi diskuterer her er både pinlig og skadelig, og jeg ønsker at slike teorier skal få minst mulig oppmerksomhet og utbredelse. Da sier det nok seg selv at jeg ikke ønsker å legitimere saken ytterligere ved å stille opp i noen offentlig debatt om den. Dersom noen er uenige eller ønsker å ytre seg om noe jeg har skrevet på bloggen min (og som dermed sikkert er lest av flere titalls mennesker!), er bloggen min det rette stedet å føre debatten på. Den er utstyrt med et framifrå kommentarfelt til slike ting.

---Så til det mer konkrete - Andresens spørsmål:---

Andresen: Han skjærer alle "konspirasjonsteorier " over en kam, og slutter seg 100% til Strømmens posisjon på dette feltet.

Kjelsberg: Nei, det gjør jeg ikke - som jeg skriver over er det stor forskjell på konspirasjonsteorier, selv om jeg ikke valgte å vie akkurat den bloggposten til å skrive masse om det. (Det at jeg ikke skriver noe betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke mener det. Skulle jeg presisert og tatt alle mulig forbehold i alle mulig bloggposter jeg skriver, hadde jeg holdt på med den første ennå.)

Andresen: Dette er misvisende av Kjelsberg . Mitt utmeldingsgrunnlag var langt mer enn det, se http://lists.copyleft.no/pipermail/kkf/2009-February/001268.html .

Kjelsberg: Hva som var den egentlige årsaken til at Trond Andresen meldte seg ut av Rødt, er det selvsagt bare han selv som eventuelt kan vite sikkert (avhengig av selvinnsikt selvsagt). Jeg nøyer meg med å påpeke at utmeldingen kom nettopp etter stormen rundt dette (svært ukloke) utspillet og når motbøren på disse punktene brukes inn i argumentene rundt manglende “nysgjerrighet på ny kunnskap”, framstår det hele forkvaklet for meg. Det Andresen kom trekkende med i 2009 var verken nytt eller kunnskap. Det var gammel kunnskapsløshet, og debatten rundt utmeldingen ga i hvert fall meg inntrykket av at denne debatten var hovedårsaken til at utmeldingen kom. (Hadde Andresen trukket fram helt andre ting som eksempler på manglende nysgjerrighet, kunne jeg helt sikkert vært enig med ham.)

Andresen: Det var nytt for meg at Rødt har noe slags program om å bekjempe undersøkelser og publisering av materiale som indikerer at for eksempel Israel eller USA står bak komplotter og "falsk-flagg"-operasjoner. Har Rødt dette som en del av sine oppgaver? Avviser partiet at komplotter og falsk-flagg-operasjoner forekommer i virkelighetens verden?

Kjelsberg: Her vrir Andresen selvsagt på utsagnet mitt. Det finnes reelle konspirasjoner (les f.eks. på http://www.gwu.edu/~nsarchiv/ ), men det finnes også stor hang til manglende selvkritikk og irrasjonelle konspirasjonsteorier som 9/11-typen. Det er åpenbart denne siste typen jeg snakker om, og ja - jeg har heldigvis inntrykk av at Rødt er godt forankret i den saklige og rasjonelle tenkningen. En av de vanligste menneskelige tenkefeilene er at vi har svært lett for å tro på det vi har lyst til å tro på. Derfor må vi være ekstra selvkritiske i slike spørsmål (men selvsagt ikke så selvkritiske at vi blir ukritiske til de alternative forklaringsmodellene heller).

Andresen: Kjelsberg mener altså at mine innlegg om dette burde vært nektet inntatt i Klassekampen.

Kjelsberg: Jeg er heldigvis ikke debattredaktør i Klassekampen, så jeg slipper å ta stilling til hva som skal inn der og ikke. (Dersom jeg hadde vært det, hadde det nok skulle vært tynt i leserbrevbunken for at jeg hadde sluppet til det innlegget av Andresen, siden jeg som sagt ikke finner det spesielt verdifullt i en saklig og rasjonell debatt.)

Det var likevel ikke poenget i avsnittet Andresen siterer. Det jeg forsøker å motgå der er Strømmens påstand om at Klasseksmpen tar inn innlegget fordi de er enige eller i det minste har litt sans for Andresens teorier. Jeg legger fram en forklaring på at det kom på trykk som jeg finner atskillig mer sannsynlig og som er i tråd med den redaksjonelle linjen jeg har opplevd fra KK de siste årene.

Andresen: Kjelsberg mener at det var skadelig at jeg også fikk noe på trykk i Dagbladet, og bebreider Strømmen at han ga meg en mulighet til å komme på trykk der. Han gir Strømmen et råd om hvordan dette kunne vært unngått.

Kjelsberg: Som sagt: Jeg mener en del av Andresens utspill (deriblant dette) svekker den radikale venstresida (i den grad han blir assosiert med denne), og svekker kampen mot den israelske statens overgrep. Jeg mener det Andresen gjør er å gi lissepasninger til israels støttespillere gjennom å opptre som en nyttig idiot i offentligheten (ikke alltid - men dessverre alt for ofte). Ut fra en rent konsekvensetisk tenkning, skulle jeg dermed ønske at innleggene ikke hadde stått på trykk, og det er jeg helt åpen om. Det betyr selvsagt ikke at jeg ønsker å angripe Andresens ytringsfrihet på noe vis. Det at man har frihet til å ytre seg er noe annet enn at aviser har plikt til å trykke den en skriver, og det er jeg rimelig klar på også i sitatet.

Det var en kjapp gjennomgang fra min side. Noen pubdebatt i Trondheim om Israels rolle 11. september er som sagt fullstendig uaktuelt fra min side. Dersom Andresen eller andre ønsker å debattere denne bloggposten min mer, er som sagt kommentarfeltet under her den rette plassen: http://venstresida.net/?q=node/2627

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering