Look to Denmark


Forfatteren av innlegget oppfordrer til tenkning rundt politikk og strategier.

Valgresultatet innebar for Rødts del en svak tilbakegang nasjonalt. Med store ambisjoner om å fortsette veksten fra forrige valg, er resultatet skuffende, og selv om det ikke er noen grunn til katastrofestemning, er det heller ingen grunn til å slå seg til ro med et slikt resultat.

Det er derfor gledelig at debatten om Rødt har begynt - blant annet i Klassekampen hvor Øyvind Andresen har pekt på partiets marxistiske røtter og etterlyst mer systemkritikk og Eirik Tveiten har vurdert samarbeidet i Moss 14/9, og Jon Michelet har 16/9 pekt på at Rødts resultat mange steder er svært sterkt, og at Rødt i svært mange kommuner nå er større enn SV. På den andre siden har enkelte luftet problemstillingen rundt hvorvidt det i det hele tatt er mulig å få mer enn 2% støtte for Rødts politikk. Alle disse er spørsmål som bør kommenteres.

Hva angår systemkritikk er det selve Rødts eksistensberettigelse. Det å peke på sammenhengene mellom det økonomiske systemet vi lever under og mange av de problemene vi ser (økende forskjeller, miljø- og klimaproblematikk) må være helt sentralt for Rødt i de tilfellene vi får anledning til å gå i dybden på vår politikk. Dersom det er de marxistiske termene Andresen etterlyser, tror jeg derimot at han er på villspor. Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga. En viktig oppgave for Rødt i tida som kommer må være å formulere kritikken av kapitalismen, og å peke mot løsninger, i en språkdrakt og virkelighet som folk kjenner seg igjen i.

Spørsmålet om allianser er viktig. På den ene siden hjelper det lite å være med i partiet som mener alle de riktige tingene all den tid det ikke evner å få gjort noe med noen av dem. Vi vil aldri få økt tillit hos folk dersom de ikke ser at vi faktisk kan klare å få gjennomført ting i dagens samfunn. Skal vi lykkes med det, må vi være villige til å samarbeide - også med andre partier. På den andre siden er historien full av venstresidepartier som har knekt ryggen i slike samarbeid (det franske kommunistpartiet er et eksempel som gikk fra å være et 20%-parti, til et under 5%-parti gjennom et par samarbeid med sosialistene, SV et enda mer nærliggende eksempel i rom og tid). I et slikt samarbeid er det viktig å gjøre som man gjør før en budrunde: Avklare på forhånd hvor langt man er villig til å strekke seg før man bryter og holde seg til det. Ikke minst er det også viktig å være ærlig. Ingenting er pinligere enn radikale sosialister som forsvarer dårlige kompromisser som om det skulle være den mest perfekte politiske løsning på et problem. Vi skal inngå kompromisser, men vi bør være kompromissløst ærlige - både overfor oss selv, og de som har gitt oss et mandat.

Michelet peker på mange Røde fyrtårn landet rundt, og han har rett i at det mange steder er mye vi i Rødt kan lære av det de åpenbart har gjort rett i Risør, i Odda, i Nordland, i Tromsø osv. - særlig i lokalpolitikken. Vi skal likevel ikke slå under en stol at årsaken til at vi i mange kommuner nå er større enn SV, ikke er at vi har gjort et spesielt bra valg, men at SV har gjort et spesielt dårlig et. Jeg vil ha et Rødt med større ambisjoner enn å være størst blant de små.

Når noen påstår at det ikke er mulig å få mer enn 2% oppslutning for Rødts politikk er dette først og fremst et ikke-svar. Dersom du mener at en virkelighetsforståelse er riktig (I Rødts tilfelle for eksempel at kapitalismens akkumulasjon av kapital og veksttvang både fører til unødig menneskelig lidelse og er i fullstendig strid med en bærekraftig miljøpolitikk), blir det ikke et svar at “de fleste ikke deler denne forståelsen” - dette forskyver bare spørsmålet til “hvorfor gjør ikke folk det?”. Jeg for min del tror de fleste velgere tenker lite over slike problemstillinger i det hele tatt - og nettopp det er helt åpenbart et problem. Så er det jo opportunt å se på Rødts søsterparti, Enhedslisten, i Danmark - et parti som deler Rødts politikk, opererer i et land med lignende kultur og tradisjoner, og som fikk 6,7 % og 12 mandater i Folketingsvalget. At det finnes muligheter for Rødt er åpenbart, men vi må bli flinkere til å gripe dem. Min konklusjon i akkurat dette spørsmålet, må dermed bli: Look to Denmark.

Det er åpenbare forskjeller mellom Danmark og Norge (bl.a. sperregrensen) som gjør at situasjonen til partiene ikke er helt like, men det er nok likheter til at Rødt bør gå i seg selv. Mange forklarer Enhedslistens framgang med den store personlige populariteten til Johanne Schmidt-Nielsen, men det blir for enkelt. Rødt har også mange ekstremt populære frontfigurer landet rundt. I kommune etter kommune topper Rødt-representanter slengerlistene. I motsetning til i Danmark klarer vi likevel ikke å omsette denne i stemmer til partiet. Kanskje er det fremdeles slik at våre politiske motstandere lykkes i å skremme velgere med 30-40 år gamle stalinistiske skremmebilder. Kanskje har Enhetslisten i større grad lyktes med å framstå som et nytt parti enn Rødt har. Alt for mange (inkludert rødtfolk) refererer til Rødt som bare en direkte forlengelse av gamle RV, på tross av intensjonene ved partistiftelsen - og virkeligheten i partiet.

Vi må fortsette å bygge partiet, men skal vi gjøre det, må vi ha folk. Nå ut til folk kan man gjøre på mange måter, men på tross av optimistiske ideer om ny teknologi og sosiale media, og gamle paroler om å gå ut på gata, er realiteten fremdeles slik at dersom vi skal nå ut til mange mennesker, er det massemedia som er nøkkelen. Rødt har mindre tilgang på disse enn større partier, og er desto mer avhengig av å gjøre det meste ut av den tilgangen vi får. Bare slik kan vi øke gjennomslaget vårt også på dette området. Her kan vi nok også lære mye av danskene.

Det er positivt at Rødt-leder Turid Thomassen i Klassekampen 17/9 varsler debatt og en aktiv og bevisst strategiprosess fram mot neste landsmøte. Debatter rundt hva vi gjør riktig, og hva vi gjør feil trenger vi, ikke minst fordi verden trenger partier som stiller grunnleggende spørsmål rundt de delene av samfunnssystemet vårt som undergraver hele vår verdens framtid, og kommunisere dette til folk på en forståelig måte. Rødt har så langt lykkes med dette i svært begrenset grad, men det virker ikke som det er noen andre partier som er villige til å prøve engang, så da er oppgaven gitt.

En lett omskrevet versjon av denne bloggposten, stod på trykk i Klassekampen 23/9 2011.

Tenke stort og bygge også partiet
Liker budskapet i denne - vi må tørre å tenke stort. Også helt enig poenget om behovet for å stille de grunnleggende spørsmålene. I spørsmålet om allianser, er det lett å henge seg opp i parlamentariske quick fix-er. Du sier ikke noe om de nødvendige og viktige alliansene med sosiale bevegelser av ulik art. Men det er vel alfa omega for å få gjennomslag og økt gehør for politikken vår.

Jeg tror det blir helt feil av Rødt å tone ned vår revolusjonære politikk for å gjøre oss mer spiselige for SVere. Et nytt SV står som meg som det verste som kan skje med Rødt. Et mini-SV er det ikke rom for.

Det vises til at Enhedslisten som eksempel på "fornyelse" og "moderne språk". Etter mitt syn litt svulstige og ulne begreper som jeg ikke liker noe særlig. Jeg gikk gjennom Enhedslistens prinsipprogram. Et omfattende program som bruker marxistiske termer og ikke "moderne språk" hva nå enn det betyr. Nedenfor gjengis avsnittet om revolusjon:

Revolutionens nødvendighed
Enhedslisten har ikke illusioner om, at socialismen bliver virkeliggjort som summen af et antal reformer, gennemført over en længere årrække.

Centrale reformkrav, som f.eks. en definitiv afskaffelse af arbejdsløsheden, kan netop kun gennemføres ved at bryde med det kapitalistiske systems rammer. Og det er en dyrekøbt historisk erfaring, at den samfundsklasse, der sidder på kapitalmagten, ikke godvilligt tillader sådanne brud. Heller ikke selv om et befolkningsflertal står bag ønsket om en samfundsforandring. Den herskende klasse vil bruge alle midler, fra økonomisk sabotage til voldelig undertrykkelse, for at forhindre en sådan udvikling.

Derfor er det nødvendigt at gennemføre en revolution - i betydningen et gennemgribende systemskifte, hvor en mobiliseret og velorganiseret arbejderklasse og dens allierede fratager den herskende klasse de enorme magtmidler, den reelt bestyrer i dag.

Konkret drejer det sig selvfølgelig om overtagelse af de økonomiske nervecentre (arbejderovertagelse af de større virksomheder, demokratisk kontrolleret samfundseje af bank- og kreditvæsen), men også om at erstatte centrale dele af statsapparatet med nye folkemagtsorganer. Frem for alt opløsning af politiet og militæret, der gang på gang har vist sig som kapitalmagtens sidste, alt for effektive, allierede. Et socialistisk samfund kan ikke bare »overtage« den nuværende stat, som fundamentalt set er indrettet til at organisere og forsvare netop et kapitalistisk samfund. Det gælder den danske stat, og endnu mere altomfattende den EU- stat, der er under opbygning.

Det er nødvendigt at forberede en sådan revolution. I takt med at der vindes folkelig opbakning til revolutionære brud med kapitalismen, må der opbygges demokratiske folkemagtsorganer, som har den organiserede styrke til at vinde den konfrontation med kapitalmagten, som på et eller andet tidspunkt vil bryde ud. Lige så stærkt som Enhedslisten afviser terrorisme og elitære kup, lige så stærkt afviser vi at bøje nakken og vende den anden kind til i en situation, hvor borgerskabet griber til udemokratisk magtanvendelse.

Avsnittet viser at Enhedslisten ikke har noen illusjoner om det borgerlige demokratiet og at de også tør å skrive dette. Likevel har ikke danskene blitt vettskremte.

Enhedslistens praksis vet jeg lite om. Men, det ser ikke ut som de kobler seg for tett til den sosialdemokratiske blokka.

Danmark har dessuten en sperregrense på 2 prosent, noe som gjør det lettere å bygge opp partiet til et riksdekkende alternativ. Jeg tror kanskje dette er en viktigere forklaring på at de lykkes sammenligna med Rødt, enn at folk i Norge er redde for revolusjonære. Det har i allefall ikke vært mye revolusjonær retorikk fra Rødt i årets valgkamp.

PerM: Argumenterer du mot det jeg skriver nå, eller mot det du tror jeg skriver? Jeg spør fordi det virker mer som det siste. Sperregrensen peker jeg også på i artikkelen (men verken RV eller Rødt har fått over 2% i stortingsvalg så langt, så jeg tror ikke vi skal overdrive betydningen av den heller).

I forhold til retorikk og kommunikasjon er det nok ikke først og framst prinsipprogrammet jeg tenker på, selv om jeg synes det er en del gode formuleringer i sitatet ditt - som du ser peker jeg på massemedia som svært viktig, go jeg tror det er der de har gjort en god jobb. Jeg vil likevel framholde at marxistiske termer for de aller fleste vil fungere fremmedgjørende - å forklare de samme tingene like presist uten er mye vanskeligere, men jeg mener det er en jobb vi må gjøre.

Ellers har Ø vært flinke til å komme med konkrete løsninger og planer (som påpekt i kommentarfeltet i forrige valgpost) (noe vi i Rødt kanskje også har i det siste jf. Fornybar Framtid). En utfordring er å peke på noe som er så jordnært og konkret at folk kjenner seg igjen i det, og som samtidig peker framover. Dersom vi klarer å konkretisere og knytte ideen om et annet samfunn til den virkeligheten folk lever i slik at de kjenner seg igjen i den - da tror jeg vi er på rett spor, men vi er ikke der enda.

På meg virker det som du leser meg dithen at Rødt skal bli mindre radikale. Det vil jeg ikke. Jeg vil derimot at Rødt skal slutte å være et 1-2%-parti, og jeg tror bl.a. at det å slenge rundt seg med marxistiske termer som 90% av befolkningen enten ikke har et forhold til, eller legger noe helt annet i enn det vi gjør er ekstremt kontraproduktivt. Nå gjør vi nok det mindre enn før, men vi mangler fremdeles å bygge opp en alternativ retorikk. Hele poenget med Rødt er jo nettopp å peke mot et annet (og bedre) samfunn som er preget av andre og mer demokratiske økonomiske systemer, og ikke bare flikke på det vi har.

Ronny: Jeg er enig i at politiske partiers prinsipprogrammer ikke folkelesning verken i Norge eller Danmark. Poenget ved å dra fram sitatene fra Enhedslistens pp var å vise at de ikke har gått bort fra marxistiske termer. Jeg er uenig med deg i at vi bør gå bort fra marxistisk terminologi. Her er jeg nok mer på linje med Øyvind Andresen.

Det er bra at du ikke ønsker at Rødt skal bli mindre radikalt. Et formalisert samarbeid med sosialdemokratene vil imidlertid etter mitt syn føre til at Rødt blir avradikalisert. Av partibyggingshensyn bør Rødt derfor angripe sosialdemokratiet fra venstre, noe som i for liten grad har blitt gjort de siste åra. Ikke med karakteristikker, men med en faktiske eksempler på sosialdemokratenes svik (pensjonsreform, tjenestedirektiv mm.) Jeg har ikke dermed sagt at Rødt automatisk vil få høy valgoppslutning av den grunn, men det får vi heller ikke med å ha som eneste ambisjon å trekke Arbeiderpartiet til venstre, uten at jeg har sagt at du mener dette.

Vel, det ser ut til at det er delte meiningar i Enhedslisten om revolusjonær retorikk:

http://www.bt.dk/politik/johanne-dropper-revolutionen
http://ekstrabladet.dk/nyheder/politik/danskpolitik/article1613279.ece

Kor stor tyding slike prinsippspørsmål har er ikkje godt å seie. Eg brukar seie at SV har det beste prinsipprogrammet, medan RV/Raudt har det beste arbeidsprogrammet. Det er klart at det tel med i partival, men det er knapt det viktigaste.

Det verkar som om det generelt er lettare å etablere nye parti i Danmark. Dansk Folkeparti og Ny Alliance, seinare Liberal Alliance, er andre døme på dette. På den andre sida har parti som Centrumsdemokraterne, Kristelig Folkeparti og Fremskridtspartiet forsvunne ut av Folketinge dei site ti åra. Det er òg mykje vanlegare at etablerte politikarar skifter parti eller blir "løsgængere". Den låge sperregrensa i Danmark må vere ei årsak til at det har gått lettare å byggje opp nye parti der. RV og Raudt har hatt fylkestingsval over 2%, og det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at det kan vere nokre promille av veljarane som ikkje røyster på partiet i Stortingsval av di dei er sjanselause på mandat i dei aller fleste fylka.

Elles er vel Enhedlisten er ein slags valallianse, med fleire "parti i partiet", i tillegg til mange direktemedlemmer, og minner såleis kanskje meir om Raud Valallianse enn Raudt i struktur? Endringa frå RV til Raudt har iallfall ikkje gjeve partiet noko spesiell framgang i vala.

Først må jeg si at jeg synes artikkelen din var meget god, Ronny.

Jeg tror vi må forsøke å se flere dimensjoner her. Rødt er ett parti som kan være et nyttig verktøy i kampen for frihet. Det er viktig at Rødt arbeider aktivt for å bli større enn det er i dag, men den radikale venstresida er mer enn bare Rødt (jf feks Motmakt). Det viktige, slik jeg ser det, er at vi som ønsker å avskaffe kapitalismen blir flinkere å samarbeide. Frihetlige Antiautoritære og antikapitalistiske organisasjoner og partier må SAMARBEIDE for å OPPLYSE folk om hva det er som foregår. Vi får lite tilgang til massemedia, men da må vi, samtidig som vi kjemper for plass i massemedia finne andre løsninger (blogger,video, avisinnlegg, demonstrasjoner, pamfletter, bøker etcetc)
Partiet er en av mange venstreradikale grupperienger og vi må jobbe aktivt SAMMEN mot målet: nemlig å avskaffe kapitalismens tyranni - å få overført kontrollen over samfunnets institusjoner fra ikke-demokratisk valgte privatpersoner til et samfunn bygget på et sterkt lokaldemokrati med demokratisk styrte arbeidsplasser.

Hva gjelder marxisme er det jo ikke å komme bort fra at Marx`grundige analyse av kapitalismen (jf Kapitalen) fortsatt er viktig. Temaer som klasse, fremmedgjøring og utbytting er fremdeles svært aktuelle den dag i dag. Marx bør med andre ord etter min mening fortsatt være i fokus. Hvis det er slik at man tenker på 70tallsraddiser når man hører ordet "marxisme" er vi igjen tilbake til opplysning. Da må vi jobbe med å opplyse om det viktige og aktuelle Marx bidro med. Selvsagt er det mye av Marx`skriverier som er utdatert og bør forkastes, men noe er også verdt å ta med seg videre.

@Freedom Jeg er mer eller mindre helt enig med deg. En presisering om marxisme. Jeg mener svært mye av marx analyser av kapitalismen er svært aktuelle i dag. Det er derimot en del av termene og språkbruken jeg mener bør moderniseres. Når vi bruker en del av disse begrepene i dag, forstår folk noe annet enn det vi mener. Jeg mener rett og slett vi trenger en oversettingsdugnad fra sekterisk til norsk på en del formuleringer, uten at jeg har fasitsvarene klare. Den eneste funksjonen en del av disse begrepene har er å sørge for at vi forblir et 2%-parti. Jeg tror det må være mulig å kommunisere politikken på en måte som er bedre forståelig for flere, uten at den blir mindre radikal av de grunn. Jeg finner lite radikalt i å snakke så folk ikke skjønner hva du mener, og dersom man mener at folk faktisk skjønner disse begrepene, har man helt andre bekjentskaper enn meg.

Enig. Marx`analyser er ofte litt tungt å sette seg nøye inn i og mye er nok utdatert. Vi trenger en oppdatert leservennlig versjon av det som er relevant i dag.

Du leverer forresten også i dag nok en glimrende artikkel. En fryd å lese:)

Hei, Ronny, først vil jeg si at din kronikk i KK var konstruktiv – og et godt utgangspunkt for en debatt.
Jeg forbereder et innlegg til KK, men velger å lufte noen tanker her først.
Angående marxistisk terminologi: Du skriver:
”Dersom det er de marxistiske termene Andresen etterlyser, tror jeg derimot at han er på villspor. Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga. En viktig oppgave for Rødt i tida som kommer må være å formulere kritikken av kapitalismen, og å peke mot løsninger, i en språkdrakt og virkelighet som folk kjenner seg igjen”
Men det blir feil å gjøre dette til et spørsmål om kommunikasjon. Politisk analyse er et fag, og som i andre fag bruker man begreper. Jeg mener de sentrale begrepene i marxismen som klassekamp, statens klassekarakter, herskende klasse, imperialisme, revolusjon osv. er fruktbare begreper som gjør at man kan begripe hvordan verden er skrudd sammen. Jeg er åpen for at det finnes mer dekkende begreper som kan erstatte disse.
Marxismen er ingen helhetlig verdensanskuelse med ferdig svar på alle mulige spørsmål. Marxismen er et teoretisk verktøy for politisk tenking og handling. Vi må ikke ødelegge dette verktøyet selv om mange ikke forstår begrepene.
Du er jo selv fagmann – i fysikk? Du forkaster jo ikke den teoretiske basisen i faget ditt selv om du ville ha store problemer med å forklare dem overfor en filolog som meg.
Så til spørsmålet om kommunikasjon: Er dette alltid så vanskelig? Jeg kjenner situasjonen i Hellas ganske godt. Jeg kan ikke finne noe bedre begrep en klassekamp på den kampen folket der kjemper. Og det samme gjelder det som kjemper i alle de kriseramma europeiske landene. Og hva med det arabiske opprøret? Det er kanskje også en nasjonal kamp, men klassekampen har jo vært en avgjørende drivkraft, ikke minst i Egypt.
Selv et barn kan begripe dette. Kanskje han/hun vil si at det er en kamp mellom rik og fattig, det vil for de aller fleste være forstålig at de fattige og de rike har forskjellige interesser (selv om begrepet klassekamp innebærer noe mer.)
Men det er knapt noen som i norsk offentlighet bruker begrepet klassekamp om det som skjer i opprøret rundt Middelhavet. Heller ikke Rødt. Jeg har finlest de siste numrene av gratisavisa Rødt-Nytt. Det påfallende er fullstendig på ord som klasser, klassekamp og imperialisme. Heller ikke ord som kapitalisme, sosialisme, nyliberalisme og finanskapital blir brukt. Det står faktisk mer om kapitalisme i Dagens Næringsliv enn i Rødt-Nytt!
Rødt-Nytts språk er konsesunsspråket. Dessverre er ikke dette noe isolert fenomen i Rødt, men ganske typisk for mange av partiets talspersoner. ( Ytre faktorer denne gangen var massemordene 22. juli som fremma konsesunstenkinga).
”Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga”, skriver du. Men dette var ikke relevant i årets valgkamp.
Rødt-Nytts språk er konsesunsspråket. Dessverre er ikke dette noe isolert fenomen i Rødt, men ganske typisk for mange av partiets talspersoner. OK, vi skal ikke snakke i tunger slik at folk ikke forstår oss. Her har vi en jobb å gjøre, men er noen vits å snakke forstålig – med en sosialdemokratisk retorikk?
Rødt kan ikke i lengden leve med et Prinsipprogram (og et utmerket marxistisk tidsskrift) som har en terminologi som står i motsetning til partiets daglige retorikk. Rødt må altså manøvrere som Odyssevs mellom malstrømmen Karybdis (= sekterismen) og det grufulle menneskeetende uhyre Skylla (= sosialdemokratiet).
Øyvind Andresen
Studieleder Rødt Kristiansand

Jeg er enig med Øyvind A mht. bruk av marxistiske begreper og at Rødt må manøvrere mellom venstreavvik (sekterisme) og høyreavvik (tilnærming til sosialdemokratiet). I de siste åra har det overhodet ikke vært tvil om at det er i høyre grøft vi har gått.

Og nå snakker jeg ikke om praksis i kommunestyrer og fylkesting, hvor Rødt mange steder ofte har stemt mot sosialdemokratene, men i retorikken utad.

Hei - beklager lang svartid, men jeg har det travelt om dagen. På den positive siden, når jeg først skriver blir det langt - altforlangt for en kort kommentar, så dere får lese en helt ny post her: http://venstresida.net/?q=node/2630

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering