Venstresida, Islam og De Grønne (sic)

I et ellers utmerket innlegg hvor han viser hvordan Hege Storhaugs plutselige avstandstagen til den såkalte “Eurabia-teorien” ikke står helt til troende, kommenterer Øyvind Strømmen i en setning noe om venstresida og Islam, som jeg ikke helt kjenner meg igjen i.

“Hvis noen vil rette kritikk mot norsk venstreside for å ha vært for unnfallende ovenfor reaksjonært tankegods i islamske grupper eller for eksempel blant islamister, er det en kritikk jeg både støtter og selv har kommet med.”

Jeg skulle gjerne ønske at Strømmen kunne utdype dette litt, og konkretisere, for jeg lurer på om han enten har en helt annen virkelighetsforståelse enn meg, eller rett og slett kjenner venstresida for dårlig.

Min erfaring, som aktiv på norsk venstreside i årene etter 11 september 2001, har vært at venstresida har hatt en analyse som tilsier at islamister er høyreekstremister i sin kulturkrets på samme måte som de ekstreme kristenkonservative bak Bush, og islamofobene er det i en vestlig kulturkrets. Dersom man kjenner noe til venstresidas forhold til høyreekstremisme burde man skjønne at en slik analyse ikke legger opp til noe som kan kalles unnfallenhet. Det har i hvertfall vært min analyse, og jeg opplever at den jevnt over er blitt delt av andre på venstresida. Best illustrert er den kanskje av omslaget på Tariq Alis bok “Clash of Fundamentalisms”. (Se illustrasjon)

Men kanskje er det ikke analysene Strømmen tenker på? Kanskje mener Strømmen venstresida har brukt for lite tid og spalteplass på å kritisere islamister i forhold til høyreekstreme og islamofober i vesten? For min egen del skal jeg godt innrømme at jeg har brukt det meste av tid og krefter på å kritisere høyreekstreme innenfor min egen kulturkrets, og det har vært et helt bevisst valg. For det første er det jo helt naturlig å først og fremst kritisere sine “egne” ekstremister. (Dette med bjelken i ditt eget øye osv., for å bruke et bilde fra en av disse farlige religiøse tekstene.) Men det går lenger enn det.

Det viktigste ved mitt fokus på kritikken, har nok rett og slett vært en konsekvensanalyse. Min erfaring er at folk reagerer svært forskjellig på kritikk som kommer utenfra, i forhold til kritikk som kommer innenfra. Når noen utenfra kritiserer din religion og kultur får mange en ryggmargsrefleks som sender dem i forsvarsposisjon, noe som styrker oss-mot-dem-tenkingen, og radikaliserer heller enn å faktisk bekjempe radikalismen. Derfor har jeg i stor grad overlatt angrep på islamismen til moderate muslimer og andre med bakgrunn i, og dermed også bedre kjennskap til disse miljøene. Det tror jeg rett og slett er den beste strategien for å bekjempe ekstremisme, og jeg ser med glede på både f.eks. moderate muslimer, unge standup-komikere med muslimsk bakgrunn og andre, som nå kritiserer og gjør narr av ingrodde og forhistoriske skikker og tradisjoner

Så er det selvsagt også andre, mindre prinsipielle årsaker. Du har i vesten etter (og delvis også før) 11/9-01 hatt en overflod av islamismekritikk i vesten. Jeg mener rett og slett islamismen har fått et alt for stortfokus i forhold til andre, og farligere trusler vårt samfunn har. I tillegg til dette kommer de som har sauset sammen islamismekritikk med islamkritikk med kritikk av muslimer med kritikk av alle som kommer fra muslimske land uavhengig av hva de tror på med kritikk av ikke-vestlig innvandring generelt på en svært unyansert og fordømmende måte. Islamofober har rett og slett gjort saklig kritikk av muslimske ekstremister vanskelig.

Som Audun Øfsti skrev i Klassekampen 7/6 2006, hvor han gjorde en sammenligning med tyskland på 30-tallet, 5 år før Erna Solberg når gjorde det samme: “Ville det f. eks. vært passende for en venstreintellektuell på 30-tallet i Tyskland å reise debatt om politisk judaisme, med påpeking av mulige problematiske punkter i forholdet religion/stat/ politikk? Eller er det rimeligere å være fornøyd med venstreintellektuelle modernister som den gang måtte ha "tatt stilling" privat til slike problematiske punkter, men som "tidde" for ikke å risikere å nøre opp under det offisielle stormløpet mot jødene, judaismen og "jøde-bolsjevismen"? Jeg mener ja, det var helt andre diskurser som var politisk og moralsk påkrevet den gang.“

Så jeg sliter litt med å se hvor Strømmen vil. Kan det være han har noen fordommer mot norsk venstreside? Som jeg har observert fra flere som, som Strømmen, er i Miljøpartiet De Grønne har de et litt merkelig agg mot venstresida innimellom. Tidligere har jeg avvist dette som en slags “politiske skader” fra 70-tallet for de som var aktive da, men det kan jo neppe være Strømmens problem. Jeg har jo alltid sett svært positivt på De Grønne, og samarbeidet med mange derfra i ulike organisasjoner over mange år, selv om jeg ikke helt har sett poenget med partiet - jeg mener jo f.eks. at Rødt har en minst like god miljøpolitikk.

Det største miljøproblemet vi har er jo kapitalismens innebygde veksttvang som tærer på både miljø og mennesker, noe jeg har skrevet mye om. Jeg sliter litt med å se hva De Grønne legger i sin “grønne økonomi” helt konkret. Såvidt jeg kan se vil de avskaffe kapitalismen, men bruke markedsmekanismer på enkelte områder innad i et planøkonomisk system.(Pr.prog. pkt. 2.21) Dette er et ganske venstreradikalt standpunkt - jeg vil gå så langt som å si at det i dagens verden er revolusjonært - i den mest positive betydningen av ordet.

Men hvor kommer så agget mot venstresida fra? 70-tallet er over. For lenge siden. Den autoritære, stalinistiske venstresida, eksisterer i dag bare i hodene på enkelte fanatikere (eller eventuelt kunnskapsløse) på høyresida, noen “politisk skadde” som nevnt over, Bernt Hagtvedt, og i et par småsekter (gjerne kalt taxi-partier, da hele årsmøtet får plass i en taxi). Derfor føler jeg at skillene er små, og hat og mistro fullstendig unødvendig. Er det bare for å rettferdiggjøre egen eksistens, at dere konstruerer disse kunstige skillene?

Kommigjenna, Grønne - kan vi ikke være venner?

Venner kan vi sikkert være. Jeg kan være venner med Frp-ere også, jeg.

MDG er også på venstresiden; slik at Miljøpartiet De Grønne også omfattes av min kritikk. Det samme gjør Arbeiderpartiet. Jeg skal nederst klippe inn den biten av kronikken min som ble redigert bort, så blir det kanskje klarere.

Når det gjelder de politiske forskjellene på Miljøpartiet De Grønne og Rødt, så er de minst like åpenbare som de politiske forskjellene mellom kommunistiske partier i andre land og grønne partier i andre land. De grønne partiene sogner jevnt over til venstre i politikken, men de er venstreliberale (i ulike sjattører). De er ikke kommunistiske. I motsetning til partiet Rødt klamrer de seg ikke til sosiologiske og økonomiske analyser som er langt eldre enn 1970-tallet.

De grønne er kapitalismekritiske - i den forstand at vi ønsker en økonomi som er regulert for å ivareta sosial, økonomisk og økologisk bærekraft. Vi er også kapitalismekritisk i den forstand at vi støtter et mangfold i økonomien, noe man i høyeste grad kan diskutere hvorvidt den moderne kapitalismen gjør på alle områder. Men samtidig er vi kritiske til den planøkonomiske tenkningen; det er mange områder planøkonomi ikke hører hjemme innen. Planøkonomien gir ikke mangfold i næringslivet; den gir enfold. Ytre venstres motstand mot privatskoler, private barnehager osv. er ikke en motstand vi deler. Ellers kunne jeg jo nevne en del andre punkter jeg reagerer på ved Rødts politikk, som f.eks. de tankefeilene som må ligge bak når Rød Ungdom har samlet inn penger til PFLP (en organisasjon som har benyttet terror som virkemiddel, blant annet ved bombingen av Carmel-markedet i Tel Aviv i 2004), og til de vaskeekte maoistene i Nepal. Det er i mine øyne et uttrykk for at syttitallet visst ikke er helt over, likevel.

Det morsomme er at både Rødt-folk og Venstre-folk ofte klager på hvor like Miljøpartiet De Grønne er på deres egne partier, og ymter om "burde dere ikke heller"? Av og til benyttes også den samme - litt pinlige - "taxiparti"-retorikken. Er partiet Venstre og partiet Rødt virkelig så like på hverandre? Det tror jeg faktisk ikke.

Ellers registrerer jeg jo at kritikken kommer fra Trøndelag, og jeg synes jo å huske at Miljøpartiet De Grønne utgjør en del av den styrende koalisjonen i Trondheim, mens "taxipartiet" Rødt ikke gjør det. Miljøpartiet De Grønne er et pragmatisk parti, og et parti som også er villige til å ta budsjettansvar. Det kan man - mange steder - knappest si om Rødt. Som partikollega Jan Bojer Vindheim skriver: "I norske kommunestyrer og fylkesting har Rødt i sine ulike inkarnasjoner praktisert det de kaller 'Budsjettering etter behov'. Det betyr at de setter opp ei liste over ting de vil bruke penger på, og lager et budsjett der alle disse utgiftene får plass – uten å bry seg om hvor mange penger man faktisk har til rådighet".

På det området ligner Rødt faktisk mest på Fremskrittspartiet, når Frp er på sitt aller mest økonomisk løsslupne. Den økonomiske realpolitikken forsvinner i mørkerøde visjoner.

Til slutt, teksten fra kronikken som ble klippet bort for å få plass i Dagbla':

Storhaug har selvsagt rett i at «helliggjorte tekster» kan påføre både individer og samfunn «ufrihet og mørke». Det trenger man ikke å se til islam for å oppdage, det holder å se på norsk historie. Og det er viktig og riktig å konfrontere menneskefiendtlig tankegods, forakt for kvinner, hat mot homofile, vold mot annerledestenkende og annerledestroende, uansett hvor det måtte komme fra.

For noen år siden sa den norske imamen Ikram Jilani at det i visse tilfeller ville være greitt å slå kvinner, for eksempel som straff for utroskap. Han baserte seg på en bokstavelig tolkning av et koranvers. Og det var ingen horder av feministiske aktivister som demonstrerte mot ham.

Omtrent på samme tid så jeg et intervju på den nederlandske, muslimske TV-kanalen NMO. De intervjuet en nederlandsk kvinne av utenlandsk og muslimsk bakgrunn. Hun sa at dersom det å undertrykke kvinner er et resultat av kultur, så er det et resultat av underutviklet kultur. Hun mente at det var på tide å kalle en spade en spade: - Hvis du undertrykker konen din, sa hun, - da er du en undertrykker.

Nederlandsk venstreside har ikke vært tilsvarende flinke til å komme med klar tale. Det har heller ikke den norske.

Så kan du selvsagt nevne en del unntak. Og de finnes; flere politikere med innvandrerbakgrunn på venstresiden har vært flinkere til å konfrontere denne typen tankegods. Men venstresiden generelt har vært dårlige på det. SV og Arbeiderpartiet har - i regjering - gjort altfor lite for å følge opp f.eks. handlingsplanen mot kjønnslemlestelse. Søker man på roedt.no får man -ett- treff på ordet via Google. Man får også et treff på "omskjæring", og det er i en artikkel om islamofobi (!). Jeg vet ikke -hvorfor- det er slik, det får Rødt gripe fatt i selv (slik også grønne må gripe fatt i vanskelige spørsmål knyttet til integrering i langt større grad enn vi -har- gjort).

Men jeg vet -hva- det fører til; gjennom manglende selvtillit til egne ideer har både norsk venstreside, og forsåvidt det norske sentrum og deler av norsk høyreside, overlatt fotballbanen til Fremskrittspartiets populistiske løsninger, og - som verre er - til den ekstreme høyresiden.

For man kan si mye om Human Rights Service. Men i blant har de pekt på veldig reelle problemer.

Ser ut for at kursiveringen min tok en tur til skogs. Sitatet fra kronikkens råversjon begynner med: "Storhaug har selvsagt". Det slutter med: "Det har heller ikke den norske".

Og nettopp denne idéen om at det er "vanskelig" å kritisere reaksjonær tenkning blant muslimer på grunn av islamofobien er akkurat det jeg snakker om: manglende selvtillit til egne ideer.

Dette er verst for de som faktisk kjemper viktige kamper - muslimske homoaktivister, muslimske feminister - osv. som på grunn av denne "vanskelig"-tenkningen har færre allierte enn det de burde ha hatt.

Må si meg enig med kollega Strømmen. Jeg har ingen problemer med å være venner med Rødt, og finner det vel politisk atskillig lettere enn å være venner med FRP eller "demokraten" Svein Otto Nilsen. Vi stemmer ofte likt med Rødt i bystyret, men slett ikke alltid.

I tillegg til at vi støtter friskoler og er skeptiske til heldøgnsbarnehagen, slik Strømmen er inne på, er det også mange andre ulikheter. MDG støtter f.eks. gjerne palestinske rettigheter, men ikke boikott av Israel, og har generelt større forståelse også for den israelske side av konflikten.

Det er sant at Rødt har beveget seg langt fra 1970talles AKP(ml), men det går ikke an å bare stryke vekk fortida slik en av og til får inntrykk av at dagens aktivister ønsker.

Vi har såpass mange partier i Norge at det er betydelig overlapping, men hvis Rødt har behov for å slå seg sammen med noen andre vil jeg nok anbefale SV eller NKP heller enn De Grønne. Vi står støtt i medvind på vår egen politikk

Jeg ser det du skriver Øyvind, men jeg ser ikke at du imøtegår argumentasjonen min i det hele tatt iht. at ytre kritikk kan bidra til å styrke ekstremismen. Om noe tror jeg kanskje vi burde bli flinkere til å påpeke nettopp likhetene mellom høyreekstreme fra ulike land/kulturer på tross av at de framstiller hverandre som hovedfiender. Det kan jeg godt være enig i.

Jeg er også enig i at vi må støtte de som kjemper innad i andre kulturer for frigjøring, det er jo nettopp den kampen jeg drar fram som potensielt virkningsfull. Litt av problemet her kan nok være at de som har kommet mest fram i offentligheten med slik kritikk enten selv har falt som offer for islamfobe konspirasjonsteorier (typ Ayan Hirsi Ali), eller her i norge blitt misbrukt av folk som Hege Storhaug som har en helt annen agenda. Men du har åpenbart rett i at islamofobien gjør saklig kritikk av islam vanskeligere, men jeg tror ikke det handler om noe så banalt som "selvtillit". Det handler rett og slett om at utsagnene dine vil bli lest inn i en helt annen kontekst enn de ellers vilel blitt, og dermed får de også i praksis en annen mening. Islamofobien skaper et forgiftet debattklima, og vanskeliggjør debatten for andre. Det blir faktisk vanskeligere, og mye eller lite selvtillit endrer ikke på det andre steder enn i ditt eget hode.

Det konkrete eksempelet ditt - kjønnslemlestelse - er jo ikke en islamsk skikk, men noe som praktiseres av alle religioner i bestemte geografiske områder, og jeg tenkte ikke på det i og med at sitatet jeg dro ut fra kronikken din handlet om islamister.

Både det Øyvind og Jan skriver bekrefter inntrykket mitt om at dere ikke har peiling på hvor Rødt står i dag, og hvor dere forsøker å male opp autoritære skremmebilder, f.eks. når Jan skriver "men det går ikke an å bare stryke vekk fortida". Jeg har aldri vært med i AKP, og jeg forventer å slippe å bli forsøkt stilt til ansvar for hva folk i et parti jeg aldri har vært medlem av har gjort eller sagt på et tidspunkt før jeg engang ble født. Jeg har bakgrunn fra Attac (som Jan vet), og meldte meg inn i daværende RV midt på 2000-tallet fordi jeg opplevde det partiet som tydeligst på de områdene som da var viktigst for meg - internasjonal økonomi. Jeg er nå med i Rødt, og det ble stifta i 2006, og jeg står for Rødts program. Jeg forventer faktisk at seriøse politikere ikke da holder meg og andre i Rødt ansvarlige for en diffus (og attpåtil karikert) "fortid" som vi rent faktisk ikke har noe med å gjøre.

Dersom man skal drive skittkastingskampanjer er det nok vel så enkelt å finne anarkister og andre "frihetlige sosialister" i historia som har gått inn for og benyttet individuell terrorisme som politiske virkemiddel, men jeg gidder faktisk ikke bruke tid på det.

Dere bruker gjennomgående et ordvalg og trekker fram enkelteksempler for å framstille Rødt som ekstremt eller ytterliggående. Øyvind kaller f.eks. Rødt "kommunister", men Rødt har aldri kalt seg kommunistisk. Vi er et sosialistisk parti, som faktisk tar sterk avstand fra de autoritære stalinistiske eksperimentene i forrige århundre. Noen i Rødt vil kalle seg kommunister, noen ikke, og på vanlig venstreside-maner verserer det en 10-20 ulike definisjoner av hva en "kommunist" er (etter noen av dem vil jeg være "kommunist" (dvs. at ejg gjerne skulle sett et samfunn uten klasseskiller), etter de fleste andre ikke, men jeg opplever at verken jeg eller de fleste i Rødt er spesielt opptatt av disse merkelappene. Vi er opptatt av politikk i dag.

Øyvind drar fram noen eksempler (At Rødt eller RU har hatt kontakter med PFLP og Nepal) som eksempler på - tja - etellerannet udefinerbart skummelt. Man kan godt kritisere kontakten med PFLP, PFLPs plattform og strategi er endret mange ganger opp gjennom årene og jeg vet ikke om jeg er enig i at det var riktig å samle inn penger til dem. På den andre siden er det lett å sitte her feite og fornøyde i Norge og fordømme handlingen til folk som slåss for friheten og livet sitt i en fullstendig desperat situasjon. Jeg kan ikke se at å støtte Fatah eller Hamas er mindre problematisk - jeg vil heller si mye mer problematisk. Så kan man holde seg unna palestinakonflikten fullstendig, men det vil jeg si er en feig og problematisk holdning for et politisk parti. Man bør gå inn, snakke med og ha kontakter med palestinske politikere, selv om noen i organisasjonen dere har sagt eller gjort ting du tar sterk avstand fra. Forøvrig lar du altså en innsamling på en RU-leir for noen år siden dominere ditt syn på Rødt. Det er - for å si det forsiktig - litt spesielt. Jeg vil nesten si at din (og Jans) vurdering av Rødt grenser mot konspirativ tenkning.

I forhold til Nepal ser jeg ikke de store problemene - "Maoister" i Nepal betyr noe ganske annet enn "maoister" i Nord-Europa. Maoistpartiet er det overlegent største partiet i demokratiske og frie valg i Nepal, og oprerer etter demokratiske spilleregler. De styrtet et brutalt monarkisk diktatur og prøver nå å bygge opp et demokratisk samfunn i samarbeid med andre partier (med de kivinger og problemer det naturligvis medfører). Hva er det ikke å støtte? Men uavhengig av disse vurderingene - er det disse to eksemplene som definerer hva Rødt er? Det hele virker søkt.

Iht. budsjettering: "I norske kommunestyrer og fylkesting har Rødt i sine ulike inkarnasjoner praktisert det de kaller 'Budsjettering etter behov'. Det betyr at de setter opp ei liste over ting de vil bruke penger på, og lager et budsjett der alle disse utgiftene får plass – uten å bry seg om hvor mange penger man faktisk har til rådighet"
- Rødt mener at norske kommuner gjennomgående får overført alt for lite penger av den norske stat i forhold til de oppgavene de er satt å gjennomføre. Det er dere kanskej enige i? I de fleste kommuner er vi i opposisjon. Vi har da enkelte ganger brukt budsjettprosessen til å forsøke å synliggjøre dette spriket gjennom den type budsjettering som jan refererer. Det har jeg et tvetydig forhold til. Selv har jeg i fylkestinget alltid funnet inndekning for forslagene mine (og det er det langt ifra alltid de andre gjør på en seriøs måte jf. http://venstresida.net/?q=node/1208 ). Rødt vil selvsagt ikke gjøre det om man er i en budsjettallianse med andre, og vi har f.eks. i Trondheim vært villige til det (men ikke ønsket med av Ap som heller vil ha inn KrF). Men dette er lokale vurderinger, som jeg synes det er underlig at Jan gjør til en stor prinsipiell problemstilling. (Er det f.eks. mer "uansvarlig" å bruke penger man ikke har enn å ikke gi ungene våre en god utdannelse?)

SV har forøvrig vært mye mer imot private skoler og barnehager enn Rødt. Rødt har støttet privatskoler som har et annet pedagogisk grunnlag. Vi er derimot mot privatskoler med profittmotiv (skjult eller åpent, og med god grunn har det vist seg, og det er vel dere også?). Vi er også mot religiøse skoler. Jeg finner det problematisk at unger skal kunne vokse opp i isolerte religiøse miljøer, og mener det har å gjøre med barnas rettigheter iht. foreldrenes.

Denne holdningen til planøkonomi er også noe spesiell. Hvor har dere det fra at Rødts sosialisme er så vensensforskjellig fra den "grønne" økonomimodellen dere legger fram? Skal man redde miljøet må man få slutt på kapitalismens profittsyklus som skaper den veksttvangen vi ser i dag som gir enten økonomisk krise elelr klimakrise. Hvordan man deretter organiserer økonomien innenfor et ikke-kapitalistisk system er jeg rimelig pragmatisk i forhold til, og Rødt har ikke programfestet noe definitivt i så måte. Det ville uansett vært uklokt.

Jeg har forøvrig ikke foreslått noen sammenslåing, jeg bare påpeker at dere konstruerer store politiske skiller som ikke er der. Det ville være mer interessant å diskutere relle politiske skiller enn de karikaturene dere framsetter.

Øyvind, - for ordens skyld, et googlesøk på mdg.no på kjønnslemlestelse gir ingen treff. Heller ikke på omskjæring. Tenkte bare det burde nevnes for ordens skyld, selv om du sier kritikken din også gjelder De Grønne.

Bruker jeg Rødts egen søkemotor (kan ikke se at mdg.no har noen?) som indekserer alt, får jeg 6 treff på kjønnslemlestelse.

Nettopp. Kritikken ang. manglende innsats ifht. en del viktige spørsmål rundt integrering og menneskerettigheter min rammer også eget parti. Som sagt.

Og ja, jeg fordømmer pengeinnsamling til en organisasjon som benytter terrorisme som politisk virkemiddel, samt til de nepalske maoistene - som er skyldig i mengder av grove menneskerettsbrudd. Jeg foretrekker å støtte demokratiske krefter, uansett i hvilken del av verden de måtte være. De finnes nemlig, og i Nepal er det -ikke- maoistpartiet. I Palestina er det ingenlunde PFLP.

At det skulle være noen karikatur å påpeke denne forskjellen stiller jeg meg heller uforstående til.

Jeg har for øvrig lest Rødts partiprogrammer, og det forundrer meg stadig at Rødt-politikere tydeligvis ikke har det. I arbeidsprogrammet står det nemlig - klart og tydelig - at Rødt er imot "private skoler, også private livssynsskoler", og videre at skoler med pedagogiske alternativ skal innlemmes i den offentlige skolen. Dette er jeg altså grunnleggende uenig i.

Og ja, jeg kaller Rødt kommunistisk. Det gjør jeg på grunnlag av Rødts prinsipprogram, som Ronny kanskje burde lese? Der heter det:

"I et slikt samfunn vil enkeltpersoners mulighet til å eie andres arbeidsplasser forsvinne. Dermed forsvinner utbyttinga; grunnlaget for klasser og klassemotsetninger, og muligheten for likeverd mellom individene åpner seg. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme, og som er Rødts langsiktige mål".

Jeg tør hevde at et parti som har "kommunisme" som sitt langsiktige mål så absolutt kan kalles kommunistisk.

Til Ronny og Øyvind. Det finnes et bedre alternativ til både Rødt og De Grønne: Anarkosyndikalismen.
http://en.wikipedia.org/wiki/Anarcho-syndicalism
http://www.youtube.com/watch?v=YDHBvQRyOr0
http://www.youtube.com/watch?v=pW7nnLNANtQ&feature=related

I det anarkosyndikalistiske samfunn styrer folk DIREKTE over sin egen hverdag ved at arbeidsplassene og lokalsamfunnene styres DEMOKRATISK av de involverte (disse ideene har forøvrig venstreradikale, inkl. de som er involvert i Rødt/tidl. RV, nærmet seg mer og mer).

Øyvind, kapitalismen er umoralsk fordi den svekker demokratiet - å kunne være med å demokratisk bestemme over ting man er en del av. Hvis man er tilhenger av demokrati burde man derfor automatisk være for å fullstendig avskaffe kapitalismen til fordel for et DIREKTE DEMOKRATISK styrt samfunn.

Når det kapitalistiske samfunn er avskaffet og anarkosyndikalismen er innført vil vi få det beste fra Rødts og De Grønnes politikk: Et bærekraftig samfunn med et sterkt lokaldemokrati og en mer demokratisk økonomi.

Jeg oppfordrer likevel alle til å stemme Rødt siden det er det partiet som har mest til felles med anarkosyndikalismen, og at Rødt kan være et av mange nyttige "verktøy" på veien til frihet.

Øyvind: I forhold til islamkritikken ser jeg ikke at du svarer på kritikken min iht. at det ikke handler om “selvtillit”, men at islamofobien faktisk endrer den konteksten debatten foregår i, og dermed også måten kritikk vil oppfattes. Man kan komme med rasjonell islamkritikk også i dag selvsagt, uten å bli misbrukt av islamofober, men grensene for saklig kritikk blir dessverre mindre.

Hva angår Rødt/Grønne: For å ta privatskolene først. I Rødts program står det "Skoler som i dag drives på et alternativt pedagogisk grunnlag, kan fortsette å eksistere som fullfinansierte skoler innenfor de romslige rammene av et mangfoldig offentlig skolesystem." Alle skoler skal altså fullfinansieres av det offentlige, men de alternative skolene kan fortsette å eksistere for det.

Så er spørsmålet hva det betyr i forhold til denne diskusjonen. Her har Rødt kommet med en utdyping i forhold til debatten rundt SVs vedtak som står her, og jeg mener er sånn røffli slik jeg la fram:
http://rødt.no/nordland/nyheter/2009/04/sv-og-friskoler/

Så synes jeg dessverre du gjør deg unødig høy og mørk Øyvind.

Iht. Maoistpartiet står det såvidt jeg vet ikke på noen terrorlister, og er akseptert som et demokratisk parti, som har jobbet demokratisk helt siden Nepal ble demokratisk. At de i løpet av perioden hvor de bedrev væpnet opprør mot diktaturet i Nepal også har begått enkelte overgrep tviler jeg ikke på, det tror jeg stort sett alle som har vært part i noen væpnet konflikt av en viss varighet har, uansett hvor rettferdig kamp de kjemper. har gjort seg skyldig i. Derfor er både jeg og Rødt et antikrigsparti. Det er likevel ikke vår jobb å fortelle folket i Nepal hvordan de skal kvitte seg med diktaturet sitt, og det virker å ha endt opp mye bedre enn man kunne frykte. RUs innsamling foregikk selvsagt etter at krigføringa var avsluttet. Rødt sitt arbeid ift. Nepal har forøvrig ellers stort sett handlet om “Helselag til Nepal” -helsearbeid antar jeg du ikke har store motforestillinger mot?

Jeg hadde nylig gleden av å snakke lenge om Nepal med Shyam Shestra, som er sivilsamfunnsaktivist der, og han ga et mye mer nyansert bilde av landet og de ulike partiene der, enn det du gjør (han var altså ikke fra maoistpartiet).
http://venstresida.net/?q=node/2544

Å kalle PFLP en terrororganisasjon er svært kontroversielt. Den norske regjeringen gjør ikke det. Folk som Ali Esbati har f.eks. uttalt at “PFLP är inte mer terrororganisation än vad norska och danska motståndsmän var under andra världskriget.” RUs innsamling gikk uansett konkret til PFLPs helsearbeid - igjen helsearbeid altså.

Igjen føler jeg at du er litt uredelig i argumentasjonen Øyvind, når du 1) slår fast at PFLP er en terrororganisasjon, noe som er svært omstridt og 2) unnlater å nevne at pengene gikk konkret til helsearbeid. Dermed skaper du inntrykk av at RU samler inn penger til terror, selv om det åpenbart ikke er tilfelle når du får med hele historien. Hvorfor argumenterer du på denne måten, Øyvind? Det er nettopp dette jeg snakker om i artikkelen når jeg skriver om “agg”. Hvorfor hele tida legge vrangviljen til, og benytte utelatelser for å få fram et poeng?

I forhold til “kommunistisk”, “sosialistisk” - og for den del “sosialdemokratisk”, så har jeg selvsagt lest Rødts prinsipprogram. Jeg har til og med krangla om formuleringene der på landsmøtet. Som jeg tror du egentlig vet, Øyvind, så var det ikke målet om det klasseløse samfunnet som skilte anarkister fra kommunister fra sosialdemokrater - det målet hadde de felles - det var måten å komme dit på som var ulik.

Så er det som kjent svært mange ulike forståelser av begrepet “kommunistisk” der ute. Såpass mange og såpass ulike at jeg foretrekker å ikke bruke det fordi det skaper mer forvirring enn forståelse, men Rødt kaller seg altså ikke kommunistisk som parti, selv om en del medlemmer nok vil gjøre det.

Freedom: Jeg håper det er høyt nok under taket i Rødt til at det er plass til Anarkosyndikalister, og at man slik sett ikke trenger noe alternativ. Jeg tror anarkosyndikalistiske tanker kan gi viktige bidrag til en framtidig sosialisme, som jeg ikke tror må basere seg på _en_ ferdig modell, men være mangfoldig og ha rom for mange ulike organisasjonsformer og flere ulike demokratiske strukturer (maktfordeling) - men altså fritatt fra kapitalismens profittsyklus og veksttvang.

Ang. PFLP - la meg stille deg noen veldig enkle og greie spørsmål:

1. Medfører det ikke riktighet at PFLPs Abu Ali Mustafa-brigader stod bak angrepet på Carmel-markedet i Tel Aviv 1. november 2004; et målrettet angrep mot sivile?

2. Vil du ikke omtale et slikt målrettet angrep på sivile som - nettopp - terrorisme?

3. Hvis Carmel-bombingen ikke er et godt nok eksempel for deg; hva med f.eks. bombingen av et pizzeria i Karnei Shomron i 2001 eller selvmordsangrepet mot et marked i Netanya i 2002. Begge disse fremgår av denne Amnesty-rapporten: http://www.amnesty.org/en/library/asset/MDE02/003/2002/en/ad408511-d821-...

4. Vil du ikke påstå at en organisasjon knyttet til terrorisme kan omtales nettopp som en terrororganisasjon?

5. Stemmer det ikke at det finnes andre organisasjoner som driver med helsearbeid i Palestina, og som ikke er knyttet til terrorisme?

Hva gjelder maoistpartiet i Nepal, vil jeg nesten anbefale deg å lese de relativt omfattende rapportene fra blant annet Human Rights Watch. "Waiting for justice" og "Still waiting for justice" kan være en god begynnelse. Disse rapportene knytter seg ganske riktig til episoder under borgerkrigen, men de aktuelle ofrene var sivile, og det dreier seg også her om bevisste overgrep mot sivile, ikke "collateral damage". I 2008 valgte altså Rød Ungdom ikke bare å hedre maoistpartiet (som "ukas helt") på egne nettsider, men de har altså også valgt å samle inn penger til dem.

Når jeg tok opp disse eksemplene er det ganske enkelt fordi de er eksempler på ganske stygge tankefeil.

Ang. skolepolitikk: Takk. Du gir meg rett. Rødt sier i sitt program at de vil gjøre privatskolene om til -offentlige- skoler. Dette er vi altså uenige om. Rødt lever i troen på at de pedagogiske alternativene da vil bli ivaretatt; og ser tilsynelatende ut til å mene at fullfinansiering av private ikke-kommersielle skoler kun kan oppnås ved at disse gjøres offentlige. Troen på at alternativ pedagogikk skal overleve dette lever ikke jeg i, siden all erfaring tilsier det motsatte; inklusiv regjeringens politikk på området.

Og for å være mer konkret: Mens Clemet var minister ble det faktisk mulig for foreldre å ivareta en del grendaskoler, på tross av kommunestyrer osv. ville legge dem ned. Rødts politikk sier at disse skolene skulle vært offentlige. Den praktiske konsekvensen av at Rødts politikk skulle få gjennomslag nasjonalt er i disse tilfellene at skolene burde vært lagt ned.

Når det gjelder "islamkritikk" (som forsåvidt ikke er det jeg har etterlyst), henviser jeg til en bloggpost jeg skrev i 2006: http://oyvindstrommen.be/2006/11/12/five-points-to-consider/

Jeg får vel utvide den til en ny bloggpost nå.

Jada, Øyvind - PFLP sine Abu Ali Mustafa-brigader har stått bak angrep på sivile, det har Fatah sin væpnede fløy også gjort, for ikke å snakke om Hamas. Dette er altså ikke noe spesielt for PFLP. (Jeg har ikke sett noe om slike aksjoner fra PFLP etter 2004, har du?) (Og Fatah får jo vestlig støtte i bøtter og spann) Gitt den vanskelige (umulige) situasjonen palestinerne er i, kan man kanskje forstå at slikt skjer, men man kan selvsagt aldri støtte det. Det er et viktig skille jeg håper du er enig i. Hva man definerer som en "terrororganisasjon" vil jo variere (gjerne etter politiske preferanser), men de fleste vil vel kreve at man bruker angrep mot sivile for å spre frykt som en viktig strategi i sitt arbeid. Det er svært mange organisasjoner som gjennom historien har angrepet sivile i ulik grad, uten at de blir definert som "terrororganisasjon", men det er en begrepsdiskusjon.

Et politisk parti, som ønsker å støtte palestinerne, kan selvsagt la være å ha politiske kontakter blant noen av de større palestinske partiene, for å holde seg ren og rank, men jeg tror ikke det er en klok strategi dersom man ønsker å bedre forholdene for det palestinske folket, og å støtte humanitære prosjekter i regi av PFLP synes jeg ikke er noen dårlig måte å skape slike kontaktnett på. Der er vi åpenbart uenige.

Iht. Nepal synes jeg også at det er rimelig spesielt at du demoniserer kontakt med det demokratisk valgte og internasjonalt anerkjente største partiet i parlamentet. At det er begått grusomheter i krig, også av maoistene, tviler jeg som sagt ikke på, men igjen - RUs støtte kom altså etter krigen var over, når maoistene i en allianse med alle de andre demokratiske partiene forsøkte å stable på beina et moderne demokrati og Nepal var inne i en viktig og sårbar omstillingsfase. Det er ikke støtte til grusomheter og overgrep - det er det motsatte - en støtte til demokrati og fred.

Jeg mener dermed det er du som gjør deg skyld i stygge tankefeil, basert på en forutintatthet og fordommer overfor Rødt. Du tar den verst mulige tolkningen av et par utvalgte enkelteksempler, og bruker den til å generalisere et helt parti. Det minner ikke så rent lite om arbeidsmåten til enkelte islamofober, dessverre, men heldigvis er ikke Rødtfolk undertrykt i Norge (selv om vi enn så lenge er en minoritet).

Iht. skolepolitikk konstruerer du igjen et skille som ikke er der. Rødt mener som sagt at de alternativ-pedagogiske skolene skal kunne fortsette som før, og fullfinansieres av staten. Det mener vel De Grønne også? Rødt definerer de da inn i et offentlig skolesystem som dermed blir mye romsligere enn i dag, det gjør ikke De Grønne, men det er mest av alt semantikk. Realiteten for skolene (Fortsette med selvstendig pedagogikk som i dag, fullfinansieres av det offentlige) er lik. Jeg tror det er dette som kalles "den minimale forskjells narsissisme", er det ikke? Rødt er helt for å bevare de grendaskolene du nevner. En sosialisme som ikke har rom for grasrotinitiativ er en sosialisme bare i navnet og ikke i gavnet. (Nå kan det vel nevnes at med Rødts politikk ville de vel ikke vært nedlagt i utgangspunktet, men det er et sidepoeng.)

Avslutningsvis: I forhold til de fem punktene dine fra 2006, tror jeg faktisk jeg er helt enig i alle sammen, men jeg er nok ikke like enig i at "this description is more than a caricature". Den treffer nok noen, men det er svært få og marginale miljøer som ikke fortjener å bli opphøyd til representative for "venstresida".

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering