Markedsliberalismens utilstrekkelighet

Som fysiker er jeg dedikert til den vitenskapelige metode. Man setter fram
en teori, så gjennomfører man eksperiment som enten avkrefter teorien,
slik at den må forkastes, eller midlertidig bekrefter teorien, slik at
den blir stående til den eventuelt blir avkreftet av et senere
eksperiment. Dette er i de vitenskapelige miljøene anerkjent som den
beste måten å finne fram til sammenhenger i naturen på.
Hva så med samfunnsvitenskapen? Ideelt sett burde dette være
metoden å bruke også for å finne fram til samfunnsmessige sammenhenger,
men her har vi selvfølgelig et lite problem. I samfunnsvitenskapen er det
vanskelig å konstruere og gjennomføre kontrollerte eksperiment. Hva
gjør vi så? Vi tar det ene eksperimentet vi har, - verdenshistorien, og
analyserer det etter beste evne.

Det forbauser meg stadig at mennesker som skal være oppegående
og velutdannede tydeligvis ikke kan ha kommet fram til et såpass enkelt
resonnement, men det har de tydeligvis ikke. Vi hører stadig fra
konservativt og nyliberalistisk hold påstander om at de sloss mot
fattigdommen. Ja, påstander om at det i den frie markedsøkonomien ligger
mekanismer som fjerner fattigdom og skaper global utjevning. Et slags
trylleformular, som uten noen bevisste forsøk på inngripen for å få
bukt med fattigdommen, skal gjøre nettopp dette. Her tillands har disse
holdningene særlig vært frontet av Unge Høires leder, Ine Marie
Eriksen, om er blitt kjent gjennom sine mange mer publisitetssøkende enn
intelligente kommentarer i diverse av landets aviser, og media forøvrig.
Det ble sogar gjort et forsøk på å starte et Mot - ATTAC for å fronte
dette synet når den internasjonale organisasjonen ATTAC kom til Norge.
Dette Mot - ATTAC har vi naturlig nok hørt lite til i den senere tid etter
at de ble ydmyket i en del offentlige debatter av medlemmer fra den før
nevnte internasjonale bevegelse. Likevel er det fremdeles mange som
støtter synet om at den frie markedsøkonomien er det beste våpen mot
fattigdom, så la oss se litt på disse påstandene.

Kapitalismen har nå styrt det meste av verden i et par hundre
år, helt siden borgerskapet tok over for aristokratiet som samfunnets
herskende klasse. Kun avbrutt av noen mindre tilbakeslag hvor de har
måttet kaste noen smuler fra sitt bord for å passivisere og splitte
arbeiderklassen, så har den fått stadig større gjennomslag for sine
krav om økt markedsliberalisme, og mindre statlig inngripen. Siden
østblokkens fall sist på 80-tallet har den vært enerådende ideologi
blant den "frie verdens" ledere.

La oss så se på vårt lille eksperiment, - verdenshistorien.
Hvordan har de økonomiske forholdene i verden utviklet seg i denne
perioden? Vi ser enkelt og greit at forskjellene har økt. Forskjellen
mellom fattige og rike land har økt, men også forskjellen mellom fattig
og rik innad i det enkelte land har økt, både i de fattige og i de rike
landene. Hadde markedsliberalismen vært en vitenskapelig teori, hadde den
vært kastet på skraphaugen for lengst. Det er dette som kan sette oss
på sporet av hva disse markedsliberalistiske teoriene virkelig er. De er
en legitimering av utbyttingen. Dersom vi ser på moderne økonomistudier
finner vi en innføring i kapitalistisk markedsøkonomi. Det er som å
kalle teologistudiet et generelt religionsstudium. Mer generelle
spørsmål om økonomi, som foreksempel forholdet verdi/merverdi, verdiens
opprinnelse og mer som Marx tar opp i kapittel 4 av Kapitalen er ikke
moderne økonomer interessert i. De har nok med sin religion. I sannhet en
trist, navlebeskuende gjeng.

Markedsliberalismen skaper tydeligvis ingen utjevning, og dette
burde ikke komme som noen overraskelse. Markedsøkonomien oppfordrer
alle til å jobbe i ren egennytte, samtidig som den gir økte muligheter
for profitt, jo mer penger du har fra før. Denne mekanismen gjør
uvergelig at de rike blir rikere, mens de fattige blir fattigere, og
sluttstadiet blir monopol.

Kan så markedsøkonomien avskaffe fattigdom? Til påstandene om
dette må jeg som vitenskapsmann, som innbygger i dette samfunnet og som
medmenneske til alle verdens proletarer ta i bruk Ibsens ord: "Løgn og
forbandet dikt." Dette sluttfører utredningen.

jojojojojoijojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojojo

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering