Regjeringens servilitet overfor USA

Denne artikkelen er et svar på et tilsvar på min artikkel {{link http://www.omicronline.org/site/archives/00000026.htm "Skammens Liste"}}. Innlegget ble publisert i {{link http://www.adressa.no/sidinmening/ordetfritt/article.jhtml?articleID=464... Adresseavisen 2/1-2004}}. Svaret fra Bård Glad Pedersen, statsseretær i Forsvarsdepartementet ble publisert i {{link http://www.adressa.no/sidinmening/ordetfritt/article.jhtml?articleID=466... Adresseavisen 9/1-2004}}. Mitt tilsvar til dette følger under.

Jeg registrerer at statssekretær i Forsvarsdepartementet, Bård Glad Pedersen, reagerer på min kritikk av regjeringens vaklende utenrikspolitiske utspill med mer av samme sort i Adresseavisen 9. januar.

”Den internasjonale krigen mot terrorisme berører også Norge”, påstår Pedersen. Jeg går ut ifra at han da følger den definisjonen av terrorisme som ofte er gjengs i norske media: Bombing uten fly er terror, bombing med fly er helt greit så lenge det er USA som gjør det. Dersom man derimot mener at bombing med fly er like ille som uten, og at asiatiske liv er like mye verdt som vestlige, spørs det om en ”krig mot terror” kanskje heller burde fokusere på det landet som har, og bruker masseødeleggelsesvåpen i et omfang som er ingen andre forunt: USA. Det er en kjensgjerning at den såkalte ”krigen mot terror” har drept langt flere sivile enn det annen terrorisme har gjort siden den ble startet.

Videre har statssekretæren tydeligvis lært av sin egen statsminister når han forsøker å legitimere de norske styrkene i Irak ved å plassere bokstavene ”FN” strategisk i setningene sine. Ja, han prøver til og med å få det til å høres logisk ut at hjelpearbeidere skal gå i militære uniformer. La det bli slått fast en gang for alle: Det finnes mange områder i verden, hvor FN er tungt inne med fredsbevarende styrker, og hvor lidelsene og behovet for hjelp er mye større enn Irak. Når den norske regjeringen velger å bruke sine ressurser i Irak, og de attpåtil sender militære styrker, er det derfor ene og alene for å tekkes den allmektige George W.

Problemet med å gå til krig for å fjerne diktatorer, er at det ikke løser de grunnleggende problemene og motsetningene i et samfunn. De landene som har relativt diktatoriske styresett i dag har i regelen mye mer dyperegående problemer enn de som er representert ved den enkeltpersonen som styrer på toppen. Det er derfor USA nå har problemer i Afghanistan, og også vil fortsette å ha problemer i Irak selv nå etter at Saddam er fanget. Derfor vil kriger oftest skape mer vold og drap enn de fjerner, selv når de startes på humanitært grunnlag (og ikke på grunn av olje eller for å befeste globalt hegemoni, som i de seneste eksemplene).

Endringer i lands styresett må komme innenfra, ikke utenfra. Når de konfliktene vi ser globalt i dag, ofte nettopp er et resultat av tidligere tiders intervensjon og tvang, er det å tro at vi retter på dette med mer av samme sorten, om ikke idiotisk, så i det minste svært naivt. Derfor er det svært tvilsomme signaler regjeringen sender ut når de sender norske soldater til Irak, og de internasjonale signalene vi får, tyder på at det er få utenfor det norske forsvarsdepartementet, som ser forskjell på våre soldater og okkupasjonsstyrken.

USAs ulovlige okkupasjon må fordømmes. Det er ingenting som tyder på at George W. lar det bli med Irak, dersom han ikke møter internasjonal motstand. Motstand kan man yte på mange måter. Enkelte irakere bruker våpen mot okkupasjonsmakten. En slik taktikk finnes det delte meninger om. Mange i vesten demonstrerte mot krigen, mange skriver artikler hvor de prøver å få fram sitt syn og amerikanerene kan snart yte motstand mot krigen ved hjelp av stemmeseddelen. Den norske regjeringen viser sin motstand mot USAs krig ved å sende inn soldater for å hjelpe til. Var det noen som sa sprikende signaler?

Pga. nytt arkivsystem på adressa.no, er Bård Glad Pedersens svar på mitt innlegg nå å finne på:

http://www.adressa.no/meninger/ordet_fritt/article33808.ece

Uønskede tanker for RØD-BRUNE RONNY ?

Allianse med Moskva.
Forklaringen finner vi i SVs program, vedtatt kort tid før valget i fjor. Der heter det at "Forsvaret ikke skal satse på den typen offensive spesialstyrker som vektlegges i dag". Programmet inneholder de ofte siterte setningene - gjentatt to ganger - om at USA "er i dag den største trusselen mot verdensfreden". Og det sies flere ganger at "SV er for norsk utmelding av NATO". Mer overraskende er det at SV vil ha et "nordeuropeisk forsvars- og sikkerhetspolitisk fellesskap" med Russland. Det betyr ut av en allianse med Washington, inn i en allianse med Moskva.

Det viktige her er at SV ikke har gjort noe for å revidere dette programmet, eller nyansere det gjennom partivedtak. Det skal gjelde for hele perioden 2005- 2009.

Etterhvert blir følgene merkbare. Regjeringen er taus om EU. Norges statsminister er ikke velkommen i Washington. Sakene i forholdet til Russland er like uløste som før.

SV fortjener en gratulasjon.

http://www.economist.com/world/europe/displaystory.cfm?story_id=8031597

Dictatorship of the lawless

Russia’s huge size and troubled history make any comparisons risky. Yet some see historical parallels in present trends. Yegor Gaidar, a former prime minister, draws an analogy with inter-war Germany, which like post-Soviet Russia experienced economic chaos, then a period of stabilisation in which post-imperial nostalgia took hold. Vladimir Ryzhkov, one of the few remaining independent parliamentarians, worries that Mr Putin seems to be switching from an imperial idea of Russia towards one more resembling a “Reich”.

History also offers a term to describe the direction in which Russia sometimes seems to be heading: a word that captures the paranoia and self-confidence, lawlessness and authoritarianism, populism and intolerance, and economic and political nationalism that now characterise Mr PutinÂ’s administration. It is an over-used word, and a controversial one, especially in Russia. It is not there yet, but Russia sometimes seems to be heading towards fascism.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering