USAs globale interesser

Denne artikkelen er et svar på nok et tilsvar på min artikkel {{link http://www.omicronline.org/site/archives/00000026.htm "Skammens Liste"}}. Mitt opprinnelige innlegg ble publisert i {{link http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article825477.ece Nationen 18/12-2003}}. Svaret fra Angel Mekvik ble publisert i {{link http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article839629.ece Nationen 7/1-2004}}. Mitt tilsvar til dette følger under. Tilgi en smule overlapp mellom disse siste innleggene.

Jeg registrerer at Angel Mekvik i Nationen 07.01.2004 med sitt innlegg ”Han snakker om skam” reagerer på mitt tidligere innlegg ”Skammens liste”. Mekvik påstår at ”koalisjonen av demokratisk frie nasjoner” (les: USA med ymse haleheng) slett ikke har plyndret Irak, men gjort det irakiske folk en tjeneste ved å fjerne Saddam Hussein. Resten av innlegget går stort sett ut på beskrivelser av alle de uhyrlighetene Saddam har stått bak i løpet av sin regjeringstid, samt en hyllest av hvordan USA er den store diktatorbekjemperen. Dette gjør det nødvendig for meg å påpeke noen enkle historiske fakta.

La meg først ta en ren faktafeil. I et globalt perspektiv har ikke det irakiske folket, som Mekvik påstår, levd i den største fattigdom. Tvert imot hadde Irak en ganske stor middelklasse, det var først under den lange boikotten etter Kuwait-krigen denne begynte å svinne hen. Dette var en boikott mange av oss også protesterte mot, da det var tydelig at den kun rammet sivilbefolkningen. Likevel er selv ikke i dag Irak et av de landene i verden hvor befolkningen lider størst materiell nød.

Så over til Saddams ugjerninger. I den perioden Saddam Hussein begikk sine mest grusomme overgrep, skjedde dette med amerikansk støtte, og med amerikanske våpen. Saddam Hussein var USAs diktator i Midt-Østen. En av de viktigste årsakene til dette var nettopp USAs motstand mot det Iranske prestestyret, et prestestyre USA selv banet veien for gjennom å velte det populære demokratiske styret Iran hadde, og å innsette Shahen som diktator. Dette kan man blant annet lese om i Stephen Kinzers eminente bok ”All the Shah’s Men”, og det er med dette historiske bakteppet man må tolke det som i dag skjer i Irak. Det er derfor ingen motsetning mellom å fordømme Saddam og likevel være motstander av USAs krigføring.

Dette er bare noen få eksempler fra Midt-Østen på hvordan USAs mange intervensjoner og stormaktsmanøvre skaper kriger og enorm lidelse for store mengder mennesker. Det finnes mange flere eksempler fra hele verden. Å tro at USAs hensikter har endret seg de siste årene, er nok noe naivt all den tid Bush-administrasjonen har latt gamle ”helter” fra Iran-Contras-skandalen flytte inn i kontorene sine igjen. USA kan fjerne diktatorer, og de kan innsette dem, men det blir ikke gjort med tanke på de beste interessene for befolkningen i de landene hvor det skjer. Det er alltid USAs egne strategiske interesser som ligger til grunn. Dette kan vi enkelt se gjennom USAs støtte til f. eks. Saudi-Arabia, Kuwait og Pakistan -ikke akkurat de mest demokratiske land i verden.

Videre er problemet med å gå til krig for å fjerne diktatorer, at det ikke løser de grunnleggende problemene og motsetningene i et samfunn. De landene som har relativt diktatoriske styresett i dag har i regelen mye mer dyptgående problemer enn de som er representert ved den enkeltpersonen som styrer på toppen. Det er derfor USA nå har problemer i Afghanistan, og også vil fortsette å ha problemer i Irak selv nå etter at Saddam er fanget. Derfor vil slike kriger oftest skape mer vold og drap enn de fjerner, selv når de startes på humanitært grunnlag (og ikke på grunn av olje eller for å befeste globalt hegemoni, som i de seneste eksemplene).

Endringer i lands styresett må komme innenfra, ikke utenfra, og når de konfliktene vi ser globalt i dag, ofte er nettopp et resultat av tidligere tiders intervensjon og tvang, er å tro at vi retter på dette med mer av samme sorten, om ikke idiotisk, så i det minste svært naivt. Verden er ikke så enkel at den lar seg dele inn i ”diktatur” og ”demokrati”. Dersom det skulle være legitimt å gå til militært angrep på alle land hvor man oppfattet styresettet som diktatorisk, ville dette bli utnyttet som påskudd for rovkriger over en lav sko. Det er nettopp derfor folkeretten forbyr angrepskrig, uansett grunn, og det er derfor vi må fordømme slike kriger som går på tvers av internasjonal rett.

Man må være i stand til å ha to tanker i hodet samtidig, det er derfor det overveiende flertall av verdens befolkning var imot både Saddams undertrykking, og USAs dårlig skjulte oljekrig. Det er derfor vi må fortsette å fordømme USAs okkupasjon, og eventuelle fremtidige kriger, men også andre stormakters spill. Alt for ofte har alt for mye av verdens befolkning blitt offer for interessene til noen få.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering