I dag hører vi stadig vekk snakk om kvarker, og det kan jo da være greit å vite hva det faktisk her er snakk om. Jeg presenterer derfor under en kort introduksjon til kvarkfysikk som ikke er lengre, eller mer teoretisk enn at enhver har tid til å lese det.

Kvarker er de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag. Sammen med leptonene da selvsagt (elektronet, foreksempel, er et lepton, men det var en digresjon). Vi har seks forskjellige kvarker: down, up, strange, charm, bottom og top. Eller, for enkelthets skyld d u s c b t. Du har selvsagt også de tilhørende antipartiklene.

Det er d og u kvarkene som bygger opp de partiklene som bygger opp materien vi omgås til daglig, nemlig protonet og nøytronet. Hver partikkel består av tre kvarker. Nøytronet er bygd opp av udd, og protonet av uud. Når så atomet kommer under sterkt press, som i en nøytronstjerne, presses elektronene inn i kjernen, reagerer med protonene, og danner nøytroner. Derav navnet nøytronstjerne. Hele stjernen får da samme tetthet som en atomkjerne. Det har vært allment anerkjent at kvarker ikke kan eksistere fritt, men kun bundet sammen tre og tre til en annen partikkel. Frie kvarker vil øyeblikkelig desintegrere til andre partikler.

Likevel lager man nå modeller hvor dette kan være mulig i nøytronstjerner. Kvarkene er her selvsagt ikke helt frie, da de er avgrenset til det indre av stjerna. Kvarkene, og de partiklene som fungerer som bærere av kreftene mellom dem, gluonene, vil i en slik modell sammen danne en plasma som har fått det karakteristiske navnet Kvark-Gluon-Plasma.