”Den menneskelige faktor”

I argumentasjonen for kapitalismen kommer vi stadig tilbake til hvordan det i motsetning til sosialismen tar hensyn til ”den menneskelige faktor”. Det vil si, påstanden er at mennesket fra naturens side er skapt til å leve i det kapitalistiske samfunnet, og for å fungere er fullstendig avhengig av et klassesamfunn med håp om klatring mellom klassene for i det hele tatt å gidde å løfte en finger.

Det er sannelig bra at kapitalismen kom og avløste samtlige tidligere samfunn som ikke var slik strukturert. I en tidligere artikkel om propaganda har jeg skissert hvordan drømmen om klasseklatring for en stor del er nettopp, propaganda, selv om muligheten er større enn i tidligere samfunn er den fortsatt marginal[1]. Selv i den perioden i amerikansk historie hvor flest mennesker gjennomlevde ”TheAmerican dream”, utgjorde disse kun marginale 2% av de rike. Illusjonen vil likevel kunne fungere som en drivkraft til innsats, men er mennesket virkelig født til materialistisk grådighet?

Er mennesket i alle samfunn et grådig materialistisk vesen med liten tanke for andre enn seg selv? For å finne svar på dette kan vi jo gå til sosialantropologien, som gir oss et vell av menneskesamfunn i alle avskygninger, hvor denne egoismen er en drivkraft i mange, men langt fra alle. Det er vi mennesker selv som bestemmer hva slags samfunn vi skal leve i. Genetikken gir oss anlegg for alle slags følelser og handlinger, men det er samfunnet vi vokser opp i som bestemmer hvordan de forskjellige egenskapene utvikles. Det finnes selvsagt genetiske fellesnevnere for vår art, men de er av mye mer grunnleggende art. Det største fellestrekket er vår tilpasningsdyktighet til forskjellige miljø, og til miljøendringer. Disse evinnelige raljeringene om egoisme er altså uvitenskapelige, ubegrunnede påstander som faller rett inn i markedsliberalistenes selvrettferdiggjøring som i seg selv er et svært omfattende tema.

Når det gjelder innovasjon og vekst er ikke profitt og egennytte den eneste måten å inspirere folk til å gjøre en jobb på, selv om vi i dag i økende grad skaper et samfunn der det blir mer og mer sant. Kommersialiseringen av forskning og utdanning er tvert imot hemmende på mange områder da det ikke satses på forskning som ikke synes å kunne gi kortsiktig profitt. Dette går særlig hardt ut over grunnforskningen. Denne kommersialiseringen er også et viktig tema i seg selv, og et viktig emne for en egen kommentar.

[1] Undertrykkingens triangel http://www.omicronline.org/site/archives/00000015.htm

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering