Globaliseringskonferansen 2006 del 2 - FrP, FrP - det er gutter sine det!

Et av de best besøkte "småmøtene" på Globaliseringskonferansen 2006 må ha vært Unge Marsdals møte "Frp-koden" arrangert av stiftelsen Manifest. Vi refererer fra møteteksten i Globaliseringskonferansens program:

Hva skyldes Frps formidable framgang? Har Carl I. Hagen skapt det nye arbeiderpartiet? Magnus Marsdals kommende bok "Frp-koden" spør om det muligens kan være noe venstrepartiene, fagbevegelsen og kultureliten gjør litt galt i møtet med høyrepopulismen.

Dagens Helt
Man må pusse tenna, om man skal hamle opp med Femskrittspartiet!
Innledere var foruten Magnus E. Marsdal som som altså skriver bok om Frp-koden (som visstnok skal komme i mars) Lill Sæther, fagforeningsleder i NTL, og en stand-in for Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet.

Marsdals innledning kan du høre her (wma) (beklager det proprietære formatet, men det var akkurat nå nødvendig for å oppnå ønsket komprimering).

Marsdal har i og for seg mange gode poenger, selv om han er litt for glad i å folke seg nedover, skryte av å ha prata med "folk flest" på Kløfta, og se RBK-kamp på storskjerm. Jeg gjengir ikke Marsdals teser her, det gjør han bra nok sjøl i alle landets aviser. Den samme artikkelen / det samme intervjuet i noen litt forskjellige versjoner (som også er ganske like foredraget hans), kan dere jo f.eks. lese her (i tilfeldig rekkefølge) :

Adressa, Demo, Demo 2, Samtida eller Blabla', Blabla', Ny Tid, pluss en masse artikler i Klassekampen og annet stæsj som ikke ligger på nett.

Lill Sæther var enig i at den glidninga mot høyre som de store partiene på venstresida har utført i den økonomiske politikken var en viktig årsak til FrPs framgang. AP-pampen mente derimot at dette hadde vært en del av en nødvendig utvikling for å kunne beholde makta i samfunnet, og brukte Blair og Storbritannia som et moteksempel til det klassiske Lionel Jospin-bildet Marsdal ofte trekker fram. Det var først når Labour gikk til høyre under Blair de igjen kunne komme i posisjon. Det spørs om vi ikke må gå litt dypere inn i denne materien. Is there an alternative? (Selvsagt er det det!)

On a more seriouse note: Martine - hva har du gjort nå da?
Som de fleste har fått med seg har kjerringa til den mangeårige misbrukeren av spalteplass Erling Fossen, blitt bitt av Stockholm-syndromet. I sin nye "bok" om Siv Jensen opptrer hun som talerør/nyttig idiot for de mest reaksjonære kreftene i landet vårt. Hun har altså skrevet et bestillingsverk fra Kagge Forlag - et verk flere forfattere allerede hadde takket nei til da de så det som journalistisk uansvarlig å skrive ei slik bok på 14 dager.

Det hadde de selvsagt rett i. Les gjerne denne kommentaren av Simen Sætre (ja, det hender han skriver noe fornuftig han også).

Tilbake til Globaliseringskonferansen. Opplysningskontoret hadde selvsagt noe å si også om denne boka, og gjorde det med den lille sketsjen Kline-Martine (mp3).

Vi på Venstresida.net håper forøvrig Martine leser dette, kommer til vettet, dumper han Fossen-fyren og får tilbake litt journalistisk integritet. Ikke vondt ment Martine, vi kan sikkert slåss på samme side i mange kamper, men dette ble bare for tynt!



Politisk engasjement er flott, men hva er det med ytterste venstrefløy? Mye kan sies om ungdommelig hang til å gå for radikale løsninger, men det burde være mer interessant å diskutere den venstreradikale ideologien og samfunnssynet. Den hviler på forestillingen om klassekamp, marxisme og drømmen om et sosialistisk samfunn. Kapitalismen er den forhatte motpolen. Så innrømmer de røde greit at deres idealsamfunn aldri har vært realisert noe sted i verden -- ingen kommunistregimer har holdt mål. Uanfektet av dette er det fortsatt den mørkerøde visjonen som fenger mest. Hvorfor det? Vi ser alle urettferdighet og problemer i verden, men det betyr ikke automatisk at Marx sin analyse av det gryende industrisamfunnet gir de beste svarene. Jeg mener at hele klassetenkningen er feilslått i dagens verden -- det er en politisk relikt fra føydaltiden. Og la det være sagt, bland ikke sammen føydalisme og kapitalisme! Det første betyr privilegier basert på stand og rang mens det siste er et økonomisk system uten favoritter og særfordeler. I praksis funker kapitalisme brukbart bra, mens kommunisme ikke gjør det. Hva er det så som gjør at noen fortsatt satser på det "radikale" alternativet?

Mye påstander som ikke er begrunnede, og som jeg er uenig i.

"men det burde være mer interessant å diskutere den venstreradikale ideologien og samfunnssynet."
Mer interessant enn hva? Enn å se på det kapitalistiske samfunnet? På den andre side er det vel få som diskuterer "den venstreradikale ideologien og samfunnssynet" så busta fyker mer enn venstresida. Denne påstanden faller litt igjennom.

"Den hviler på forestillingen om klassekamp, marxisme og drømmen om et sosialistisk samfunn"
Dette er en liten tirade med floskler. Enkelte vil kanskje påstå at den hviler på en grundig økonomisk og samfunnsmessig analyse av dagens (og tidligere) samfunnsformer, og dette kan selvsagt diskuteres og problematiseres (noe som blir gjort), men å forenkle dette til noen merkelapper, som man så møter med forutinntatthet bidrar i hvertfall ikke til noen økt kunnskap og forståelse verken for venstresidas ideologier, eller for samfunet som det er i dag.

"Kapitalismen er den forhatte motpolen"
Tja, dette vil nok variere. En klassisk Marxist ser ikke på kapitalismen som noen forhatt motpol, men som et skritt på veien mot sosialismen. Kapitalismen er f.eks. et framskritt fra føydalsamfunnet, akkurat som sosialismen vil være et framskritt fra kapitalismen.

"ingen kommunistregimer har holdt mål"
Da impliserer man jo at det har eksistert kommunistregmer (i betydningen regimer som har et klasseløst samfunn som mål). Det jeg ser er at det har eksistert regiemer fosøkt bygd på føydale samfunn, som har tatt opp i seg mange av de føydale trekkene inn i andre institusjoner. Ikke mye framskritt, og ihvertfall ikke mye "kommunisme".

"Uanfektet av dette er det fortsatt den mørkerøde visjonen som fenger mest."
Er det det? Har du noe belegg for en slik påstand?

"Vi ser alle urettferdighet og problemer i verden, men det betyr ikke automatisk at Marx sin analyse av det gryende industrisamfunnet gir de beste svarene."
Det er vel ingen som har påstått noen slik automatikk? Det er helt andre grunner til å se på Marx, som f.eks. at han belyser en del motsetninger og økonomiske og sosiale strukturer på en god måte. Sosiologi som fag hdde f.eks. neppe eksistert uten marx, men man skal være ganske mørkeblå med skylapper for å si at sosiologien er ubrukelig pga. det.

"Jeg mener at hele klassetenkningen er feilslått i dagens verden -- det er en politisk relikt fra føydaltiden."
Det kan du jo mene, men kan du føre noen konkret argumentasjone for det? Selv de mest egalitære kapitalistiske samfunn (som Norge) har en svært stor grad av regenerering av klassetilhørighet over generasjonene. Les f.eks. "Man bør lese statistisk årbok" Av ovenfor nevnte Marsdal her:
http://foreninger.uio.no/boygen/marsdal.pdf

"det siste er et økonomisk system uten favoritter og særfordeler."
Det er vel en ganske drøy påstand også blant mange tilhengere av kapitalismen. Igjen en påstand som i det minste bør forsøkes begrunnet. Jeg vil si at selve grunnideen at man kan tjene mer penger bare ved å i utgangspunktet ha penger (dvs. på kapital, og ikke arbeid) gir en ganske stor særfordel for de som har kapital. Når samfunnsklasser så regenereres gjennom generasjonene, blir det ikke stort annet en særfordeler av systemet, om enn på en annen måte enn føydalsamfunnet, ikke nødvendigvis mindre reelt.

"I praksis funker kapitalisme brukbart bra, mens kommunisme ikke gjør det."
Tullesvar: "Kommunisme fungerer bra i teori, men dårlig i praksis, kapitalisme fungerer dårlig i både teori og praksis - da er kommunismen tross alt bedre."
Reelt svar: Jeg vil si at kapitalisme fungerer fullstendig på trynet dårlig for alle bortsett fra en priviligert minoritet. Kommunisme i betydningen klasseløst samfunn (og ikke i betydningen diktatorisk ettpartistat som INGEN PÅ VENSTESIDA STØTTER) tror jeg er en mye bedre ide. Selvsagt er det likevel sånn at ingen kan argumentere for et _fremtidig samfunn_ ved hjelp av eksempler. Like lite som man på 1600-tallet kunne argumentere for det fantastiske ved kapitalismen ved å vise til flotte kapitalistiske borgerlige demokratier, kan man argumentere for kommunismen i dag, ved å vise til slike samfunn. Det man kan vise til er alle de sosialistiske/kommunistiske elementene i våre samfunn, som er svært populære. Offentlig helsevesen, utdanning osv. som ikke er drevet for profitt, samvirkeorganisasjoner. Privatisering av Statoil og Telenor og Posten om til AS har ikke akkurat gjort disse bedriftene mer populære.

"Hva er det så som gjør at noen fortsatt satser på det "radikale" alternativet?"
1. Dagens samfunn funker ikke. Ulikheter regenereres gjennom generasjoner, og er økende.
2. Ingen samfunnsformer varer evig. Til alle tider har folk ment at det samfunnet _de_ levde i var "the end of history" (se. f.eks Hegel og Fukuyama), de har alle tatt feil.
2. Det at noe ikke har blit gjort før, betyr ikke at det ikke kan gjøres. Ny teknologi gir nye muligheter, og vil skape et annet samfunn enten vi vil eller ikke. Spørsmålet er hvordan dette samfunnet skal se ut. Jeg vil ha et med mindre forskjeller, mer frihet og solidaritet.

Where Hegel, F Fukuyama and Ronny make errors.

Du sletter innlegg med argumenter du ikke kan imøtegå ,og opererer med din egen snevre definisjon av virkligheten.Du forlanger respekt for RVs snevre dogmatiske virklighetsforståelse.
Hadde du hatt litt innsikt i mikroøkonomiske problemstillinger hadde du ikke liret av deg lettvindte betraktninger omkring privatiseringen av Statoil og Telenor og Posten .
Ingen av disse bedriftene skal bare delta i popularitetskonkurranse

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1517411.ece

Mye høflighet, lite kvalitet

AKADEMISK KRITIKK. Norsk forskning er truet av for mye høflighet. Hvordan kan tull føre til prestisje? spør Norges fremste filosof og samfunnsforsker internasjonalt, Jon Elster. Han kritiserer to av tildelingene av Holberg-prisen på 4,5 millioner.

Jeg sletter innlegg som inneholder drittselenging, er off-topic, "klipp-og-lim" og som _mangler_ argumenter. Jeg vil også oppfordre deg til å holde deg med et fast nic Anne.

Jeg har kommet med en punktvis kritikk av ditt opprinnelige innlegg. Dersom du er interessert i en saklig debatt, tar du igjen tak i disse kommentarene en etter en og kommer med motargumenter.

Når du ikke makter å gjøre dette kan du ikke beskylde _meg_ for å sabotere debatten. Det er ikke uten grunn at du er blitt utestengt også fra andre mer høyreorienterte nettfora, Anne. Det har mindre med meningene dine å gjøre, og mer med hvordan du makter å framstille dem.

Where Hegel, F Fukuyama and Ronny make errors.
Din definisjon av drittslenging og mangel på argumenter er en ganske fleksibel sannhet.

Du presenterer dine selektive historiefortolkninger som skal underbygge dine politiske visjoner.
Jeg anser de for å være ganske formålsløst å argumentere med dogmatiske troende , så din fjerning av motinnlegg som ikke passer ditt verdensbilde er helt greit for meg.

Din klipping og liming fra andre kilder utmerker seg også som selektive og tendensøse.
Det sier mer om det akademiske nivået i Norge enn det sier om deg.

"Jeg anser de for å være ganske formålsløst å argumentere med dogmatiske troende"

Jeg antar denne karakteristikken var myntet på meg. Et slikt utsagn passer dårlig med din praksis med å febrilsk poste gjentatte off-topic-kommentarer på de fleste postene på dette nettstedet. Kan jeg tolke dette utsagnet som at denne praksisen nå kommer til å opphøre?

DEN RETTHAVERISKE OG RETTROENDE SEKTMEDLEM RONNY .
Som utgir seg for å være akademiker, men er ikke annet enn pussig kryssning av potetprest og svovelpredikant.

Det kunne jeg visst ikke nei...

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering