Uttalelser fra Trondheimskonferansen 2005

Vedlagt her ligger syv av uttalelsene fra Trondheimskonferansen 2005 "Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter" i regi av LO i Trondheim. Konferansen samlet 420 tillitsvalgte fra hele landet.

- Stortingsvalget 2005 - Ny kurs
- Aksjonsdag 17. mars 2005. Forsvar Folketrygda - Ingen behandling før Stortingsvalget 2005
- Forsvar Folketrygda - Forsvar pensjonene
- Behold og styrk dagens arbeidsmiljølov
- Fortsett kampen mot sosial dumping
- Nei til mer privatisering i skolen
- Regjeringen Bondeviks flyktning- og innvandringspolitikk

Stortingsvalget 2005 - Ny kurs

Forsvar Folketrygda.
Norge trenger ikke å ødelegge Folketrygden av økonomiske årsaker. Det skal bare en forsiktig skatteøkning til for å forsvare grunnstenene i vårt pensjonssystem.
? Avtalefestet pensjon må ikke røres.

? 40 års opptjeningstid og besteårsregelen på 20 år opprettholdes.

? Ingen skal tape pensjon på å måtte gå av tidligere eller fordi levealderen øker.

? Pensjonene skal følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

? Ytelsesbasert tjenestepensjon til alle i privat sektor og opprettholdelse av tjenestepensjon i offentlig sektor.

Forsvar Arbeidsmiljøloven

? Vi avviser forslagene om å ødelegge Arbeidsmiljøloven. Vi vil beholde dagens formålsparagraf.

? Vi godtar ikke frislipp på midlertidige ansettelser og innleie, sier nei til at det skal være lovlig å jobbe 78 timers uke i 9 uker i strekk, uten overtidsbetaling, ved gjennomsnittsberegning. Nei til fjerning av overtidsgrenser og nedsatt arbeidstid for skiftarbeidere. Nei til individuelle avtaler om arbeidstid og nei til svekkelse av oppsigelsesvernet.

? Vi krever lovfesting av 37,5 timers arbeidsuke.

? Vi forutsetter at ei ny regjering vil reversere endringene i Arbeidsmiljøloven og gjeninnfører de gamle overtidsbestemmelsene.

? Inn- og utleie skal fordre avtale med tillitsvalgte.

? Det må igangsettes omfattende forsøk med 6 timers dag som utgangspunkt for en utredning av 6 timers dagen.

Reverser høyregjeringas angrep på våre faglige rettigheter
? Når det gjelder sykelønn, attføring, arbeidsledighetstrygd og permitteringsregler så forutsetter vi at ei ny regjering reverserer de inngrep som er gjort.

? Det betyr at arbeidsløshetstrygda skal gis i tre år, at det holder å være 60 % arbeidsløs og at feriepengene gjeninnføres.

? Det betyr at det skal være mulig å gå på attføring lengre enn tre år.

? Det betyr mulighet for permittering i 52 uker og tre karensdager. Dersom sykelønnsordninga blir endret i vår, må også dette reverseres.

Ta landets infrastruktur tilbake fra markedet.
Den grunnleggende infrastrukturen i landet vårt, post, tele, jernbane, strømforsyning, veier og luftfart kan ikke lenger styres bare ut ifra maksimal bedriftsmessig lønnsomhet.

? Vi krever full stans i konkurranseutsetting og privatisering av offentlig virksomhet, den varsla konkurranseutsettinga på NSB må trekkes tilbake.

? Vi vil ta den grunnleggende infrastrukturen og de grunnleggende tjenestene tilbake fra markedet til folkevalgt styring.

? Denne prosessen må konkret starte med at stamnettet, dvs. strømnettet, vei, jernbane, telenettet, bredbånd, postnett bringes tilbake til statlige forvaltning.

? Posten og NSB tilbakeføres som statlige forvaltningsbedrifter.

? Energiloven av 1991 reverseres og hjemfallsretten beholdes som i dag.

? Sykehusene bringes tilbake til folkevalgt styring og kontroll. Ingen nedlegging av lokalsykehus eller svekkelse av akutt- og fødeberedskap.

Styrk kommunene - Nei til privatisering og oppsplitting.
Kommunene får av staten flere oppgaver, samtidig som staten sulteforer kommunene. Fagbevegelsen slår ring om velferdskommunen.

? Vi vil ha en kommune som driver, eier og finansierer alle de velferdsordninger som er nødvendig for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, omsorg for syke og eldre og sikrer gode tjenester for alle innbyggere.

? Forutsetningen for at lokalt næringsliv skal ha gode rammebetingelser, er at infrastrukturen eies og drives av politisk styrte lokale organer.

Skatt til fellesskapet for å sikre velferdsstaten.

? Vi krever at skattelettelsene til de rikeste stanses helt, og at alle bidrar med skatt til fellesskapet rettferdig og etter evne.

? Vi forlanger at ei ny regjering reverserer den skattepolitikken som er ført den siste periode og innfører reell skatt på utbytte.

Forsvar en god offentlig fellesskapsskole – enhetsskolen.

? Fjern friskoleloven, gjeninnfør privatskoleloven. Alle forsøk på ”fritt” skolevalg og elevbasert finansiering stanses.

? Universitet og Høyskoler beholder sin tilknytningsform.

? Kompetansereformen må gjennomføres, om nødvendig med øremerket finansiering.

? Stopp de nasjonale prøvene.

? Gjeninnfør klassedelingstall som grunnlag for ressurstildeling.

Barnehager i offentlig regi

? Full barnehagedekning i offentlig regi i stedet for kontantstøtte.

? Stopp privatisering av barnehagesektoren

Forsvar industrien, bygg ut næringslivet.
Vi må få en framtidsrettet industri- og næringspolitikk som ikke styres av markedet og en tom verktøykasse. Staten eier 30 % av all næringsvirksomhet i Norge, inklusive industrilokomotiv som Hydro og Statoil og kontrollerer infrastrukturen og rammebetingelser gjennom selskap som Statkraft, Posten og Telenor.

? Vi forlanger at eiermakten brukes slik at disse bedriftene igjen tar samfunnsansvar.

? Vi forlanger at staten bruker sin eiermakt til å sikre at Hydro gjennomfører de lønnsomme investeringene som er nødvendige for å sikre framtida for Høyanger, Årdal og Karmøy.

? Vi forlanger at staten bruker sin eiermakt til å sikre at kvalifiserte norske leverandører ikke blir forbigått ved tildeling av kontrakter på sokkelen og bidrar til å opprettholde kompetanse og sysselsetting i norsk industri.

? Vi forlanger at de stortingsbestemte kraftkontraktene videreføres slik at den kraftkrevende industrien sikres langsiktighet og konkurranseevne.

? Myndighetene må sørge for at mer midler blir kanalisert til distriktene for å få bygd en god infrastruktur (veier, jernbane, fergefrie forbindelser) og for en industriell bruk av gass over hele landet.

? Vi vil ha tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften, slik at næringslivet i distriktene kan leve videre.

? Vi forlanger at pengepolitikken endres slik at det operative mål endres fra inflasjon på 2,5 %, til å sikre stabil valutakurs og full sysselsetting.

? Vi forlanger at privatiseringen av Statoil reverseres og at staten kjøper seg opp i Norsk Hydro.

? Mer midler til forskning og utvikling i offentlig regi.

? Oppretthold grunnavgiften på engangsemballasje på drikkevarer.

Ordnede arbeidsforhold – norsk lønn og arbeidsvilkår i Norge.
Etter EUs østutvidelse ser vi økt bruk av innleid arbeidskraft langt under norske lønns- og arbeidsforhold. Fagbevegelsen har møtt dette med krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Men det vil bare være deler av tariffavtalene som blir allmenngjort og det vil ikke gjelde alle. I tillegg holder det ikke med lovverk om ikke kontrollen er til stede.

? Vi krever at Arbeidstilsynet styrkes og får direkte sanksjonsmuligheter.

? Vi krever at tillitsvalgte får innsynsrett og at det blir ansatt egne regionale verneombud, betalt av arbeidsgiver, med det formål å hindre sosial dumping.

? Vi krever at dagens overgangsbestemmelser blir gjort varige og strammet inn.

? Retten til heltidsansettelse lovfestes.

? Vi krever at ILO-konvensjon 94 blir innført i norske lover slik at det offentlige går foran og sikrer norske lønns og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtaler i alle offentlige anbud også i offentlige selskap. Dette inkluderer også underentrepriser og virksomheter som mottar offentlig tilskudd.

? Det offentlige må sørge for at manglende pensjonsavtaler ikke blir et våpen i anbudskonkurranser.

? Norge må ratifisere ILO-konvensjon 161 om obligatorisk bedriftshelsetjeneste.

Sosial boligbygging.

? Husbanken må igjen bli hovedbanken for sosial boligbygging etter nøktern standard.

? Det må inngås avtaler mellom stat, kommuner og boligbyggelag/selvbyggerlag om bygging, drift og utleie av rimelige boliger som gjør det mulig å etablere seg.

? Statlige og kommunale tomter må subsidiere disse formål.

? Det kreves et system der førstegangskjøper ikke kan selge til markedspris ved videresalg og lovene må endres slik at dette igjen blir mulig.

Valgkampen 2005
Valgkampen er allerede i gang. På grunnplanet i fagbevegelsen merker vi en ny stemning. Nok er nok. Markedsliberalismen kan ikke lenger få råde grunnen alene. Vi vil ikke stå og se på at grunnpilarene i velferdsstaten og faglige rettigheter vi har brukt årtier på å kjempe igjennom, fjernes av Stortinget.
Dersom vi vinner grunnplanet i fagbevegelsen for en ny giv vil vi makte oppgaven. Men det er ikke til å komme fra at dette grunnplanet er blitt skuffet tidligere og har opplevd å bli angrepet av sine egne. Skal vi lykkes i å vinne hodene og hjertene, så må det bli mer enn fagre ord. Vi må få en kontrakt med parti som utgjør et nytt flertall, konkrete løfter på de viktigste spørsmålene, løfter som ikke kan feiltolkes. Skal grunnplanet mobiliseres så må det ikke være noe smått, vi må ikke bare stanse angrepene, vi må ta tilbake tapte skanser. Dernest må fagbevegelsen spille en sjølstendig rolle, føre sin egen valgkamp og vurdere partiene ut i fra hvordan de forplikter seg i forhold til våre krav.
En ny regjering som jobber med fagbevegelsen og ikke mot oss – er mye viktigere enn en ny EU-søknad.

AKSJONSDAG 17. MARS 2005.
Forsvar Folketrygda – Ingen behandling før Stortingsvalget.

Trondheimskonferansen krever at LO-ledelsen forvarer sine medlemmer mot alle kutt i Folketrygda. De rød-grønne samarbeidspartiene har slått inn på en vei som kan gjøre dem til håndtlangere for regjeringa i angrepet på en bærebjelke i velferdsstaten. Vi krever at de faktisk står for en ny kurs og at sonderingene mellom regjeringa og DNA, SV og SP om et kompromiss på Folketrygda avsluttes. Det er folket i valg som skal uttale seg om dette århundredes viktigste sak.

DNAs programkomité godtar at pensjonistene ikke lenger skal følge med lønnsutviklinga ellers i samfunnet og prinsippet om at pensjonene skal gå ned med økinga av levealderen. Dette er kutt som drastisk vil senke minstepensjonen og pensjonistenes levestandard. Det er helt uforståelig at LOs leder har vært med på dette forslaget. LO har påvist at all innstramning kan unngås ved å øke skatten med 5 % fram til 2050, 1 promille årlig.

Begrunnelsen for å støtte forverringa er at AFP-ordningen skal forsvares, bruttopensjonsordningene i offentlig sektor skal forsvares og det skal innføres tjenestepensjonsordninger som gir 66 % av brutto lønn også i privat sektor. Men dette vil bli svært vanskelig, nesten umulig dersom alleårsregelen og avkorting av pensjonen ved lengre levealder og førtidspensjonering innføres. Både 30 års opptjening av pensjonene i offentlig sektor og AFP-pensjonistenes opptjening av folketrygd fram til de fyller 67 år, er direkte i strid med alleårsregelen. I tillegg blir det svært dyrt å kompensere gjennom tariffoppgjør, når tapet for en gjennomsnittlig industriarbeider er på 5000 kr/mnd fra 62 til hun dør.

Det er helt unødvendig for LO å være med på et kompromiss. På Folketrygda er regjeringa avhengig av bred støtte, det er umulig uten støtte fra AP, SV og SP. Og det er umulig for DNA og SV å være med imot LO. Derfor ligger det et tungt ansvar på LO og vi sier klart ifra: Dersom LOs ledelse godtar et kompromiss som svekker dagens folketrygd før LO-kongressen, har de ikke lenger vår tillit. Vi krever at LO, gjerne sammen med andre hovedsammenslutninger, tar initiativ til en generalstreik dersom det blir forsøkt å presse gjennom behandling av Folketrygda før valget.

Dersom målet er at AFP-ordninga skal bevares og alle skal kunne gå av med 66 % av brutto lønn etter et arbeidsliv, da trenger en ingen pensjonsreform, Da trenger en bedre ytelser i dagens Folketrygd. Det er både billigere, mer betryggende og lettere å få til gode kjønnsnøytrale løsninger dersom dette går gjennom den eksisterende Folketrygda enn ved Norgeshistoriens største privatisering.

Trondheimskonferansen oppfordrer til en landsomfattende aksjonsdag 17. mars til forsvar for Folketrygda. Da ber vi om at det mobiliseres langt ut over Fagbevegelsens rekker til samling for grunnprinsippene i Folketrygda og med krav om at folket i valg skal få avgjøre folketrygdens framtid.

Trondheimskonferansen vil støtte et initiativ til et bredt opprop med samme krav.

Forsvar Folketrygda – Forsvar pensjonene
Vi godtar ikke:

1. At regelen om at det er de beste 20 år som bestemmer pensjonen oppheves, til fordel for at alle år teller likt. Arbeidsledighet, deltid, permittering, utdanning, videreutdanning og omskolering, sykdom og attføring er blitt en del av hverdagen . Nå skal de dobbeltstraffes ved også å miste pensjon.

2. At AFP-ordningen forsvinner og erstattes av en ordning der du mister 28% av pensjonen din, også etter 67 år dersom du er så sliten at du må gå av ved 62 år.

3. At pensjonen skal settes ned dersom ditt årskull lever lengre enn forventet i dag.

4. At det på nytt er de vanlige lønnstakere som rammes, mens høyinntektsgruppene skjermes.

5. At pensjonistene ikke skal få del i den velstandsøkning som lønnstagere har.

6. At offentlig ansatte skal fratas sine lovfestede og avtalefestede rettigheter.

7. At det ikke slås kategorisk fast at ansatte i privat sektor skal ha tjenestepensjonsordning og at denne skal være ytelsesbasert.

Hele pensjonskommisjonens innstilling må avvises. Vi vil beholde dagens folketrygd, med forbedringer.
Alternativt må en samlet fagbevegelse og partiene på venstresiden i norsk politikk arbeide framover for at spørsmålet om pensjonene ikke blir avgjort av det nåværende Stortingsflertallet, men blir et hovedtema i valgkampen i 2005 slik at velgerne kan ta standpunkt til spørsmålet.
Vi varsler allerede nå at det er en forutsetning for støtte fra fagbevegelsen, at partiene forsvarer hovedtrekkene i dagens pensjonsordning.
Vi ber en samlet fagbevegelse ta i bruk de nødvendige kampmidler for å forsvare folketrygden, blant annet ved å lage en plan for, og mobilisere til, politisk streik.

Begrunnelse:
Velferdsstatens økonomiske basis har blitt, og må fortsatt sikres med et visst skatte- og avgiftsnivå. Et skattesystem hvor en yter etter evne og får etter behov er en forutsetning for velferdsstaten.

Omleggingen av skattesystemene og den målbevisste reduksjon av statens inntekter som nå gjennomføres ved å redusere skattene, særlig for de høyest lønte, er et ledd i nedbyggingen av velferdsstaten. Pensjonskommisjonens forslag om kutt i pensjonene er nødvendig for å kunne senke skattenivået. I likhet med andre tiltak som de siste årene er gjennomført for å øke ulikheter og forverre kårene for vanlige lønnstakere, kalles også pensjonskommisjonens forslag ”modernisering”. Kommisjonens hovedargument for omleggingen er at antallet alderspensjonister øker i forhold til den yrkesaktive delen av befolkningen og at dette vil umuliggjøre nåværende ytelser. Dersom statens inntekter hadde fulgt den alminnelige økonomiske utviklingen ville dette sikret finansiering av nåværende pensjonsordninger også for framtida. Det er derfor en myte som blir spredd om at samfunnet i framtida ikke vil kunne sikre og trygge pensjonsordninger på nåværende nivå. Det er et spørsmål om veivalg i utformingen av samfunnet framover. Dersom utviklingen med skattelette og reduksjon av det offentliges inntekter, økningen av ulikhetene og høy arbeidsløshet fortsetter, vil et bærekraftig pensjonssystem ikke kunne opprettholdes. Det er sterke krefter i sving for å svekke folketrygden og derved øke det private kapitalmarkedets andeler i pensjonsordningene.

Allerede i dag har vi store klasse- og kjønnsforskjeller i Norge. Forslaget om fleksibel pensjonsalder hvor du taper på å gå av tidlig og forslaget om en klarere sammenheng mellom arbeidsinntekt, premieinnbetaling og pensjon vil føre til at lavtlønnede og kvinner taper i forhold til dagens system. Det samme gjelder forslaget om at for å få mer enn minstepensjon må du tjene nærmere 200.000 og ha minst 40 års opptjening. Trygdeetatens tall fra 2001 viser at 450.000 kvinner har en inntekt på under 200.000 kroner. Pensjonskommisjonen forutsetter at kvinners yrkesdeltagelse vil øke, men et mer brutalt arbeidsliv vil bidra til å støte ut arbeidstakere og å holde deltidsprosenten blant kvinner oppe.

Hovedprinsippet om at folketrygden skal bidra til utjevning og omfordeling forlates i pensjonskommisjonens forslag. Dette er det mest alvorlige anslaget vi har hatt mot velferdsstaten og velferdsordningene.

Behold og styrk dagens arbeidsmiljølov
Vi skal i den videre behandling av Arbeidslivslovutvalgets innstilling (ALLU / Regjeringas forslag til ny arbeidslivslov, slutte rekkene til kamp for følgende prinsipper:

? Formålsbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven (AML) må ikke endres, men må fremdeles ivareta lovens grunnleggende oppgave som er vern av arbeidstakerne. I tillegg må den dynamiske utviklingsdimensjonen i dagens lov videreføres.

? Vi krever lovfesting av 37,5 timers arbeidsuke.

? Vi aksepterer ikke at EUs minimumsdirektiv legges til grunn om en samlet arbeidstid på 48 timers uke som kan gjennomsnittsberegnes i en periode på 4 måneder. Dette betyr 78 timers uke i 9 uker med påfølgende ufrivillig avspasering, noe som medfører økt rovdrift på helsa til arbeidsfolk. Tvert i mot er Norge modent for en kortere arbeidstid og målet må være 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon.

? Vi avviser angrep på den kollektive arbeidsretten og de faglige tillitsvalgtes rolle ved at arbeid utover alminnelig arbeidstid skal kunne avtales individuelt. Tillitsvalgtes og fagforeningenes rolle må ikke svekkes.

? Dagens bestemmelser i AML som gir ubetinget rett til redusert arbeidstid for skift- og turnusarbeid må opprettholdes.

? Skift og turnusarbeid må likestilles.

? Ingen forskyvning av nattarbeid ut over kl 21.

? De tidligere bestemmelsene om begrensning av overtid må gjeninnføres på 10 timer pr. uke og 25 timer pr. 4 uker samt at overtid må avtales med tillitsvalgte.

? De tillitsvalgte skal få tilgang til lister som viser antallet overtidstimer pr. dag, pr. uke og pr. kalenderår for den enkelte arbeidstaker.

? Retten til å stå i stilling ved oppsigelse må ikke uthules.

? Vi krever at paragraf 55k endres slik at inn/utleie fordrer avtale med tillitsvalgte. Vikarbyråene må begrense sin utleie til arbeidstakere som vikarierer for konkrete personer.

? Paragraf 58A punkt 1. må ikke endres. Det må fortsatt være lovforbud mot prosjekt/midlertidig ansatte i ordinær virksomhet.

? I tillegg er det sentralt å kreve at tillitsvalgte og ansatterepresentanter må ha ekstra beskyttelse mot mobbing og trakassering.

Foran Stortingsvalget i 2005 er det en forutsetning for faglig støtte at partiene vil reversere de negative inngrep som er gjort i Arbeidsmiljøloven. Vi krever at dagens Arbeidsmiljølov beholdes og styrkes.
En samlet fagbevegelse må presse regjeringa til å utsette behandlingen av lovforslaget om arbeidslivslov til etter 2005, slik at disse sakene blir tema i valgkampen.

Fortsett kampen mot sosial dumping
EU-utvidelsen har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Vi har også fått en liberalisering av lover innen arbeidslivet som har ført til større fleksibilitet vedrørende inn- og utleie av arbeidskraft. Arbeidsinnvandring i seg selv kan være positivt med tanke på å avhjelpe akutte situasjoner i visse bransjer. Men mye av dette fører også til sosial dumping. Arbeidsfolk opplever å bli utkonkurrert av utenlandske leiearbeidere som går på lønns- og arbeidsvilkår langt under det som er akseptabelt. Useriøse aktører står ofte bak og utnytter denne arbeidskraften til egen fortjeneste. Sosial dumping fører også til at skatter og avgifter blir helt eller delvis unndratt, noe som fører til økt press på velferdsordningene i det norske samfunnet samt økt arbeidsledighet og generell senking av lønnsnivået.

Heismontørene har vært ute i en 5 måneders arbeidskamp for prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid i Norge. OFS har likeledes streiket i 4 måneder. De har kjempet hele fagbevegelsens kamp for eksistensen av de landsomfattende kollektive tariffavtalene.

Allmenngjøring av tariffavtaler er ett virkemiddel. Et annet veldig effektivt virkemiddel er boikott. Kampen mot sosial dumping fortsetter.

24. januar 2005 varslet statsråd Høybråten at regjeringen vil gripe inn i heiskonflikten med tvungen voldgift. Dette er også et klart brudd på ILO`s konvensjon om streikeretten.

Fagbevegelsen kan ikke sitte rolig å se på at lønns- og arbeidsforhold i dette landet blir undergravd. Vi vil derfor ta initiativ til og støtte kampanjer for en ny kurs mot den sittende høyredominerte regjeringen fram til Stortingsvalget 2005.

Hovedoppgjøret i 2006 må bli et oppgjør hvor fagbevegelsen fremmer kampen mot sosial dumping på bred front innen mange tariffområder.

Følgende krav er viktige:

? Partene må prinsipielt ta avstand fra sosial dumping og erklære at allmenngjøring av tariffavtalen er et egnet virkemiddel mot dette.

? Ved innleie og bortsetting av arbeid må det på forhånd foreligge en avtale mellom bedriften og de tillitsvalgte.

? Innsyn for de tillitsvalgte om lønns- og arbeidsvilkår ved innleie og underentrepriser.

? Heving av minstelønn er et viktig krav i forbindelse med allmenngjøring, siden det gjerne er minstelønna som blir allmenngjort.

Krav til myndighetene:

? Privat arbeidsformidling og vikarbyråenes rolle i arbeidsmarkedet gjennomgås, og det utarbeides regler og autorisasjonsordinger for disse.

? Tilsynsmyndigheter som for eksempel Arbeidstilsynet må få de nødvendige ressurser for å følge opp sine oppgaver på dette området. Blant annet der det blir iverksatt allmenngjøring av tariffavtaler.

? Regelverk og virkemiddel må skjerpes og innrettes mot de som utnytter billig arbeidskraft, og ikke mot de som blir utnyttet.

Nei til mer privatisering i skolen
I november i fjor vedtok høyreflertallet på Stortinget den nye Friskoleloven. Loven tillater utstrakt drift av private skoler, og gjør det mye lettere å starte slike. Når en privat skole opprettes, trekkes det penger fra fylket som overføres til privatskolen.
Med en gang loven ble vedtatt, søkte Sonans AS, John Bauer AS og Akademiet AS om å få drive 1300 allmennplasser i Trondheim sentrum. I Telemark har John Bauer, Sonans, Noroff, Treider og Folkeuniversitetet søkt om å få starte inntil 2000 plasser. Disse søknadene ble holdt unna offentligheten inntil nylig. De som skal behandle søknadene er Kristin Clemets Utdanningsdepartement og Utdanningsdirektoratet. Fristen for behandling av søknadene er satt til 15. mars.

Det er søkt om tillatelse om å drive tre privatskoler i Trondheim sentrum. 1300 plasser, alle på allmennfag. I hele Trondheim går det i dag 2100 allmennelever. I Telemark er det i all hovedsak media og kommunikasjon, IKT og allmennfag som privatskolene søker om. Det er i dag ca. 5000 elever i videregående opplæring i Telemark.
Dette er bare eksempel - det ligger p.t. 240 søknader på å få starte skoler etter friskolelova i direktoratet, og de samme utdanningsentreprenørene har levert søknader i mange byer og tettsteder i Norge.

Vi frykter at søknadene blir godkjent. Det betyr at vi allerede fra høsten kan ha enormt mange flere privatskoleplasser i landet.
Allmennfag er billigst å drive. Fylkene vil derfor miste en rekke av de billigste elevplassene til private aktører, samtidig som fylkene alene må håndtere alle de mest kostbare linjene som yrkesfag og musikk, dans, drama.
Fylkene vil bli tappet for millioner av kroner dersom disse privatskolene opprettes. I Sør- Trøndelag er det snakk om 50 mill., i Telemark 80 mill.

Dette dreier seg ikke om enkeltskoler eller linjer. Det dreier seg om framtida til den offentlige skolen.

Dersom Kristin Clemet godkjenner disse søknadene, vil det bety:

? Et fratrekk på 85 - 100 000 pr. elev fra fylkeskommunens budsjetter

? At folket betaler for at det innføres klasseskiller i skolen.

? At samfunnet mister styringa med videregående opplæring, og at vi utdanner ungdom til arbeidsledighet.

? Nedleggelse av sentrumsskoler. Siden allmennplasser er de billigste, vil fylkene sitte igjen med de dyreste tilbudene uten mulighet for å samkjøre med allmennfag. Resultatet blir omfattende nedlegging.

? Musikk, dans, drama, samt idrettsfag og formgivingsfag vil etter all sannsynlighet bygges ned og sentraliseres.

? Rasering av distriktstilbudet. Distriktsskoler vil miste populære tilbud og noen vil bli lagt ned.

Trondheimskonferansen som har samlet 420 tillitsvalgte fra hele landet krever at Clemet, Utdanningsdirektoratet og Utdanningsdepartementet avviser søknadene om ytterligere etablering av private skoler.

Regjeringen Bondeviks flyktning- og innvandringspolitikk

Bondevik II-regjeringen har på kort tid foretatt sterk innstramming av flyktningpolitikken og iverksatt flere drastiske tiltak.
Den har strammet inn og skjerpet regelverket mer enn noen tidligere regjering.

? FN-kvoten for overføringsflyktninger er sterkt redusert.

? Flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse har fått begrenset mulighet til familiegjenforening fordi kravene til forsørgelsesevne er skjerpet.

? Asylsøkere underlegges en 48-timers prosedyre for å utrede om deres sak er verdig videre behandling eller ikke. Dette medfører at de ikke får mulighet for verken å spise eller hvile, eller tid til å få veiledning eller samtale med advokat. En slik saksbehandling er politisk, juridisk og moralsk en undergraving av asylsøkeres rettssikkerhet.

? Ureturnerbare asylsøkere blir behandlet i strid med menneskerettighetene. Asylsøkere med avslag på oppholdstillatelse og som ikke kan eller våger å returnere blir, i verdens rikeste land, nektet mat og husly.

? Deltagelse fra legfolk og asylsøkerens mulighet til å møte for Utlendingsnemnda (UNE) var bakgrunnen for opprettelsen av nemnda. Nemndmedlemmene deltar imidlertid bare i 5 % av sakene, og bare 9 % av asylsøkerne får mulighet til å møte. Det er grunn til å stille spørsmål ved nemndas rolle og funksjon. UNEs rolle som klageinstans er en vikarierende måte å legitimere en restriktiv implementering av asylpolitikk.

? Vi har aldri hatt en statsråd som har uttalt seg mer lettsindig og respektløst. Hun har hevdet at de lokalsamfunnene som ikke handler i overensstemmelse med Regjeringens politikk, vil ende som ”Somalias største by”.

Vi har aldri hatt en regjering som har brutt så mange av FNs anbefalinger eller fattet så mange vedtak i strid med våre forpliktelser under FNs Flyktningkonvensjon.

Det er fullt mulig for Norge å ha en asylpolitikk som er i tråd med internasjonale avtaler og i tråd med en Norsk internasjonal solidaritet.

Trondheimskonferansen 2005 mener at Norge ikke kan være bekjent av å bruke virkemidler som går på bekostning av liv, helse og menneskeverdet til mennesker som kommer hit fordi de trenger beskyttelse.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering